Sverige
Tidligere prorektor i retten, anklaget for forskningsfusk
Først ble hun funnet skyldig i uredelighet. Beslutningen ble omgjort, men nå går saken videre i det svenske rettsvesenet.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Grov uaktsomhet. Det var dommen den svenske Nämnden för prövning av oredlighet i forskning (Npof) felte over Karin Dahlman-Wright for ett år siden.
Siden da har saken vært gjennom Förvaltningsretten, første instans av de svenske forvaltningsdomstolene. Nå går saken videre til andre instans, Kammerrätten.
Dahlman-Wright er ingen hvem som helst. Hun ble prorektor ved Karolinska Institutet i 2016, etter at de ble rystet av forskningsskandalen rundt kirurgen Paolo Macchiarini, en skandale som førte til at rektor Anders Hamsten gikk av i 2016. Dahlman-Wright gikk inn som fungerende rektor før hun i 2017 overrakte rektorkjedet til Ole Petter Ottersen. Deretter fortsatte hun som prorektor under Ottersen.
Ble mistenkt og gransket
Sommeren 2018 ble hun anmeldt, mistenkt for forskningsfusk. Mistankene dreide seg om bildemanipulasjon i ti vitenskapelige artikler. For tre av dem hadde foreldelsesfristen gått ut, det var derfor bare sju artikler som ble gransket.
Ledelsen ved Karolinska Institutet sendte anklagene til Rådet för utredning om misstenkt oredlighet ved Gøteborgs Universitet. Etter en uttalelse derifra, som konkluderte med uredelighet i ett tilfelle, gikk Dahlman-Wright av som prorektor. Saken ble sendt videre til Npof, som konkluderte med at hun hadde gjort seg skyldig i forskningsfusk i fire artikler som var publisert i årene 2013-2016.
I alle disse artiklene slo Npof fast, ifølge Dagens Medicin, at det hadde forekommet feilaktige bilder. De mente det var å betrakte som forfalskinger og at det hadde skjedd gjennom grov uaktsomhet. De skal ifølge Universitetsläraren ha pekt på at hun hadde en sentral posisjon, hadde ledet forskningsgruppene og satt med lang erfaring. De mente derfor at det ikke kunne sees på som «ursäktlig okunnskap eller ett tilfälligt förbiseende».
Npof konkluderte med at det i tre av de sju artiklene ikke var noe som tydet på manipulerte bilder.
Anket beslutningen
Saken stanset ikke der.
Selv avviste den tidligere prorektoren at hun var skyldig i uredelighet, hun skal blant annet ha vist til at forskningsresultatene ikke var falske. Hun klaget dommen fra Npof inn for Förvaltningsrätten.
Retten var uenig med Nämnden för prövning av oredlighet i forskning.
De opphever nemndens beslutning og konkluderer med at ja, artiklene inneholder bilder som strider mot resultatene bildene sies å vise. Så ja, det er forfalskinger i lovens betydning, slår de fast. Men forskeren har ikke gjort seg skyldig i grov uaktsomhet og dermed uredelighet, mener de.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
— Även om utredningen visar att det har varit svårt att se på vilket sätt bilderna varit felaktiga bedömer rätten att forskaren brustit i sitt ansvar vid granskningen av artiklarna. Det som framkommit visar däremot inte att forskaren har varit grovt oaktsam, sier fungerende rådmann Anders Lagerwall i en pressemelding fra domstolen.
Nå går saken videre
Saken stanset heller ikke der.
Npof har nå anket beslutningen inn for Kammerrätten, andre instans i de svenske forvaltningsdomstolene, melder Universitetsläraren.
De peker på at saken får stor oppmerksomhet i svenske universitetskretser ikke bare på grunn av Dahlman-Wrights posisjon. Da hun klaget beslutningen inn for Forvaltningsrätten var det i tråd en ny lov og et nytt system for håndtering av mistanker om uredelighet. Denne gjør det mulig for den som er anklaget å anke en beslutning fra Npof til domstolen.
Etter å først ha vært gjennom det gamle systemet, er saken med andre ord en av de første som er gjennom et nytt system, der det ikke er etablert noen praksis, som Universitetslären påpeker.
Selv har altså Dahlman-Wright, som fortsatt er professor i molekylær endokrinologi ved Karolinska Institutet, avvist anklagene.
— Jag har fått höra från forskarkolleger att jag har haft extrem otur, dels genom att någon började granska all forskning, dels i att det fanns misstag i den forskningen och misstag är något som alla kan begå, vilket inte är samma sak som oredlighet i forskning eller slarv, sa hun i et intervju med Universitetsläraren etter at hun gikk av som prorektor i september 2019.
