Ti av elleve læresteder har vurdert å overvåke studentene

Flere institusjoner har hatt interne henvendelser om overvåking i hjemmemiljø. Eksamener som tidligere var skoleeksamen med eksamensvakter har måttet avholdes hjemme på grunn av pandemirestriksjoner. Nå har Sikt hentet inn informasjon om hvordan institusjonene forholdt seg til overvåking av studentene under hjemmeeksamen.

– Flere institusjoner løftet problemstillingen i det løpende arbeidet med digital eksamen på sektornivå. Det er et uttrykt behov fra en del faglærere og fakulteter for hjelpemidler til å forhindre fusk under hjemmeeksamen, sier seniorrådgiver i Sikt Jon Eliot Strømme til Khrono.

Alle institusjonene ble i tillegg til å svare på undersøkelsen, forespurt å sende sine vedtak rundt overvåkning og eventuelle tiltak de selv opererte med. Strømme understreker at det ikke er opp til Sikt å vurdere hjemmel og forholdsmessighet av forskjellige tiltak. Det er det hver institusjon som står for selv.

– Men det var mulig for Sikt å skaffe noe informasjon som den enkelte institusjon kan bruke som en del av underlaget for sine beslutninger, forklarer Strømme.

GDPR største hinder for vurdering

Av de 11 institusjonene som svarte på Sikts henvendelse, svarte 10 at de har vurdert overvåkning ved eksamen. Den institusjonen som svarte nei ønsket sentrale retningslinjer på området. Undersøkelsen viste at de som hadde vurdert overvåkning mente det ikke fant hjemmel til å overvåke studentene. GDPR og selve prosessen rundt å implementere et slikt system, ble også nevnt som grunner til at institusjonene ikke tok vurderingene videre.

Unntaket var Universitetet i Oslo som svarte at de ikke tillot overvåkning av webkamera. Når Khrono tar kontakt med UiO for å få en oppklaring om hvorvidt de da tillater andre former for overvåkning, svarer direktør Hanna Ekeli at rapporten er «noe misvisende».

– Vi tillater ingen overvåkende kontrolltiltak ved hjemmeeksamen, og vi planlegger heller ikke å vurdere andre tekniske kontrolltiltak. Vi har bedt Sikt oppdatere rapporten, sier hun.

Overvåkning ikke effektivt nok

Ekeli forteller at UiO vurderte problemstillingen rundt overvåkning så tidlig som i 2020. Da vurderte universitetets jurister det som et brudd på personvernregelverket.

– Et slik kontrolltiltak kan også bryte med egenbetalingsforskriften, da det er tvilsomt at vi kan kreve at studenter har webkamera og tilstrekkelig internettstabilitet, sier Ekeli.

Noen institusjoner sier de kan kreve et sveip av rommet med kamera, men også dette er ikke særlig praktisk. Om en skulle overvåket via webkamera kontinuerlig, ville heller ikke dette fungert godt nok for å fange opp fusk, skal vi tro Ekeli.

– Studenter fortsatt vil kunne benytte seg av forbudte hjelpemidler som befinner seg utenfor kameravinkelen. I tillegg er det uklart hvordan videoovervåking skal kunne avdekke/bevise fusk, spesielt hvis det det ikke gjøres opptak, noe som fra et personvernståsted anses som enda mer problematisk.

Enkel vurdering, klar konklusjon

Landets største universitet, NTNU, står ikke på listen over institusjoner som har svart på Sikts henvendelser. Jon Eliot Strømme forteller at de allikevel har fått informasjon fra universitetet rundt problemstillingen.

– NTNU er aktive i det faglige samarbeidet rundt digital eksamen, og har formidlet gjennom det at de hører med til de institusjonene som etter en kort vurdering fant at det ikke er hjemmel for overvåkning av studenter i hjemmemiljø, og at de heller ikke er overbevist om nytten av et slikt tiltak når det gjelder å forhindre fusk.

I forkant av undersøkelsen hadde Sikt et håp om å få grundige analyser rundt problemstillingen. Strømme forteller at de færreste hadde gjort detaljert analyse av lovgrunnlag og hjemler. Dermed ble ikke svarene helt som de hadde håpet på.

– Hos de fleste som tok opp saken, førte en enkel vurdering til en klar konklusjon om at det ikke finnes tilstrekkelig hjemmel for denne type tiltak. De enkle og ganske entydige konklusjonene er allikevel nyttig informasjon, sier Strømme.