åpner opp

Testet droneprosjekt med statsrådsbesøk ringside

Foran statsråd Henrik Asheim og rektor Curt Rice fikk to ingeniørstudenter på OsloMet endelig testa droneprosjektet de skal levere som bacheloroppgave.

OsloMet-student Dennis Larsen viste ivrig fram droneprosjektet, som han og Kristoffer Valderhaug står bak, for statsråd Henrik Asheim.
OsloMet-student Dennis Larsen viste ivrig fram droneprosjektet, som han og Kristoffer Valderhaug står bak, for statsråd Henrik Asheim.
Publisert Oppdatert

Ingeniørstudentene ved Oslomet, Kristoffer Valderhaug og Dennis Larsen, er i sluttfasen på sin bacheloroppgave. De forteller om litt dramatikk da de 12. mars plutselig fikk beskjed om at campus skulle stenge klokken 18.00.

— Jeg rasket sammen alt jeg trodde jeg trengte for å fullføre oppgaven og litt til, forteller Larsen, og legger til med et smil:

Fakta

Revidert nasjonalbudsjett mai 2020

Forslag til revidert nasjonalbudsjett blir presentert tirsdag 12. mai.

Samtidig har statsråd Henrik Asheim i Aftenposten varslet at han kommer tilbake med en annen tiltakspakke for sektoren i mai/juni.

Det er kjent at det kommer 4000 nye studieplasser, 1000 nye studieplasser til fagskoler og 250 stipendiatstillinger i det reviderte budsjettet.

I regjeringens forslag er de 4000 studieplassene fordelt slik:

  • Helse og sosialfag: 1123 plasser
  • Lærerutdanningene: 550 plasser
  • Matematikk, naturvitenskap og teknologi: 1472 plasser
  • Juridisk og økonomisk-administrative fag: 833 plasser
  • Animasjon, utøvende musikk, film og kunst: 22 plasser

Kilde: Kunnskapsdepartementet, Aftenposten

— Jeg har ennå poser stående med ting jeg ikke har fått bruk for.

Glad for å få testa ut prosjektet

Larsen og Valderhaug treffer onsdag Henrik Asheim og rektor ved OsloMet, Curt Rice. Asheim spør studentene hvordan det har vært å ikke kunne være på campus. De to studentene forteller at det ikke bare har vært negativt å være hjemme.

— Men vi var helt avhengig av å slippe til på labben her nå for å teste ut all kodingen og konstruksjonen vi har gjort hjemme. Her er det satt opp kamera og systemer som gjør at vi kan se om vi faktisk har tenkt riktig, og om det vi har laget fungerer slik vi har beskrevet, forteller Valderhaug.

Larsen legger til at i disse månedene har det jo ikke vært så mye annet å drive med, så det har kanskje blitt mer konsentrert jobbing enn hvis han hadde vært på campus.

Både Larsen og Valderhaug understreker at for prosjektet deres var det helt avgjørende å slippe til nå for å bli ferdig i tide. De skal begge søke seg videre på master ved OsloMet. Larsen på kunstig intelligens og robotikk, Valderhaug på robotikk.

Labben de tester dronene på heter Aris, og ble åpnet av rektor Curt Rice for knappe to år siden.

Les også: Åpnet robotifisert lab på OsloMet

Flere årsaker til at campus er viktig

Statsråd Henrik Asheim kan med selvsyn se hva det betyr for de to ingeniørstudentene å være tilbake på labben, og de testmulighetene som finnes der.

— Det er jo en del studenter som har trengt tilgang for å holde progresjonen i studiene sin, og særlig de i sluttfasen, og jeg er veldig glad at vi nå har kunnet gi disse tilgang, sier Asheim.

— Det er jo slik at det vil være positivt for mange flere studenter å få tilgang til campus. Studenter som nødvendigvis ikke trenger tilgang for progresjonens del også, sier Asheim og fortsetter:

— Det å treffe hverandre på campus er viktig for den sosiale delen av det å være student. Og det er en av grunnene til at jeg håper vi kan slippe inn flere etterhvert. Det er imidlertid vanskelig å lage et regnestykke som definerer hvem som trenger å komme tilbake mer enn andre.

Rektor ved OsloMet, Curt Rice trekker også fram betydningen for læringsmiljøet.

— Det sosiale er veldig viktig. Det er ikke bare viktig av medmenneskelige årsaker, men det sosiale påvirker også læringsutbyttet til studentene. Det å kunne sitte sammen og tenke høyt sammen, og det skjer bare ikke på samme måte når vi kun opererer digitalt, sier Rice.

OsloMet-rektor Curt Rice (th) er veldig spent på hvor mange av de 4000 nye studieplassene som statsråd Henrik Asheim har annonsert, universitetet hans får.
OsloMet-rektor Curt Rice (th) er veldig spent på hvor mange av de 4000 nye studieplassene som statsråd Henrik Asheim har annonsert, universitetet hans får.

Lover rask avklaring

I revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram tirsdag, har regjeringen lagt opp til å etablere 4000 nye studieplasser. I regjeringens forslag er de 4000 studieplassene fordelt slik:

  • Helse og sosialfag: om lag 1100 plasser
  • Lærerutdanningene: om lag 550 plasser
  • Matematikk, naturvitenskap og teknologi: om lag 1500 plasser
  • Juridisk og økonomisk-administrative fag: om lag 800 plasser
  • Animasjon, utøvende musikk, film og kunst: om lag 20 plasser

Rektor ved OsloMet, Curt Rice, sa til Khrono tirsdag at han er godt fornøyd med satsingen på utdanning som regjeringen kommer med i forslag til revidert nasjonalbudsjett.

— Disse plassene er jo ikke fordelt på institusjonene ennå, men i forhold til den profilen departementet har lagt opp til med tanke på utdanningsområder, forventer jeg at OsloMet får en god del av disse studieplassene, sa Rice.

— Henrik Asheim, når får universiteter og høgskoler vite hvor mange studieplasser de får?

— Jeg kan ikke gi deg et klokkeslett, men det blir veldig snart. Vi vet at det haster, sier Asheim til Khrono, og legger til:

— Det kommer jo en tiltakspakke 3 i månedsskiftet mai/juni. Her vil det også komme ting til utdanningsområdet, men vi har valgt å ta ut dette med studieplasser og legge det inn i den reviderte runden, nettopp fordi institusjonene trenger mest mulig tid for å kunne forberede seg.

Hva med utveksling?

Et annet tema som, i tillegg til åpne eller lukkede campus, har skapt litt diskusjon og frustrasjon, er spørsmål om utveksling og om institusjonene skal tilrettelegge for dette fra høsten av eller ikke. Og som det i så fall skal begrenses til Europa, eller skal man kutte utvekslingen helt.

— Utfordringer med utveksling har skapt litt debatt, hva tenker du om de ulike grepene til ulike universiteter og høgskoler her?

— Jeg må først av alt understreke at det er institusjonene og deres ledelse som må ta avgjørelsen på dette. Det er de som har ansvaret for sine studenter, så det kan og skal jeg ikke blande meg oppe i.

— Hva mener du egentlig om dette? Skal de eller skal de ikke legge til rette for utveksling?

— Jeg har hatt mye dialog med rektorene om dette også. Og det er helt riktig og viktig at det er institusjonene selv og deres ledelse som har ansvaret for dette, og det er de som må ta beslutningen.

— Jeg forstår veldig godt når rektorer sier til meg at «jeg har ansvaret for disse studentene som vi eventuelt sender til et annet land. Det kan komme en smittetopp, jeg tør ikke ta den sjansen», og det skjønner jeg veldig godt.

— Det jeg har ønsket meg er en så lik holdning til dette som mulig. Det vi nå ser er en ulikhet, også med tanke på utvalgte land, og det tror jeg kan skape en frustrasjon for mange studenter, men det er ingen tvil om at det er institusjonene som bestemmer, understreker Asheim.