Reseptarstudenter. Foto: Janne Veirud/HiOA
Reseptarstudenter. Foto: Janne Veirud/HiOA

Der publisering gir økonomisk uttelling

Instituttleder på Institutt for farmasi og bioingeniørfag skriver om hvordan de der bruker forskningsinsentiver i en strategisk tildeling.

På Institutt for farmasi og bioingeniørfag, Fakultet for Helsefag (HF), har vi tradisjon for å dele ut publiseringsbaserte insentivmidler til forskere på instituttet. Dette gjøres med bakgrunn i de utfordringene forskning og utdanning ved instituttet har. Tildeling av FoU tid på instituttet følger fakultet for Helsefag (HF) sin standard retningslinjer. Instituttet fremstår som en naturvitenskapelig laboratoriebasert «øy» på fakultetet. Dette har direkte konsekvenser for de menneskelige og økonomiske ressurser som er nødvendige for å drive utdanning og forskning med god kvalitet på instituttets utdanninger. Det er utfordrende å få synliggjort dette i diskusjoner om økonomi og fordeling av rammer.

Ved instituttet er det tre utdanninger; bachelor i farmasi, bachelor i bioingeniørfag og master i biomedisin. Profesjonsutøvere som utdannes fra våre bachelorstudier skal bla håndtere, kvalitetssikre og kontrollere prøveresultater på sykehus som hjelp til diagnostikk, forebygging og behandling av sykdommer (bioingeniører) eller de skal bidra til sikker legemiddeldistribusjon, til riktig legemiddelbruk, og kvalitetssikre reseptforskrivning fra leger (farmasøyter). Utdanningene dreier seg om «liv og død», og dette preger kvalitetstenkningen på utdanningene, og ikke minst kvalitetskrav vi stiller til våre kandidater etter fullført studie. Det er et godt arbeidsmarked med stort behov for våre kandidater nå, og i årene som kommer. Vi har hatt en jevn og god økning i antall søkere til studiene de seneste årene. Det er gjort flere tiltak mot frafall, som for eksempel en mentorordning første året, og flere studenter gjennomfører nå studiene enn tidligere.

Vår store utfordring er å oppnå forståelse for hva det koster å drive laboratoriebaserte utdanninger, og forskning knyttet til disse, i forhold til tildelte økonomiske rammer. Kostnader knytter seg blant annet til veiledningsressurser, lab-ingeniører, forberedelse til laboratorieundervisning som kan kreve mer tid enn annen undervisning, utstyr som må kjøpes inn og vedlikeholdes, og utgifter til reagenser, kjemikalier, frakkevask, plast- og glassutstyr mm. Laboratorier krever også støttefunksjoner som vaskerom, vannrenseanlegg, frysere og kjøleskap, og diverse lagringsrom til kjemikalier, glass og plastutstyr osv. I tillegg skal alt av innkjøpte kjemikalier og reagenser registreres (eco-online) og kjemikalier skal destrueres etter kurs. Det går mye tid bare til bestilling av alt som trengs for å drive utdanning og forskning hos oss. Det er ressurskrevende logistikk og HMS knyttet til laboratorieundervisning. Det kan også være utfordrende å ha gode arbeidsforhold på laboratoriene i p50, i et bygg av eldre dato og som ikke alltid er like optimalt med hensyn til lys, luft og plass. Dette påvirker også logistikk og ressursbruk.

Mye av forskningen på instituttet av eksperimentell art er utstyrskrevende og krever mye av de samme laboratoriefasilitetene som utdanningene. Dette igjen krever både kjemikalier og reagenser, og alt annet som er nevnt ovenfor relatert til drift av utdanningene. Eksperimentell forskning er også ofte ganske tidkrevende. Uten forskningsmidler til forskere vil det derfor være små muligheter for å drive forskning ved instituttet slik at vi kan oppfylle fakultetets og høgskolen sin strategi, og at vi kan drive forskningsbasert undervisning og ha forskningsbasert studentinvolvering i for eksempel bachelor- og masteroppgaver. Det brukes mye tid av forskere på instituttet til å søke om forholdsvis små midler på Fakultetet og på Høgskolen.

Utdeling av publiseringsbaserte insentivmidler er viktig fordi kun da kan det drives forskning hos oss, som igjen generer publikasjoner og som gjør at det kan søkes om eksterne midler. Det er ikke store beløp som deles ut, insentivmidler utgjør 1-1,5 % av instituttets totale budsjett, men de danner en viktig basis for forskningen her. Instituttrådet ved farmasi og bioingeniørutdanningen har også vært helt klare på at det skal deles ut forskningsinsentiver til forskerne, og dette er noe jeg som instituttleder støtter strategisk. Avslutningsvis oppfordrer jeg høgskolen sentralt til å prioritere noe strategiske forskningsmidler til laboratoriekrevende forskning, for at den type forskning skal kunne ha like forhold med annen forskning ved Høgskolen.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS