NTNU

Teknisk feil kan ha ført til at forretningssensitiv informasjon ble publisert

NTNU skylder på Sikt, men tar selv sin del av ansvaret, for det de omtaler som en «svært beklagelig» hendelse.

Flyfoto NTNU Gløshaugen
NTNU skriver i et brev til de berørte virksomhetene at de «er kjent med at sammendrag på oppgaver i noen tilfeller kan inneholde forretningssensitiv informasjon, og at en for tidlig publisering av sammendraget kan være uheldig.»
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

Sommeren 2022 oppdaget NTNU at sammendraget til 175 bachelor- og masteroppgaver som hadde avtalt utsatt publisering likevel var publisert som følge av en feil i et datasystem.

FAKTA

Båndlegging av oppgaver

  • Båndlegging, eller utsatt publisering, av oppgaver er noe som kan avtales før innlevering gjennom en samarbeidsavtale med en bedrift eller ekstern virksomhet, eller gjennom andre avtaler hvor instituttet er involvert.
  • Vanlige årsaker til båndlegging er at oppgaven er skrevet i samarbeid med en konkurranseutsatt bedrift eller at oppgaven er tenkt benyttet i senere arbeid med tanke på publikasjon eller høyere grad.

Kilde: NTNU

Dette er blant annet oppgaver skrevet i samarbeid med eksterne virksomheter. Totalt er 131 virksomheter berørt, og i et brev til de berørte virksomhetene skriver NTNU at de «er kjent med at sammendrag på oppgaver i noen tilfeller kan inneholde forretningssensitiv informasjon, og at en for tidlig publisering av sammendraget kan være uheldig.»

— Dette er en sak vi beklager sterkt. Vi burde testet systemet bedre, skriver Anniken Løe, avdelingsdirektør for utdanning ved NTNU i en e-post til Khrono.

Hun påpeker at feilen ligger hos leverandøren av systemet, sektorens tjenesteleverandør Sikt. De har ifølge Løe beklaget hendelsen.

— NTNU har uavhengig av dette et selvstendig ansvar for å ivareta tilliten til våre samarbeidspartnere, og å kvalitetskontrollere og teste systemer vi bruker, skriver Løe.

Feilpublisering for andre gang på få år

Dette er ikke første gang NTNU ved en feil publiserer stoff som ikke var ment for publisering. I 2020 ble 481 båndlagte oppgaver lagt åpent ut.

— Har dere egentlig kontroll?

— Det ble gjort et arbeid for å forhindre publisering av hele oppgaver slik det skjedde i 2020, og i det arbeidet kan en vel si at det ikke ble gjort nok for å verne også de båndlagte sammendragene. Noe av det viktigste vi gjør er å sørge for at systemene fungerer sømløst og gjør den jobben vi vil at de skal gjøre. I dette tilfellet har vi ikke vært gode nok i testfasen, og det har fått den følgen vi har beskrevet. Det beklager vi sterkt.

I Sikt omtaler de hendelsen som «veldig kjedelig, særlig for NTNU».

— Den ulempen som er påført institusjonen og de berørte virksomhetene er veldig beklagelig, og det er en sak vi er lei oss for, sier Vegard Moen til Khrono.

Han er produktområdeleder for undervisningstjenester i Sikt. Moen forteller at de slo av den automatiske publiseringen av båndlagte sammendrag i 2021, men at de et halvt år senere, sommeren 2022, fikk beskjed fra NTNU om at noen sammendrag likevel var publisert. Feilen skal nå være rettet, men den automatiske publiseringen av sammendrag er fortsatt ikke slått på igjen.

— Vi er nødt til å være helt sikre på at det fungerer før vi slår det på igjen, sier Moen.

Direktør Løe ved NTNU skriver at det nå er gjort en betydelig manuell jobb med å gå gjennom alle avtalene som er inngått om båndlegging, samtidig som det er gjort grep for å minimere risikoen for at dette skal kunne skje igjen.

Peker på omdømmehensyn

Universitetet har «gjort seg tilgjengelige» for bedriftene som er berørt av feilen, men har så langt ikke fått noen tilbakemeldinger fra dem. Når det gjelder hva slags informasjon det er som kan ligge i sammendragene, og hvilke konsekvenser feilen kan få, svarer Løe at det er vanskelig å si noe om «all den tid vi ikke kan si med sikkerhet hva slags informasjon som er publisert.»

I et internt notat skriver universitetet at de både «for å varsle berørte samarbeidsvirksomheter, og av omdømmehensyn» jobber med å kontakte alle virksomhetene som er rammet.

— Hvordan påvirker dette NTNUs omdømme?

— Det er et hypotetisk spørsmål. Det er vanskelig å ha noen formening om dette all den tid vi ikke kan si med sikkerhet hva slags informasjon som er publisert. Et godt omdømme er selvsagt viktig for NTNU.

I brevet som er sendt ut til de aktuelle virksomhetene skriver NTNU de anser feilpubliseringen som «en alvorlig og sterkt uønsket hendelse», samt at de er avhengige av at samarbeidspartnerene har tillit til universitetet.

— Kan bedriftene ha tillit til NTNU?

— Bedrifter, studenter og ansatte ved NTNU skal til enhver tid være trygge på at informasjon som ikke skal deles heller ikke blir det. Når det likevel nå har skjedd er det som sagt svært beklagelig.

Ifølge Moen i Sikt brukte Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU de samme systemene som NTNU, men de har ikke fått noen tilbakemelding om at det har blitt publisert båndlagte sammendrag ved de institusjonene.

— Samtidig kan vi aldri være helt sikre, selv om vi ikke har hørt noe, sier han.

Universitetet i Agder bekrefter overfor Khrono at de ikke er berørt av feilen. De tre øvrige universitetene har så langt ikke svart på om de er berørte.

ntnu anniken løe uis usn vegard moen nyheter uia sikt
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS