Systemet rundt forlengelse av stipendiatkontrakter er basert på mistillit

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitetene må slutte å se på sine ansatte med mistillit. Regjeringen må komme på banen for å sikre norsk forskning i en vanskelig tid. Kontraktene for stipendiater påvirket av Covid-19-pandemien må forlenges uten et uverdig kontroll- og byråkratiregime.

Khrono har den siste tiden tatt opp utfordringene som stipendiatene står overfor med at mange ikke får forlenget sine kontrakter i en tid hvor mye er satt på vent grunnet en global pandemi.

Stipendiater ved UiO som vi i NTL Ung har snakket med, opplever det som vanskelig å få godkjent forlengelser av stipendiatperioden. Opplevelsen mange stipendiater sitter igjen med, er også en grunnleggende mistillit fra universitetet, om at under pandemien så har ikke stipendiatene brukt tiden godt nok.

les også:

Slik er lønna til over 10.000 ansatte

Selve søknadsprosessen oppleves som kronglete og omfattende, med korte frister. Det stilles urimelige strenge krav overfor søkerne, som at man bare tar i betraktning perioden UiO var helt stengt. Men en delvis nedstengning har påvirket mange.

Mange på de tekniske fakultetene trenger å være fysisk til stede på lab for å få gjort jobben sin. Mange er også avhengig av utstyr i utlandet som man ikke har mulighet til å dra til, grunnet reiserestriksjonene. I tillegg har en del stipendiater fått mer undervisning til høsten og sommeren som de må gjennomføre. Mange er nå bakpå, og opplever at det er mer stressende å fullføre graden sin.

Min kone fullfører sin doktorgrad denne sommeren. En konsekvens av pandemien er at hun ikke vil ta ferie med våre tre barn, slik at hun kan bli ferdig i tide. For andre er det verre, og de vil ha perioder uten lønn på grunn av covid-19.

Opplevelsen mange sitter igjen med er at søknadsystemet er veldig byråkratisk og basert på kontroll. Det gjenspeiler en grunnleggende mistillit fra ledelsen overfor de ansatte. Når de ansatte sier at de ikke får gjort den nødvendige forskningen de trenger å gjøre fordi campus, arbeidsplassen og hele verden er stengt ned, bør det være en smal sak for universitetsledelsen å forlenge kontraktene.

Et annet aspekt er at det er stor forskjell på økonomien til fakultetene, og avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttene til regjeringa har påvirket dem i stor grad. Noen fakulteter har de kutta med opptil 10 prosent på ett år. Da må de spare inn, og forlengelser av kontrakter vil da ikke være mulig.

Nå har regjeringa og Henrik Asheim (H) kommet med ekstra midler via forskningsrådet. Det er bra at de endelig tar situasjonen på alvor. Likevel er det også provoserende da de legger opp til mer forskjellsbehandling og urettferdighet mellom stipendiatene.

Noen fagfelt har mange eksternt finansierte, mens andre har mange intern finansierte. De som tilfeldigvis er i sistnevnte gruppe vil da ikke få forlengelse grunnet den allerede dårlige økonomien til universitetene, som regjeringen har skapt med flate ostehøvelkutt de siste årene.

Vi må sikre god norsk forskning fremover og da må stipendiatene oppleve en viss form for stabilitet. Vi ber derfor om at regjeringen gir universitetene økte bevilgninger, og at universitetsledelsen har tillit til at stipendiatene faktisk gjør jobben sin.