Sykt mye stryk: — Dette handler overhodet ikke om studentenes ferdigheter

Er eksamensformen problemet? Er det undervisningen? Er studentene udugelige?

I alle fall ikke det siste, mener Cathrine Krøger, selv sykepleier og kjent for sine skarpe og kritiske blikk på egen profesjon.

— Studentene er ikke dummere enn før, tvert imot. Dette er skolenes ansvar, sier hun.

En av fire stryker på ordinær eksamen. Seks av ti stryker på nytt forsøk (kontinuasjonseksamen). I årevis har deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi vært en vond kneik på sykepleierstudiet, tilsynelatende uten bedring i sikte.

— Forunderlig og skandaløst

Krøger utdannet seg til sykepleier i godt voksen alder og var ferdig i 2018. Fra før er hun utdannet idehistoriker, og hun er regnet som en av landets fremste litteraturkritikere.

— Min erfaring fra studiet var at undervisning og eksamen ikke hang sammen. Eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi stod ikke i forhold til det som ble prioritert på studiet. Fokus lå på alt annet enn medisinske kunnskaper, sier hun.

Krøger fnyser av påstander om at studentene er late eller ikke leser nok, og peker på at kravene til å komme inn på studiene er blitt høyere.

— Dette handler overhodet ikke om studentenes ferdigheter. Dette er skolenes ansvar alene.

Sykepleiestudier

Toppkarakter til 3 av 1252

I dag arbeider Krøger på somatisk avdeling på Ullevål universitetssykehus, der hun daglig opplever behovet for kunnskapene fra nettopp den strykplagete delen av sykepleierstudiet.

— Anatomi, fysiologi og biokjemi er vanskelig. Jeg skjønner ikke at skolene ikke vil hjelpe studentene. Da jeg studerte, var følelsen at man nesten ble motarbeidet. Det er forunderlig og skandaløst at dette ikke blir prioritert, sier hun.

Krøger er ikke alene om å beskrive tilstanden som en skandale.

— Forsøkt 'tiet i hjel'

Førstelektor i sykepleie ved NTNU, Gjøvik, Bente Thyli har flere ganger tatt til orde for strukturelle og pedagogiske endringer i studiet, som kan bidra til å styrke studentenes kunnskap i anatomi, fysiologi og biokjemi.

— Det må tas grep – nå! Problemet blir tilsynelatende forsøkt ‘tiet i hjel’. Det vises lite endringsvilje i utdanningsmiljøene. Det kan virke som sykepleieutdanningen konserverer gamle løsninger på nye utfordringer. Ingen andre universitetsstudier kunne akseptert en slik situasjon. Men i et kvinnedominert profesjonsstudium går det visst an, år etter år. Det er vårt ansvar i utdanningen å ta tak i dette. Man kan ikke plassere ansvaret for den høye strykprosenten på studentene, sier Thyli.

I mange år har strykprosenten på den nasjonale eksamenen ligget på over 20 prosent. Etter en nedgang i 2019 (19,7 prosent), gikk tallene opp igjen i 2021 (i pandemiåret 2020 var det ulike eksamener og sensur).

Samtidig er det stor variasjon mellom lærestedene. I 2021 varierte strykprosenten på den ordinære eksamenen i anatomi, fysiologi og biokjemi fra godt over 50 prosent til under 10.

På nasjonal kontinuasjonseksamen i april fikk 8 av 10 studenter stryk eller dårligste ståkarakter. Bare 3 av 1252 fikk beste karakter.

— Kryssild av eksamener

Krøger mener mye av forklaringen på dagens problemer kan spores tilbake til profesjonskamp på sekstitallet, da sykepleierne kjempet for å etablere fagfeltet som «noe annet enn bare hjelpere til medisinerne».

— Jeg har alltid hatt respekt for denne profesjonskampen. Mye ble tatt inn i faget, blant annet fra samfunnsvitenskapene. Så mye, at det etter hvert har gått på bekostning av medisinen, av det som handler om hvordan kroppen fungerer, sier Krøger.

Thyli mener hovedforklaringen på de høye stryktallene først og fremst er at studentene får for kort tid fram til nasjonal deleksamen på å lære det viktige faget.

— Dét er resultatene fra de siste års eksamener et tydelig bevis på, ikke kun i pandemiårene, men i en årrekke tilbake. Modernisering og større variasjon i undervisningsmetoder er mangelvare. Samtidig er det enkelte steder, blant annet ved NTNU, blitt innført obligatorisk ex.phil. i profesjonsutdanningene. Den eksamenen kommer også i starten av studiet, parallelt med nasjonal eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleiestudenter. Studentene blir stående i en kryssild av eksamener få måneder etter at de starter studiet, sier hun.

Thyli er ikke enig med Krøger i at mangelen på medisinsk faglig innhold er kjernen i problemet.

— Det medisinsk-faglige har vi. Dette dreier seg om å få til en kunnskapsbasert organisering av studiet og endring i læringsformer for å skape gode læringsbetingelser i en profesjonsutdanning sammensatt av kunnskap fra ulike vitenskapsområder, sier Thyli.

Alvorlige konsekvenser

— Ganske enkle grep i organiseringen av spesielt det første studieåret, og satsing på modernisering av undervisningsopplegget kan potensielt ha stor effekt for å komme ned på en akseptabel strykprosent, sier Thyli.

Førstelektoren peker på at konsekvensene er alvorlige – for faget, profesjonen, og for samfunnets behov for flere sykepleiere. Men saken har også en menneskelig side.

— Hva med alle de fortvilte studentene som blir forsinket i utdanningen sin? Uten bestått eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi mister de normert studieprogresjon. Dette har store personlige og økonomiske konsekvenser for unge menneskers liv.

Se nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi HER.