nord universitet, levanger

Sykepleiestudentene i Levanger best i landet

Mens alle andre gjorde det dårligere på eksamen, går studentene i sykepleie ved Nord universitet i Levanger mot strømmen: Strykprosenten gikk ned og snittkarakteren opp.

Førsteamanuensis Lars Berton Elnan Garnvik (t.h.) ved fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet. Her sammen med studentene Christoffer Voldseth og Frida Forr.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Christoffer Voldseth er førsteårs sykepleiestudent og studenttillitsvalgt ved sykepleierutdanningen ved Nord universitet, campus Levanger.

— Den beryktede anatomi-, fysiologi- og biokjemieksamenen som vi førsteårsstudenter hadde før jul, skapte overskrifter. Studentene opplevde den som urettferdig vanskelig, vi fikk snau tid og den hadde over 100 ekstra spørsmål, starter Voldseth.

Fakta

Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi

Nokut arrangerer på oppdrag for Kunnskapsdepartementet nasjonal deleksamen i faget anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleiestudenter i første semester.

Faget har vært preget av høye stryktall og lavt karaktersnitt.

Årets eksamen ble digital hjemmeeksamen, og kun lokal sensur.

Khrono har hentet inn tall fra de 12 institusjonene, 10 offentlige og 2 private, som tilbyr sykepleieutdanning i Norge.

  • UiT Norges arktiske universitet. 300 studenter, 33 prosent stryk, opp 6,7 prosentpoeng.
  • OsloMet. Har to studiesteder. Kjeller: snittkarakter D, strykprosent 46 prosent, Opp 17,8 prosentpoeng. Pilestredet: snittkarakter D, strykprosent 31 prosent. Opp 13 prosentpoeng sammenlignet med fjoråret.
  • Høgskulen på Vestlandet. 693 studenter, 29 prosent stryk, opp 10 prosentpoeng.
  • NTNU (Ålesund, Trondheim og Gjøvik.) Totalt 582 oppmøtte, og 21 prosent stryk. Store forskjeller: Gjøvik: 32 prosent stryk, Ålesund 29 prosent. Trondheim 8 prosent. Sammenlignet med i fjor, samlet sett, opp 3,2 prosentpoeng på stryk.
  • Nord universitet. 445 møtte til eksamen. Strykprosent på 21 prosent, 3 prosentpoeng vekst fra fjoråret.
  • Universitetet i Stavanger. 24 prosent stryk. 289 møtte til eksamen. Opp 3,4 prosentpoeng.
  • VID vitenskaplige høgskole. 23 prosent stryk, Oppmøtte 547 studenter. Strykprosent opp 8,3 prosentpoeng.
  • Universitetet i Agder. 332 studenter møtte til eksamen. Strykprosent er 22,5 prosent. 10,5 prosentpoeng høyere enn i fjor.
  • Høgskolen i Østfold. 19 prosent stryk av 223 studenter. Som i fjor.
  • Lovisenberg diakonale høgskole. 261 oppmøtte. 12 prosent stryk. 2,4 prosentpeng mer enn i fjor.
  • Høgskolen i Molde. 147 studenter avla eksamen. Strykprosent på 32,7 prosent. En dobling sammenlignet med fjoråret på 15,9 prosent.

Kilde: Institusjonene selv. Lista blir oppdatert når Khrono får flere svar

Resultatene fra denne eksamen ble klare denne uka. Strykprosenten har i snitt økt med over 6 prosentpoeng, og mange steder med over 10 prosentpoeng. Ved flere utdanninger strøk 1 av 3 studenter.

— Men vi studentene på Levanger har klart å bedre snittkarakteren fra i fjor, vi har mindre stryk, og jeg mener det ikke er tilfeldig, sier Voldseth til Khrono.

Tallene fra Levanger viser at 15,9 prosent av studentene strøk i fjor. I år sank dette til 12,1 prosent. Også snittkarakteren for studentene ble bedre, og andelen med karakter A og B økte. Stikk i strid med trenden overalt ellers i landet.

Han fortsetter:

— Vår lærer i faget, Lars Berton Elnan Garnvik, kastet alle kjedelige powerpointer og forelesninger ut av vinduet, og prøvde ut en ny undervisningsform.

Teambasert læring

Voldseth forteller at det handler om teambasert læring. De 140 studentene ble delt inn i små grupper. Hver uke jobbet de med en modul, og studentene ble utfordret til å ha nye lagledere hver uke.

Laglederne på sin side skulle presentere resultatene for gruppen i et digitalt plenum med alle til stede.

— Vi konkurrerte i et ukentlig mesterskap om å tjene inn poeng til laget vårt. Alt for den store premien å få en kopp med navnet sitt på. Dette var nok motivasjon til at studentene studerte selv og stilte opp på zoom-mesterskap klare for å sanke inn poeng til laget sitt, forteller Voldseth.

— Gjøre tiltak i en tøff tid

Lars Berton Elnan Garnvik er læreren som ga dette karakterløftet for studentene i Levanger.

— Det er første gang jeg har tatt i bruk teambasert læring, forteller Garnvik. Egentlig var planen hans å bruke metoden under fysisk undervisning, men så kom koronabølge nummer to og undervisningen ble igjen heldigital.

— Det har vist seg at metoden har fungert vel så bra i digital form. Så bra at jeg vurderer å fortsette med et digitalt opplegg, korona eller ikke, forteller Garnvik.

Han tror mye av suksessforklaringen ligger i at dette er en studentaktiv læringsmetode der studentene selv er aktive og motiveres både individuelt, men også i grupper.

Lars Berton Elnan Garnvik.

Garnvik legger vekt på at han ser at studentene hans har det tøft under koronaen og at mange kjenner på ensomhet i studiehverdagen, og gjennom det sliter med studiemotivasjon.

— Jeg tror det at vi møttes i et digitalt fellesskap og jobbet aktivt i grupper ble et lyspunkt i hverdagen. Etter at vi hadde gjennomført den første modulen med teambasert læring og studentene skjønte hva dette dreide seg om, skjedde det noe. Jeg merket at studentene ble skikkelig påskrudd og at de forberedte seg mer og mer og jobbet hardt for best mulige resultater, forteller Garnvik.

Han trekker også fram at resultatene har kommet fordi studentene har lagt ned innsatsen fra dag én i semesteret.

Konkurranse og humor

Garnvik forteller at han etablerte et konkurransesystem der de fem beste lagene hver uke ble kåret, samtidig skulle man kåre beste lag etter at alle 14 moduler var gjennomført.

— Vinnerne av det vi uhøytidelig kalte «TBL-mesterskapet» fikk sin egen kopp, og den ære at jeg som underviser bruker koppen i inneværende år mens de er mestre, før den da havner for evig tid på «Shelf of Fame».

Christoffer Voldseth er førsteårs sykepleiestudent og studenttillitsvalgt ved sykepleierutdanningen ved Nord universitet, campus Levanger.

Han bemerker at dette var nok til å trigge et konkurranseinstinkt blant studentene, samtidig som han understreker også at man ikke laget rangert liste over alle.

— Vi kåret ikke tapere. Bare de fem beste av 24 lag som ble presentert hver uke, understreker han, samt altså de fem beste sammenlagt.

Garnvik forteller litt stolt at studentene hans også var flinke til å fordele laglederrollen. Det var frivillig å ta på seg dette, men veldig mange hadde en slik rolle en uke.

— Jeg har også lagt vekt på å synliggjøre meg selv ved at de har sett meg i læringsvideoene. Jeg har også vært bevisst på å bruke humor. Stoffet er tungt og teoretisk og det krever hardt arbeid å bli flink, men jeg tror det har vært bra at jeg også har løst opp med humor, sier Garnvik.

Powered by Labrador CMS