Sykepleierstudent ved Kjeller: Ta et valg, slik at fremtidige studenter også kan få ta et valg
Lokalisering. Etter å endelig ha tatt et valg om å søke meg til høyere utdanning, for så å ta det vanskelige valget om hvilken studieretning jeg skulle gå, er jeg faktisk utrolig glad for at jeg hadde mulighet til å velge hvor jeg skulle studere også, skriver Thea Dahlgren.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I lys av diskusjonen rundt samlokaliseringen av Campus Kjeller til Pilestredet ønsker jeg som nåværende Kjeller-student, å ytre noen tanker, satt litt på spissen.
Som kun én av i underkant av 200 sykepleiestudenter på kull H18 på Campus Kjeller, forstår jeg at jeg ikke kan prate for alle fremtidige studenter. Men kanskje jeg kan være med å påvirke et fremtidig valg. Både for ledelsen i OsloMet, men også nye studenter. For det er nettopp det dette handler om. Valg.
Etter å endelig ha tatt et valg om å søke meg til høyere utdanning, for så å ta det vanskelige valget om hvilken studieretning jeg skulle gå, er jeg faktisk utrolig glad for at jeg hadde mulighet til å velge hvor jeg skulle studere også. Et sted jeg skal tilbringe store deler av tiden min de neste tre årene av mitt liv. Et sted der jeg skal møte fremtidige arbeidskollegaer og forhåpentligvis en ny venn eller to, eller tre.
Jeg har alltid vært treig. Treig med å få tenner, slutte med smokk og begynne å gå. Treig med å komme i puberteten og treig med å stå opp om morgenen. Treig med å velge utdanning. Etter videregående jobbet jeg sju år i bokbransjen med alt fra salg til grafisk design og bokproduksjon. Men endelig, i en alder av 26 år, tok jeg et valg som skulle forandre livet mitt for alltid. Jeg bestemte meg for å utdanne meg, og etter mye om og men bestemte jeg meg for at det var sykepleier jeg skulle bli. Jeg husker den kvelden jeg satt på samordnaopptak.no og skulle søke studieplass. Med en del alderspoeng og helt OK karakterer fra VGS kunne jeg faktisk velge å søke på de aller fleste skolene som hadde sykepleierutdanning tilgjengelig. Jeg kunne også velge mellom ulike campus innenfor de ulike skolene. Jeg tok et valg.
Det var to grunner som fikk meg til å velge Kjeller som førstevalg. Først og fremst tenkte jeg at det kanskje var flere på min alder som søkte seg dit, fordi yngre studenter kanskje ønsket å etablere seg i Oslo og leve studentlivet der. For det kan jeg godt si meg enig i. Det virker som Pilestredet har et veldig godt studentmiljø med mange gode studenttilbud og jeg kan ikke si at det skjer like mye på Kjeller. Men det var akkurat det jeg ønsket meg. Jeg skulle ha fullt fokus på utdanningen. Den andre grunnen til at jeg valgte Kjeller var beliggenheten. Mye nærmere enn Pilestredet. Jeg kunne sove lenger på morgenen. Så deilig.
Nå er jeg over halvveis i studieløpet og ser flere gode grunner til å velge å beholde Campus Kjeller. Blant annet har de som er avhengig av bil gode parkeringsmuligheter, i motsetning til på Pilestredet. Men velger man kollektivt går bussen hvert tiende minutt. En annen viktig ting er at jeg føler meg sett, noe som er viktig for min motivasjon. Nå er jeg en av 200 sykepleierstudenter, men er veldig i tvil om jeg hadde følt det samme blant 700 studenter. Nå får vi veldig god oppfølging av lærerne i tillegg til at man kan kjenne igjen Kjeller-studentene ute i praksis. Jeg syntes Campus Kjeller skal bestå, og ifølge en uoffisiell meningsmåling på Facebook har jeg hvert fall 59 andre sykepleierstudenter fra kull H18 i ryggen. De tok også et valg.
Nå er det opp til rektor Curt Rice og resten av ledelsen på OsloMet. Ta et valg, slik at fremtidige studenter også kan få ta et valg. Vi bor faktisk i Norge.
PS! Jeg kunne valgt å dra det så langt som å skrive noe sånn som at på 70-tallet tok noen et valg om å bore etter olje og så videre, men valgte å ikke gjøre det denne gangen.
