Mener studentene er for dårlige til å engasjere seg

Studentene som går bachelor i sykepleie på OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) og som har studiested Pilestredet er blant landets minst fornøyde med både studiet som helhet, og med muligheter for medvirkning.

Misnøyen har også økt fra 2016 til 2017, slik Khrono skrev om tidligere denne uka.

• Les også OsloMet: Fra vondt til verre på sykepleie

Jeanett Andersen er leder av studentrådet på Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Hun tror det kan være en kombinasjon av flere ting.

— Når det gjelder medvirkning, så er det lite engasjement mot det lokale studentdemokratiet, det er for eksempel få som stiller til valg i studentrådet. OPm det skyldes dårlig opplysning eller andre ting er ikke godt å si, sier Andersen, og fortsetter:

— Studentene er kanskje litt late. Det er nok et poeng, slik en av studentene sa til Khrono, at mange kommer rett fra videregående, og kanskje forventer samme oppfølging. Men, dette er høyere utdanning, og da er det ingen som holder deg i hånda på samme måte.

Rykter versus egne opplevelser

Andersen mistenker også at nye studenter har fått høre ting fra eldre studenter som har påvirket vurderingen.

— Alle vet at sykepleieutdanningen er tøff, og den har et dårlig rykte på noen områder. Det jeg er redd for, er at studenter har svart på Studiebarometeret basert på hva andre har sagt, og ikke hva de selv mener, sier hun.

Studentlederen mener at få studenter starter på studiet med negative holdninger, men at de kommer basert på hva man opplever - eller hører.

Hun peker også på at det å jobbe som sykepleier ikke nødvendigvis blir lettere.

— Alle som søker på sykepleie vet at det er tøft, men det er enda tøffere i arbeidslivet.

Bekrefter studentinvolvering

Tidligere denne uka sa både instituttleder Unni Hembre og dekan Gro Jamtvedt at de hadde jobbet for å involvere studentene og øke deres medvirkning, for eksempel gjennom studentenes tillitsvalgte, klassens timer og at studentene er representert i alle utvalg og beslutningsorganer.

— Likevel opplever de at de har fått mindre medvirkning. Vi forstår ikke helt at vi får denne tilbakemeldingen, og vi er nødt til å gå inn i dette og prøve å skjønne hva det er et signal på, sier Jamtvedt.

Studentleder Andersen sier studentene er involvert, men at ikke alle er det.

— Det stemmer at studentene er godt representert i forskjellige utvalg, men det er ofte de samme studentene som går igjen, sier Andersen.

Hun bruker valg i studentrådet som et eksempel: av 3.000 studenter var det denne uka 16 som møtte opp.

Praksis kan være årsak

— Jeg synes heller ikke de kan klage på at de får for lite informasjon, de får det både på mail, infoskjermer og forelesninger. I tillegg poster vi en del på Facebook.

— Men når det er så få som engasjerer deg, har dere gjort nok?

— Ja, vi har prøvd å bli enda mer synlige, vi har fått en logo og skaffet en mailkonto som ikke er en studentmail. Vi er også i sosiale medier og snakker med studentene, svarer Andersen, og legger til:

— Vi har jo også studentundervisning, men vi tar gjerne imot innspill på hva vi kan gjøre, sier hun.

Hun tror nok noe av grunnen til at studenter mener de har lite mulighet til medvirkning kan være praksis.

— Noen av studentene har barn, for eksempel, og det kan være vanskelig å rekke å hente i barnehagen hvis du har praksis en time unna.