Hembre: Varsel om trakassering er tatt på alvor
Sykepleie. Leder for sykepleieutdanningen på OsloMet, Unni Hembre, tilbakeviser at varsel om trakassering ikke er tatt på alvor, slik sykepleiestudent Cathrine Krøger sier i et innlegg.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Cathrine Krøger har vært sykepleiestudent ved OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) i to og et halvt år og har ved flere anledninger kommet med sterk kritikk av utdanningen.
Nå skriver hun i et innlegg i Khrono (først publisert i Dagbladet) om en varslersak om en lærer ved utdanningen som trakasserte studenter, blant annet ved å henge ut studenter i påhør av andre.
Varselet endte med at læreren fikk fortsette ufortrødent videre, hevder hun i innlegget.
«Fikk konsekvenser»
En gjennom-gående problematikk er lærernes lemfeldige behandling av studentene, og et maktmisbruk jeg ikke vil nøle med å kalle trakassering.
Cathrine Krøger
Instituttleder Unni Hembre ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid sier at varslet ble tatt på alvor og ble behandlet etter høgskolens konflikt- og varslingsrutiner. Det ble også gjennomført frivillig megling i saken.
— Stemmer det, som Krøger sier, at varslingssaken ikke fikk noen konsekvenser?
— Dette er en personalsak, så verken Krøger eller andre får innsyn i hvilke konsekvenser varslingen fikk, sier hun.
Trakassering fra lærere
I innlegget viser Krøger til en sak på NRK nylig om at sykepleiestudenter opplever å bli seksuelt trakassert av pasienter når de er i praksis.
Hun skriver at hun etter to og et halvt år som sykepleiestudent på HiOA (nå OsloMet) ennå har til gode å høre at dette er noe problem for medstudentene.
«Det er vel flere enn meg som tenker at metoo-kampanjen nå snart bør omfatte andre enn seksuelt ustyrlige menn. På HiOA (OsloMet) er det hvertfall ikke de gamle ensomme pasientene som utgjør den største trakasseringsfaren for unge uerfarne studenter.» Derimot sier hun at hun aldri har opplevd så mye frustrasjon og avmakt som blant studentene på sykepleieutdanningen.
«Det dreier seg om organisatorisk rot, dårlige forelesninger, lemfeldig karaktersetting. En gjennomgående problematikk er likevel lærernes lemfeldige behandling av studentene, og et maktmisbruk jeg ikke vil nøle med å kalle trakassering.»
«Fikk fortsette»
Varslingssaken hun forteller om handler om at en medstudent på Krøgers alder varslet om om en lærer «som ikke nølte med å henge ut studenter i påhør av andre. Som hadde egne regler for karaktersetting, som hun senere gikk tilbake på. Som kom med åpenbare løgner om avtaler som var inngått. Og som bedrev et intenst nettverksarbeid når hun forsto det var en klage på gang, også med private telefoner til engstelige studenter», går det fram av innlegget.
Hun forteller om et tre timer langt møte, der blant andre høgskolens HR-ansvarlige deltok, der læreren satt med syrlig smil og syntes det var leit at studenten hadde «opplevd» situasjonen sånn.
«Deretter fikk studenten munnkurv om hva som skjedde på møtet. Læreren fortsetter nå ufortrødent videre. Min medstudent sier at klagen var en ekstrem belastning, og hun ville aldri gjort det om igjen. Hun stiller seg dermed i rekken av desillusjonerte varslere», skriver Krøger.
En gammel historie
Unni Hembre sier at hun er undrende til at Krøger tar opp denne historien, som er to-tre år gammel.
- Les også: Ny plan skal gi bedre sykepleiere
— Dette er en gammel historie som ble tatt på alvor og er håndtert etter de konflikt- og varslingsrutiner vi har her på OsloMet. I tillegg har partene vært invitert til frivillig megling, som ble gjennomført våren 2016, opplyser hun.
På meglingen deltok studenten med advokat, læreren med tillitsvalgt, studieleder og HR-sjefen, som har kompetanse på megling.
— Meglingen ble utført og vårt inntrykk var at partene synes det var greit, sier Hembre.
Har skjedd endringer
Når det gjelder Krøgers generelle kritikk av kvaliteten på sykepleieutdanningen, sier Hembre at det er gjennomført en rekke tiltak de siste par årene, blant annet når det gjelder studentenes mulighet for medvirkning.
Hun viser også til omdømmeundersøkelsen fra 2017, der studentene på sykepleie gir utdanningen betydelig bedre tilbakemelding enn de to foregående årene. Fortsatt er omdømmet blant egne studenter dårlig, men mindre dårlig enn før, viste undersøkelsen.
— Jeg sier ikke at alt er i orden hos oss nå, men vi har gjort en rekke grep som har hevet kvaliteten, sier hun.
Tema i styret
Kvaliteten på sykepleieutdanningen har vært tema på møtene i høgskolestyret ved flere anledninger, blant annet da HiOAs nye strategi drøftet i mars.
Rektor Curt Rice gjorde det da klart at kvaliteten og omdømmet på de to største utdanningene, sykepleie og lærer, er helt avgjørende for høgskolen som helhet.
— Vi driver landets største lærer og sykepleieutdanninger. Det gir oss mulighet til å påvirke de fagene og den videre utvikling av disse utdanningene. Begge disse utdanningene, eller deler av dem, har utfordringer knyttet til omdømmet, sa han.
— Vi kan ikke la være å ha fokus på disse to områdene. Hele høgskolen lider under omdømmeproblemene som disse to utdanningene har, sa han, blant annet.
I den nye strategien for OsloMet er et av hovedpunktene at universitetet skal bli best på de største utdanningene innen skole og helse.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!