Også vi!

Den massive seksuelle trakasseringen som nå synliggjøres gjennom #metoo bølgen, ryster oss i kropp og sjel. Vi har sett utfordringen komme sterkt til uttrykk i kulturlivet. Det er spesielt urovekkende at omfanget av dette problemet verken har blitt avdekket gjennom ordinær ledelse, personaloppfølging eller gjennom vernelinjer eller varslingtjenester.

Jeg er redd vi har store mørketall også i andre deler av samfunnet, og spesielt i organisasjoner preget av stor asymmetri. Idretten har trolig store mørketall, men vi må nå fokusere på oss selv i akademia. Denne problemstillingen må vi fronte klart og tydelig. Det er snakk om helt sentrale verdier for samfunnet og for akademia. Vi vil starte en kartlegging av trakassering ved UiO. For å bekjempe dette problemet på best mulig måte må vi ha oversikt.

Jeg har frem til nå vært opptatt av at tiltak er viktigere enn kartlegging. Jeg forstår imidlertid at vi må gjøre begge deler. Vi er på UiO i ferd med å etablere en task force som skal jobbe med tiltak som forebygger trakassering. Når jeg hittil har vært skeptisk til å starte en kartlegging av trakassering, er det fordi vi har begrensede ressurser, og fordi jeg mente konkret handling var viktigere enn kartlegging. Jeg ser nå at jeg må revurdere den prioriteringen.

Hvordan vi skal kartlegge trakassering må likevel vurderes nøye. Arbeidet må gjøres på en måte som ivaretar menneskene midt i det hele. Det må skje på en måte som gir oss den informasjonen vi trenger for å handle og vi må selvsagt også tilfredsstille lover og regler. Vi vil tilføre de ressurser som er nødvendig.

De voldsomme og opprørende avsløringene den siste tiden viser klart og tydelig at her må det handling til, men samtidig må vi vite mer.

(Først publisert på bloggent il rektor på Universitetet i Oslo.)