Svak demokrati­forståelse i Nokut

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

I et innlegg i Khrono 2.2 skriver Nokut-direktør Kristin Vinje at "det ikke burde være politikere i Oslo som bestemmer om utdanningsinstitusjoner skal opprette eller legge ned studieprogrammer eller studiesteder. Det burde være opp til institusjonene selv å ta den avgjørelsen, basert på sine egne vurderinger om hva de mener er riktig for seg og regionen de holder til i. Det er institusjonen som har best kjennskap til sine forhold og hva som skal til for at de kan ivareta og videreutvikle kvaliteten i alle sine utdanningsprogrammer."

Debatt ● Kristin Vinje, Nokut

Den faglige vurderingen skal alltid være avgjørende

Her mener jeg Vinje begår både misvisende polemikk og svak demokratiforståelse.

Når det gjelder polemikken kan vi jo begynne med "politikere i Oslo". Selv om Oslo er hovedstaden og der Storting og regjering ligger, regner jeg med Vinje er kjent med at vi har et demokratisk system hvor folkevalgte representanter velges inn fra over hele landet, nettopp fordi det politiske systemet skal kunne ta avgjørelser med betydning for hele landet.Når det gjelder "institusjonene selv" mener Vinje tydeligvis de har bedre kompetanse om "regionen de holder til". Det spørs om f.eks. befolkningen på Helgeland sitter igjen med et inntrykk av at spesielt mange i styret i Nord universitet "holder til" i deres region. Eller for å ta et for meg mer lokalt eksempel: NTNUs styre har i dag ingen representanter som holder til i Gjøvik eller Ålesund. Ingen av de som tar avgjørelser om NTNUs tilbud på de to campusene har altså regionene hvor de ligger som "regionen de holder til". Dersom et slikt styre skulle finne på å legge ned utdanningstilbud av stor regional betydning, ville det vært ytterst problematisk.

Blant "politikerne i Oslo" finner vi derimot 8 innvalgte representanter fra Møre- og Romsdal og 6 fra Oppland. Jeg tillater meg å mene at hvor lokalkunnskapen og den demokratiske legitimiteten til å ta viktige beslutninger for en region ligger, er på et noe annet sted enn det virker som Vinje gjør.

Med en styringsmodell som ligner stadig mer på private bedrifter, hvor gradvis færre og færre har valgte ledere og hvor også færre av styrerepresentantene er demokratisk valgt, har også institusjonene fått en dårligere demokratisk forankring i den fagligheten institusjonene skal representere enn de f.eks. hadde i Universitets- og høgskoleloven av 1995.

Debatt ●Arna Meisfjord

Kanskje Nokut berre er i trassalderen

Når det gjelder demokratiforståelsen virker det altså som om Vinje ikke har tatt inn over seg konsekvensen av det som skjedde med de «frivillige tvangssammenslåingene» i sektoren i 2016. Da tidligere selvstendige enheter ble slått sammen ble makten over den videre eksistensen til campuser og utdanninger som har stor betydning for f.eks. regionalt arbeidsliv, utdannings- og velferdssystem flyttet fra Storting og regjering over til universitetsstyrer som har et betydelig smalere mandat.

Å revurdere klokheten i dette er ikke å innskrenke institusjonenes autonomi i noen meningsfull forstand, det er å vurdere hvorvidt det var riktig å gi dem en autonomi de tradisjonelt aldri har hatt.

Debatt ● Raymond Lillevik

Nokut og Nesna

Å sikre et helhetlig fungerende utdanningssystem her i landet hvor både regionale og nasjonale behov dekkes er et åpenbart politisk ansvar. Dersom beslutninger om dette primært skal tas av små universitetsstyrer som verken har mandat, bakgrunn eller demokratisk legitimitet til å ta denne type nasjonale strategiske beslutninger, da har vi et alvorlig demokratisk utdanningspolitisk problem.

Det er trist at en ledende utdanningsbyråkratisk aktør som Nokuts leder ikke klarer å se et såpass åpenbart poeng. Ekstra merkelig blir det også med tanke på at Vinje er tidligere stortingsrepresentant i Høyre, og var med på å vedta den nevnte fusjonsreformen.