GratisParkering på universiteter og høgskoler

— Svært kritikkverdig og bak­streversk

«Dårlig arealpolitikk, dårlig miljø­politikk og dårlig klima­politikk. Og dårlig bypolitikk og dårlig universitetspolitikk». Slik oppsummerer Ulrik Eriksen at bilene har mye plass ved universiteter og høgskoler. Andre mener det er forskjell på studiesteder i byen og på landet.

For avgift: Det første universitetene bør gjøre, er å ta betalt for parkering, sier Ulrik Eriksen.
For avgift: Det første universitetene bør gjøre, er å ta betalt for parkering, sier Ulrik Eriksen.
Publisert

I dag kunne Khrono fortelle at bilene som kan stå parkert ved universiteter og høgskoler i Norge kan fylle 69 fotballbaner. Nesten tre fjerdedeler av parkeringsplassene er gratis.

Ved Universitetet i Oslo (UiO) kan for eksempel over rundt 1500 ansatte og studenter parkere gratis hver dag — samtidig som T-banene, trikkene og bussene suser forbi på alle kanter av campus.

— Det at universitetet har så mange parkeringsplasser er svært kritikkverdig og bakstreversk. Særlig ved en institusjon som universitetet, som du tenker kan være litt frempå.

Det sier Ulrik Eriksen som i flere år har skrevet om samferdels- og bilpolitikk i blant annet Morgenbladet. Denne høsten ga Eriksen ut boka «Et land på fire hjul – Hvordan bilen erobret Norge», om bilens historie i Norge og hvordan den har påvirket tettsteder og byer.

Universitetet i Oslo har ikke fått med seg de siste års utvikling i areal- og transportpolitikk når de fortsatt tilbyr gratis parkering i Oslo.
Universitetet i Oslo har ikke fått med seg de siste års utvikling i areal- og transportpolitikk når de fortsatt tilbyr gratis parkering i Oslo.

Hans karakteristikker av parkeringspolitikken ved universitetene, og hans eget nabolagsuniversitet UiO spesielt, er harde.

— Denne parkeringspolitikken holder ikke mål i dagens Oslo i det hele tatt. De burde jo underlegge seg litt andre normer enn det som er minstestandarden for en arbeidsplass, sier Eriksen.

Han fortsetter:

— Her har de ikke tenkt seg om, og de har åpenbart ikke klart å ta innover seg hvordan oppfatninger av arealpolitikk, transportpolitikk og bypolitikk har endret seg de siste ti-femten årene. Det er egentlig forbausende at et universitet ikke har fått med seg de tingene.

Dårlig utnyttelse av universitetets areal

Det første UiO bør gjøre, er å få på plass betaling, mener Eriksen.

— Det er helt bak mål at det er gratis å parkere.

For det andre mener han at plassen kunne vært brukt til andre ting. Ifølge Eriksen er området parkeringsplassene ligger på regulert til universitetsformål.

— De bruker altså arealer til parkering som de kunne brukt til bygg. Det er ikke akkurat mangel på behov for areal heller. I stedet bygger de ut hele Gaustadjordet for å få plass til Livsvitenskapsbygget.

Det er ingen gode grunner til å tilby gratis parkeringsplasser, og avgiftsbelegger du dem vil behovet gå ned.

Ulrik Eriksen

UiO ble ifølge Eriksen planlagt med tanke på å ligge utenfor sentrum, etter amerikansk og britisk campus-tankegang, men er i dag en del av Oslo by og med T-bane-ringen, trikk og buss blant Oslos største kollektivknutepunkter. Dermed er ingen grunn for universitetet å tilby gratis parkering, mener Eriksen.

Byuniversitet: Universitetet i Oslo (UiO).
Byuniversitet: Universitetet i Oslo (UiO).

— Så kan man si at 1500 parkeringsplasser er lite for en studentmasse på 30.000, men likevel. Det bør avgiftsbelegges, og så kan man se hva behovet faktisk er. Kanskje finner man ut at området heller kan brukes til andre ting og hyggeligere ting.

Eriksen mener reguleringsplanene for UiOs hovedcampus på Blindern viser mye uutnyttet kapsitet.

— At de i stedet bygger ut nye områder i stedet for å gjøre campus kompakt og samtidig beholder parkeringsarealer, er dårlig arealpolitikk, dårlig miljøpolitikk og dårlig klimapolitikk. Det er dårlig bypolitikk og dårlig universitetspolitikk. Det er ingen gode grunner til å tilby gratis parkeringsplasser, og avgiftsbelegger du dem vil behovet gå ned, slår bilbokforfatteren fast.

UiO: Vil komme endringer — etter pandemien

Rektor ved UiO, Svein Stølen, sier til Khrono at han tar Eriksens karakteristikker til etterretning. Når det gjelder betalingsavgift, vil det komme.

— Vi jobber med en mobilitetsplan. Utkastet vi fikk, tok ikke tilstrekkelig hensyn til ansatte og studenter med spesielle behov; det handler om redusert mobilitet, barnefamilier og lignende. Det jobbes videre for å lage en mobilitetsplan som vi kopler tydelig til personalpolitikken. Avgifter kommer, men i denne koronatiden vil vi ikke forsere arbeidet, sier Stølen.

Stølen og UiO er forelagt sitatene fra Eriksen. Om arealene kan brukes til annet enn parkering, svarer Stølen:

Vi ser på parkeringsarealene i den videre utviklingen av Oslo Science City.

Også universitetsdirektør Arne Benjaminsen viser til den framtidige mobilitetsplanen og at det vil komme tiltak for blant annet sykkelsatsing ved universitetet.

Tror eldre studenter ønsker parkering

Universitetet i Oslo er imidlertid ikke alene om å tilby gratis parkering. Noen universiteter, spredd over større geografisk område, har langt flere gratisplasser.

Universitetet i Sørøst-Norge har 3274 gratisplasser. Nord universitet nesten 1800. Rundt 1500 biler kan parkere gratis ved Høgskolen i Innlandet.

Direktør for infrastruktur ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Gro Bratsberg, forklarer hvorfor universitetet har flest gratis parkeringsplasser:

Vi er lokalisert på mange steder, og også på steder der studentene selv bruker bil for å komme til og fra campus. Vi har ikke et like godt kollektivtilbud alle steder, selv om vi har forsøkt å få holdeplasser og ruter til å tilpasses virksomheten på campus. I tillegg har vi en gjennomsnittsalder på studentene våre som gjør at de har et annerledes reisemønster enn andre steder. Studenter har ofte familie og andre behov, sier Bratsberg til Khrono.

Men hun understreker at de har jobbet for å redusere behovet for bil også ved USN.

— Det er blant annet etablert boliger ved campus som gjør at man kan bo på campus. Det er Studentsamskipnaden som har stått for det, og de er viktige for oss i videreutviklingen av studenttilbudet.

— Har man tenkt på å ta betalt for parkering?

— Det har vært vurdert, men foreløpig har vi valgt å ikke gjøre det. Det har vært med utgangspunkt i at vi ønsker å være en attraktiv institusjon for studenter, og parkeringsmulighet er et av flere kriterier vi tror gjør oss attraktive hos studentene.

Hovedcampus ved Høgskolen i Østfold ligger utenfor Halden. Hovedtransportåren gjennom Østfold er E6, og kollektivdekningen dårlig.
Hovedcampus ved Høgskolen i Østfold ligger utenfor Halden. Hovedtransportåren gjennom Østfold er E6, og kollektivdekningen dårlig.

Upresis sammenligning

Ved Høgskolen i Østfold finnes 1141 parkeringsplasser, nesten alle gratis. Da høgskolen i fjor rapporterte inn antall parkeringsplasser til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku), kommenterte de at tallene for høgskoler utenfor de store byene ikke er sammenlignbare med universiteter og høgskoler som ligger sentrumsnært:

«På dette området vil campus i bysentrum i store byer med gode kollektivløsninger i byen og inn til byen se helt annerledes ut enn campus som ligger utenfor byene støttet av et dårlig kollektivtilbud. En ytterligere utfordring for campus utenfor byene kan være liten tilgang til hybler. Det er også slik at disse institusjonene nok i større grad vil ha studenter som pendler. Det er således store strukturelle forskjeller som gjør sammenligninger på dette området upresise», skrev Høgskolen i Østfold.

Ifølge Høgskolen i Østfold har de liten påvirkning på kollektivtilbudet og kollektivselskapene har heller ikke noe spesifikt oppdrag om å frakte studenter og ansatte til høgskoler og universiteter, slik de har med elever i skolen.

Høgskolen påpekte også at bompenger allerede gjør reisen for pendlende studenter dyr nok, og la til at antall parkeringsplasser er et lite velegnet mål.

«Det er helt sikkert en sammenheng mellom antall parkeringsplasser og antall studenter og ansatte som kjører bil til en campus. Det må likevel stilles spørsmål ved om dette er en god parameter å følge over tid. Hvis færre kjører bil, vil det nok bli mindre kamp om parkeringsplassene, men parkeringsplassene vil fortsatt være der og bli talt med».

Korona ingen unnskyldning?

Ved NTNU, som har nesten 4400 parkeringsplasser, er 75 prosent vanligvis betalingsplasser. Under pandemien har imidlertid universitetet innført gratisparkering igjen.

Det mener Ulrik Eriksen er å kaste bort en mulighet.

Bilbasert transport er dårlig for ethvert universitet, mener Eriksen.

— Hva med mer rurale strøk? Som Universitetet i Sørøst-Norge, der man har flere små campuser, de vil si at «det er sånn vi kan komme oss hit»?

— Ja, sånn er det jo. Men det handler også om arealpolitikk. Der må man planlegge med tanke på hvor man plasserer campus og hvor man plasserer studentboliger. Man må integrere transportplanlegging inn i hvordan høgskole- og universitetsområder skal se ut og hva man skal satse på. Dette har ikke vært problemstillinger fordi det tidligere ikke har vært et problem og man bare kan kjøre bil.

Han mener man også utenfor byene må stille krav til transport.

— Jeg vet jo at dette ofte er resultat at man skal forene interesser, at man vil beholde små studiesteder og ikke sentralisere. Men hvis du skal tviholde på et campusområde som ligger klønete til, så kan du si at da skal vi stille noen krav til å løse transportproblematikken også her, sier Eriksen.

Powered by Labrador CMS