SV vil kutte 4-krav i matte og effektiviseringskutt

(Denne saken er over ett år gammel).

Mens Arbeiderpartiet går ned på meningsmålingene, går SV og Senterpartiet opp. Begge de rødgrønne regjeringskameratene til Jonas Gahr Støre, Senterpartiet og SV, ligger an til å gjøre det bedre enn ved forrige stortingsvalg. Fem dager før årets stortingsvalg er likevel løpet mellom blokkene i norsk politikk veldig jevn.

— Vi går fram, konstaterer partileder Audun Lysbakken i Sosialistisk Venstreparti (SV).

Og han er opptatt av styrkeforholdet i en eventuelt ny rødgrønn regjering:

— Det er ikke lenge siden folk humret over påstanden om at Arbeiderpartiet ikke kunne få flertall uten SV. Nå ser det annerledes ut, og vi er klare for å gi landet ny regjering og ny politikk etter valget, sier han.

Kunnskapsminister Lysbakken?

— Og en statsrådspost i Kunnskapsdepartementet til Lysbakken?

— Det er et prinsipp for oss å snakke om politikk og ikke posisjoner i valgkampen. Men når det er sagt: Det er ingen selvfølge at Arbeiderpartiet skal ha posten som kunnskapsminister, sier han.

Arbeiderpartiets Trond Giske gjorde det klart allerede i april i år i et intervju i Klassekampen at han ønsket å bli kunnskapsminister etter valget.

– For meg er det en prioritet at Arbeiderpartiet får kunnskapsministerposten i en eventuell ny regjering. Ap har bare hatt kunnskapsministeren 18 måneder i løpet av de siste 20 årene. Det er for lite for landets største parti på et så viktig felt, sa Giske, som i dag leder Stortingets utdanningskomité.

Giske var utdanningsminister i Jens Stoltenbergs første regjering, som kun satt i halvannet år, fra 2000 til midten av 2001.

– Det er nok den mest spennende jobben jeg har hatt. Av de tre ministerjobbene jeg har hatt, er det den jeg føler jeg har mest ugjort i. Men det viktigste for meg er at vi ender opp med en kunnskapsminister fra Arbeiderpartiet, sa Giske ifølge avisen.

Selv har partileder Lysbakken en fortid som statsråd. Han var barne-, likestillings- og inkluderingsminister under Jens Stoltenberg fra høsten 2009 til våren 2012. Da trakk han seg som følge av kritikk for ureglementert håndtering av tildeling av penger til Jenteforsvaret som var en undergruppe av Sosialistisk Ungdom, SVs ungdomsorganisasjon.

For mye julegudstjenester og dusjing

Lysbakken minner om SVs tre hovedsatsinger i årets valget: Ulikhet, miljø og utdanning.

— Men høyere utdanning er ikke noe viktig tema i valgkampen?

— Jeg synes det snakkes lite om utdanning i det hele tatt. Vi har hatt for mange tåpelige debatter om julegudstjenester, brunost og dusjing, sier han.

— Men hvordan vil det merkes i høyere utdanning hvis eventuelt SV skulle komme i regjering igjen?

— De viktigste skillelinjene i forhold til dagens regjering går på måten man styrer og finansierer høyere utdanning på. SV vil ha en høyere basisfinansiering av universiteter og høgskoler. Dagens resultatbaserte finansieringsmodell er lite forutsigbar. Dessuten vil vi gjøre noe med den høye andelen midlertidige ansatte i sektoren og bremse markedsrettingen som pågår, sier han, og legger til:

— Det er for dårlige vilkår for den frie og gode forskningen. Og skal høyere utdanning også være en del av et godt arbeidsliv må man få en statsråd inn i Kunnskapsdepartementet som stiller krav om flere fast ansatte og færre midlertidige i høyere utdanning og forskning. Kombinasjonen av usikre tilsettingsvilkår og prestasjonsbaserte tellekanter på individnivå er uheldig og truer den akademiske friheten, sier Lysbakken.

Løft til de nye

— Du sier at du vil endre basisfinansieringen. Vil det si at du skal ta fra «de gamle» universitetene og gi til de yngre?

— Nei, vi ønsker ikke å ribbe de gamle universitetene. Men mange av de nye fortjener et løft, sier Lysbakken, før han legger til:

— SV vil ha et finansieringssystem som tar høyde for ulikheter i institusjonelle forutsetninger, fagsammensetninger og oppgaver.

Kritisk til strukturreformen

Den sittende regjeringen har så langt gjennomført en storstilt strukturreform i høyere utdanning, uten særlig sterke protester.

Les også: En stor og stille reform

— Vi har vært kritiske til at gjennomføringen av strukturreformen har skjedd med tvang. Men nå er vi der - og det er ikke aktuelt å splitte opp igjen de fusjonerte høgskolene og universitetene.

— Men nå kommer debatten om en usikker framtid for de små campusene landet rundt og studieporteføljen ved de enkelte utdanningsinstitusjonene?

— Ved å sørge for en bedre finansiering av høyere utdanning så vil vi også kunne stoppe sentraliseringen det legges opp til.

— Jeg mener det vil være et løftebrudd å legge ned de mindre studiestedene og campusene landet rundt. Det skal være mulig å ta høyere utdanning der folk bor. Det er et samfunnsansvar som må stå fast, sier SV-lederen.

Null effektivisering

Han etterlyser også en større ressursdiskusjon når det gjelder høyere utdanning og forskning.

— De årlige effektiviseringskuttene som er blitt lagt inn i budsjettene de siste årene rammer kjernevirksomheten til høyere utdanning. Myndighetene gir med den ene hånda og tar med den andre. Jeg mener at denne måten å budsjettere på er juks. Det man kaller «effektivisering» er i realiteten kutt i kjernevirksomheten, sier Lysbakken som mener at akademia allerede har vært igjennom en tøff effektivisering.

— Det er ikke slappfisker som jobber ved landets universiteter og høgskoler. De har vært gjennom tøffe omstillinger allerede og det blir feil å kreve ytterligere «effektiviseringskutt», mener han.

— Og studentene? Hvordan vil de merke et eventuelt regjeringsskifte?

— Generelt vil jeg si at det er vanskelige tider for unge studenter med arbeiderklassebakgrunn. Det blir stadig vanskeligere for studenter som ikke får penger hjemmefra å klare seg gjennom en høyere utdannelse.

— Og bedre studiefinansiering og flere studentboliger er svaret?

— SV stiller seg bak studentkravet om 1,5 G i studiestøtte - og vi ønsker å bygge 4000 studentboliger i året, sier han. Det er flere boliger enn både Ap og Sp har lovet, de ligger på 3000.

Nei til skolepenger

— Og dere ønsker heltidsstudenten tilbake?

— Vi er imot skolepenger, og jeg mener vi må ta større hensyn til de studentene som ikke får økonomisk støtte hjemmefra. Derfor er vi også imot «turbostipend», som belønner de som gjennomfører studiene sine raskt. Det er høyresidens klasseblindhet som gjør at de kan innføre noe sånt - uten tanke på alle de som av ulike grunner ikke kan gjennomføre på normert tid, og som er nødt til å jobbe mye utenom studiene for å klare seg, sier Lysbakken.

Khrono møter SV-lederen en ettermiddag før han skal ned på Samfunnet Bislet og treffe lærerstudenter fra Høgskolen i Oslo og Akershus for å snakke med dem om framtidens lærerutdanning (bildet under).

Vil har lærermaster, men ikke 4-krav

Og når det gjelder krav om en reversering av femårig master for lærere, så får ikke potensiell regjeringskamerat Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet mye støtte fra SV.

— Vi har støttet innføring av lærermaster og tror at dette vil gjøre læreryrket mer attraktivt. Men, vi er bekymret for pedagogikkens plass i den nye lærerutdanningen. Det er så typisk Høyre å bare være opptatt av de såkalte basis-fagene, men å gi liten plass til pedagogikken, mener Lysbakken.

— Men kravet om 4 i matte for å komme inn på lærerutdanningen forsvinner med SV i posisjon?

— SV er for å stille krav, men er svært kritisk til regjeringens 4-krav i matte for å komme inn på lærerutdanningen. Dette medfører at motiverte elever med høye snittkarakterer nektes å bli lærere, samtidig som det står hundrevis av studieplasser tomme og andelen ufaglærte «lærere» har økt med nesten 40 prosent under H/Frp-regjeringen. SV vil fjerne mattekravet og ønsker dialog med sektoren om nye og mer fornuftige krav, sier Lysbakken.

SV støtter også innføringen av en nasjonal mentorordning for lærerstudenter.

Barnehagelektoren?

— Ved lærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus snakkes det nå også om «barnehagelektoren». Bør man innføre et femårig løp for barnehagelærerne også?

— Det må stilles like ambisiøse krav til kompetanse for lærere i barnehagene som i skolen. Vi mener det må legges bedre til rette for at barnehagelærere kan ta masterutdanning, og at barnehagelærerutdanning generelt må styrkes ved å flytte den opp en finansieringskategori.

(Khrono intervjuet Audun Lysbakken i forrige uke, før resultatene av årets skolevalg var kjent.)