Vil at flere skal fullføre høyere utdanning

Det å tilegne seg kunnskap gjennom høyere utdanning har en verdi i seg selv. Men det er også viktig å bli ferdig med utdanningen, både med tanke på personlig økonomi og arbeidslivets behov for kompetent arbeidskraft. Bare litt over seks av ti som begynner på høyere utdanning i Norge fullfører en grad. Det er lavere enn OECD-snittet, der nesten åtte av ti fullfører en grad. Det skjer på tross av at vi her hjemme har gratis høyere utdanning og en av verdens beste studiestøtteordninger, som vi styrker ytterligere ved at den utvides til 11 måneder. Det er ingen gode grunner til at vi skal ligge så langt under snittet. Jeg mener det er bekymringsverdig at så mange er innom høyere utdanning i Norge uten å ta en grad.

I et innlegg i nettavisen Khrono kritiserer leder av studentparlamentet ved OsloMet, Bjørn Harald H. Garborg, vårt forslag. Han er enig i at flere bør fullføre graden sin, men han er uenig i måten vi gjør det på.

Regjeringen gjør to ting: For det første så skal vi bruke 250 millioner kroner over de neste fire årene på å gi studentene bedre undervisning. Samtidig endrer vi stipendordningen slik at den oppmuntrer flere til å fullføre sin bachelor- eller mastergrad. Med den nye ordningen får man fortsatt omgjort 25 prosent av lånet til stipend hvis man består enkeltemner. Men enkeltemner som ikke inngår i en avlagt grad vil ikke gi gradskonvertering av ytterligere 15 prosent. Vår vurdering er at det er rimelig at utdanning som fører frem til en fullført grad belønnes mer enn utdanning som ikke gjør det. Unntak gjelder for de som ønsker å bli lærere gjennom å ta praktisk-pedagogisk utdanning og syv videreutdanninger innenfor sykepleie. De får det samme stipendet som bachelor- og mastergrader.

Sammen med en stor satsing på utdanningskvalitet så mener vi det er fornuftig å gi studentene sterkere incentiver for å fullføre påbegynte utdanningsløp. Det er bra for den enkelte og det er bra for samfunnet.