SV foreslår grunnlovsfestet fri forskning

I dag fremmet Grete Wold (SV) et grunnlovsforslag fra Stortingets talerstol. Det handlet om å grunnlovsfeste akademisk frihet, noe SV varslet tidligere i år at de ønsker å gjøre. 

— Forskningens frihet er under stadig større press. Tiden er overmoden for å grunnlovsfeste et så viktig demokratisk prinsipp, sier Grete Wold. 

Foreløpig har ikke SV fått noen signaler fra andre partier om hvorvidt de tenker å  støtte forslaget, opplyser SV til Khrono.

politikk

SV vil grunnlovs­feste akademisk frihet

I forslaget som ble fremmet i Stortinget i dag, står det tre forslag til ny paragraf 107 i Grunnloven:

• Alternativ 1: Statens myndigheter skal respektere den frihet som er nødvendig for vitenskapelig forskning. 
• Alternativ 2: Vitenskapens frihet skal respekteres. 
• Alternativ 3: Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for fri vitenskapelig forskning. 

Norsk studentorganisasjon (NSO) og Forskerforbundet er svært positive til forslaget. De har selv foreslått å grunnlovsfeste akademisk frihet.

— Den akademiske friheten er truet i verden rundt oss og vi ser tegn til at den blir utfordret i eget land. Studenter og akademikere har derfor foreslått at retten til akademisk frihet blir grunnlovsfestet. Vi er glade for at SV har fulgt opp, og nå forventer vi at andre partier stemmer for forslaget, og blir med på å verne om den frie forskningen, sier Guro Lind, leder av Forskerforbundet og Oline Sæther, leder av NSO i en pressemelding.

akademisk frihet

De vil ha akademisk frihet inn i Grunnloven

Kjernekraft og krig

Akademisk frihet har vært et svært aktuelt tema i kjølvannet av Anne Borg-saken, der daværende NTNU-rektor Anne Borg kritiserte egne ansatte for å ytre seg negativt om en konsulentrapport om kjernekraft. Borg gikk til slutt av, etter massiv debatt om ytringsfrihet og akademisk frihet.

I tillegg har mange norske utdanningsinstitusjoner måttet ta stilling til krigen i Gaza, hvorvidt man skal igangsette en akademisk boikott av Israel og hva det vil bety for akademisk frihet. Enkelte argumenterer for å stanse alt institusjonelt samarbeid, også forskning, noe som også kan påvirke den individuelle forskerens mulighet til å forske fritt. 

Hundrevis av studenter har demonstrert og ligget i telt for å sette akademisk boikott på agendaen hos sine universitet og høgskoler. Mange universiteter har trukket seg fra samarbeidsavtaler med Israel, eller sagt at de ikke vil inngå nye avtaler med Israel. Men ingen vil kalle det en akademisk boikott. Det gjelder for eksempel OsloMet og Universitetet i Stavanger (UiS). 

Da universitetsstyret ved Universitetet i Oslo i mai diskuterte nettopp akademisk boikott, samlet det seg nærmere 200 demonstranter utenfor Professorboligen der møtet fant sted. Et knapt flertall i styret stemte mot å innføre akademisk boikott. 

Samtidig med at mange universitet og høgskoler avslutter eller stanser avtaler med Israel, vektlegger de at forskere står fritt i hvordan de vil samarbeide med andre forskere. 

akademisk boikott

UiO sier nei til akademisk boikott av Israel