Styret vil ha mindre rigid tildeling av forskningstid

Styret ved Universitetet i Stavanger har vedtatt nye prinsipper for fordeling av forskningstid og blant annet hvor mye tid som kan brukes på å forberede undervisning. 

Forslaget til rektor Klaus Mohn fikk ikke flertall og i stedet ble litt mykere og mer fleksible prinsipper vedtatt etter forslag fra student- og ansatterepresentantene i styret.

Ledelsens forslag til prinsipper har skapt mye uro i organisasjonen og i en høring i vår fikk ledelsens forslag massiv kritikk. Hensikten med forslaget var å spare penger i en tid med økonomisk innstramming.

forskningstid

Vil spare 30 millioner på skjerpede forsknings­krav og mindre forarbeid til undervisning

Myket opp

En av endringene er at alle vitenskapelige stillinger skal være sikret forskningstid, mens universitetsledelsen ville fjerne forskningstid for universitetslektorer.

Ledelsens ønske om at veiledning av ph.d.-kandidater skulle tas 50 prosent fra forskningstiden og 50 prosent fra undervisningstid falt. I stedet står det bare at dette veiledningsarbeidet skal kategoriseres likt på tvers av organisasjonen.

Prinsippet om at forskningstiden skal økes ved høy forskningsproduksjon og reduseres ved svak produksjon over tid, fikk derimot tilslutning i styret.

Punktet om at tiden man kan bruke på forberedelse og etterarbeid skal være høyest ved første gangs undervisning og deretter kuttes er fortsatt med.

Det kom også inn en protokolltilførsel om at de nye prinsippene skal evalueres etter et års tid.

På bakgrunn av de vedtatte prinsippene skal universitetsledelsen så utarbeid mer konkrete retningslinjer som legges fram til høsten og settes i verk fra neste studieår.

forskningstid

Store variasjoner i forskningstid landet rundt

Ønsket å sende saken i retur

Ansatterepresentantene i styret ønsket egentlig å sende hele saken tilbake og be rektor komme tilbake med nye, omarbeidede prinsipper.

Etter en pause i styremøtet torsdag, ble likevel studentene og de ansatte enige om å legge fram et nytt forslag, som til slutt ble vedtatt mot tre stemmer.

Studentrepresentant Sara Beitz sier at hun er fornøyd med at det ble et vedtak.

— Nå har vi fått en mer fleksibel løsning, som er mildere i formen og som ledelsen kan jobbe videre med, sier hun.

Kritikk av medvirkning

I styremøtet kom det fram kritikk av manglende involvering og opprinnelig ønsket studentene og de ansatte i styret å ha med et vedtakspunkt der de ber rektor sørge for god medvirkning når retningslinjene skal utarbeides.

— Det burde være overflødig å gi meg instrukser om at organisasjonen skal involveres. Det vitner om at styret ikke tar på alvor når det gjelder involvering og medvirkning, sa han.

Forskerforbundet ved UiS har kommet med kritikk av manglende medvirkning underveis i denne saken, blant annet om at prinsippene om arbeidstidsplanlegging ikke ble drøftet med fagforeningene før de ble lagt fram for styret.

Forskerforbundets leder Lise Karin Meling sier dagen etter styremøtet at det som ble vedtatt er noe mer spiselig, om enn noe mer uklart på enkelte punkter. 

— Jeg finner disse stikkordene svært viktige, som jeg håper blir tatt hensyn til i det videre arbeidet i å konkretisere disse prinsippene: Kvalitet, likhet, rettferdighet, åpenhet, transparens, i tillegg til at alle vitenskapelig ansatte skal ha forskningstid, sier hun.

forskningstid

Guro Lind: — Dette er en farlig vei å gå og jeg blir dypt bekymret

Dystert bakteppe

Bakgrunnen for saken kommer opp er den økonomiske omstillingen ved UiS. Det skal kuttes 200 millioner kroner for å komme i økonomisk balanse i innen 2026 og ifølge foreløpig budsjett for 2025 skal antall årsverk ned med 10,5 prosent. 

På styremøtet sa rektor Klaus Mohn at universitetets handlingsrom går mot null, akkumulerte midler er borte i 2025 og budsjettrammen i 2025 ligger an til å få en realnedgang på 7,3 prosent i forhold til i 2022.

Regneeksempler i sakspapirene viser at UiS kan spare 11 millioner per år på å ta forskningstiden fra de som ikke har publisert siste fem årene, og 22,5 millioner per år på å kutte ned på tiden til for- og etterarbeid per undervisningstime.