høgskulen på vestlandet

Styrerabalder om engelsk

Flere styremeldemmer var ikke nådige i sin kritikk av hvordan faget engelsk er behandlet innenfor lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet.

Styremøte ved Høgskulen på Vestlandet 2019. Dagens digitale styremøte diskuterte blant annet engelsk på årsenheter i Stord og Sogndal på torsdagens digitale styremøte. Foto: Tor Farstad
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

En av sakene på styremøtet ved Høgskulen på Vestlandet torsdag var behandling av studieporteføljen. Blant mange elementer lå det inne et forslag om å ha nullopptak for årsenhetene i engelsk, som blir tilbudt både på Stord og i Sogndal.

Flere styremedlemmer var sterkt kritiske til hvordan saken var håndtert. Dekan Asle Holthe ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett måtte tåle hard kritikk for hvordan prosessen var gjennomført.

Holthe på sin side fikk solid backing fra rektor, styreleder og prorektor for utdanning.

Se også: Her er oversikten fra Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett

Presenterte nullopptak på flere fag

Det var prorektor for utdanning, Bjørg Kristin Selvik, som presenterte saken om studieporteføljen for HVL studieåret 2021-22.

Det som skapte absolutt mest debatt var skjebnen til de to årsenhetene i engelsk henholdsvis på campus Stord og ved campus Sogndal.

Selvik forklarte at man fortsatt skal tilby engelsk ved Stord, og at fagmiljøet på ingen måte skal bort.

Hun forklarte at engelsktilbudet fra neste høst skal komme i lærerutdanningen på Stord, men også gjennom et etter- og videreutdanningstilbud som HVL har vunnet anbudet på. HVL skal tilby opp mot 400 studenter etterutdanning i nettopp engelsk.

Foreslo en runde til på håndtering av engelsk

Dekan Asle Holthe la vekt på flere av de samme argumentene som Selvik.

Dekan Asle Holthe kjente seg igjen i kritikken om at det har vært en dårlig prosess.

Han la til at kontrakten rundt etterutdanningen er viktig for HVL at den går over 5 år, med ytterligere mulighet for 2 års forlengelse.

— Vi har ikke klart å fylle de studieplassene vi har i Stord og Sogndal på disse årsenhetene. I forlengelse av dette ble det fremmet et forslag om man skulle lage et nettbasert samarbeid, noe jeg umiddelbart syntes hørtes spennende ut, forklarer Holthe, men han legger raskt til:

— Vi ser jo av de reaksjonene vi har fått at man kanskje verken i Stord eller Sogndal syntes dette siste var en god ide. Selv om vi her ikke foreslår å legge ned fag, bare ha et nullopptak neste høst, synes det fornuftig at vi går en runde til med fagmiljøene før vi lander saken.

Bra med en ny runde

Eksternt styremedlem Hege Økland sa at hun syntes det var bra at det nå skal bli tatt en ny runde med fagmiljøene.,

Styremedlem valgt blant de teknisk/administrativt ansatte, Tone Skjerdal, uttrykte stor skepsis både til prosess, men var også usikker på hvordan saken ville bli håndtert videre av dekanen.

Skjerdal trakk fram at eksempelvis fakultetet for ingeniørvitenskap dokumenterer sin prosess rundt studieporteføljen nøye, gjenfinner man lite informasjon om hvilke debatter man har harr på fakultetet for lærerutdanning i styrepapirene.

— Og det er jo papirene styret har fått seg forelagt vi må forholde oss til, sa Skjerdal.

Skjerdal understreker at det å beholde engelsk som fag i for lærerutdanningen er ekstremt viktig, også for omlandet til høgskolen i regionen.

Skjerdal lurte på fullmaktene til dekanen, og sa at hun var engstelig for at dette med å fjerne engelsk bare er starten på det å svekke lærerutdanningen i Sogndal.

— Kan vi ende opp med at vi bare har en lærerutdanning med naturfag i Sogndal, uten at det blir diskutert i styret, spurte Skjerdal.

Kjenner seg ikke igjen i kritikk

Selvik understreket at når man legger om lærerutdanningen til den nye lærermasteren, der de første studentene tar det femte året i 2021/22 vil det være noen av de gamle studietilbduene som blir borte.

— Vi kan ikke kjøre dobbelt opp, understreker Selvik.

Asle Holthe sa på sin side at han ikke kjente seg igjen i kritikken på at det har vært en dårlig prosess.

— Men det vi må ha klart for oss er at studietilsynforskriften blir gjort gjeldende i det våre lærerstudentene begynner på sitt femte studieår, neste høst. Den krever at man har 50 prosent tilstedeværende førstekompetanse i de fagene man tilbyr master i, understreker Holthe.

Han la til at det er disse kravene som ligger bak arbeidet med å etablere det de har kalt vestlandsklasser, men at det er store og tunge prosesser å få dette landet.

Sender saka tilbake, rektor får fullmakt

Kristin Ådnøy Eriksen er styremedlem valgt fra undervisning/forskerstilling på HVL.

Hun trakk fram at det var en forskjell på hva dekanen sier har vært gjort av involvering, og hvordan de fagansatte forteller om dette.

— Partene har åpenbart oppfattet det forskjellig. Det kan kanskje se ut til at måten medvirkningen har vært gjennomført på ikke blir oppfattet som medvirkning, sa Eriksen.

Styret landet på å sende saken med forslag om nullopptak i de to årsenhetene i engelsk tilbake til dekanen.

Og samtidig får rektor fullmakt til å gjøre vedtak, mens styret vil bli holdt løpende orientert om saken.

Powered by Labrador CMS