Administrativt ansatte får mindre å si ved rektorvalget i Agder

Stemmene til de vitenskapelig ansatte skal telle mer enn før ved valg av ny rektor, mens stemmene til de teknisk-administrativt ansatte skal telle mindre.

Universitetsstyret i Agder vedtok torsdag å øke vektingen av de vitenskapelige stemmene fra 51 til 56 prosent, mens stemmene fra de teknisk-administrative reduseres fra 24,5 til 20 prosent. Studentenes stemmer skal telle 24 prosent i stedet for 24,5. Dermed blir vektingen blir 56-20-24.

Vedtaket er i tråd med innstillingen fra universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen. Hennes begrunnelse er at vektingen for vitenskapelig ansatte bør heves fra lovens minimumsnivå, som er 51 prosent, går det fram av sakspapirene.

Valg på ny rektor ved Universitetet i Agder skal skje i februar neste år, etter at universitetsstyret i september med knappest mulig flertall, 6 mot 5 stemmer, vedtok å fortsette med valgt rektor neste fireårsperiode.

• Les også: Reichert stiller ikke til gjenvalg i Agder

«Signaliserer at vi er mindre verd»

Hovedtillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag (NTL) ved Universitetet i Agder, Arve Ebeltoft, sier at de hadde ønsket å beholde den gamle vektingen, der de teknisk-administrativt ansatte hadde en vekting på 24,5 prosent, det samme som studentene.

— Vi synes dette signaliserer at de teknisk-administrativt ansatte blir enda mindre verd enn de allerede er, sier han.

— Men det er ikke så store endringer det er snakk om, så sånn sett er ikke dette noen stor sak, legger han til.

«Kunne vært enda høyere for de faglige»

Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Agder, John Olav Bjørnestad, mener det er riktig at vektingen for vitenskapelige stillinger økes fra 51, som er lovens minimum, til 56 prosent.

— En økning til 56 prosent er nødvendig, sett i lys av intervallet som ligger til denne gruppen. Det kan til og med vurderes en høyere andel ved neste valg, sier han.

I følge universitets- og høgskoleloven skal vitenskapelig ansatte ha en vekting på mellom 51 og 71 prosent av stemmene ved rektorvalg, teknisk-administrativt ansatte 5-25 prosent og studenter 15-30 prosent.

• Les også: Hvilket universitetsdemokrati ble reddet på Universitetet i Agder?

Bjørnestad påpeker også at de teknisk-administrativt ansatte bør ha samme vekting som studentene, ikke lavere, slik universitetsdirektøren foreslår overfor styret.

Han mener det naturlige heller burde være 56-22-22. Det argumenterte fagforeningene for også før forrige rektorvalg.

Går tilbake til før forrige valg

Med dette vedtaket går Universitetet i Agder tilbake til slik det var før forrige rektorvalg.

Daværende styreleder, rektor Torunn Lauvdal, innstilte før rektorvalget i 2015 på å endre vektingen, slik at stemmene til de vitenskapelige ble mindre verd, de teknisk-administratives stemmer ble mer verd og studenter og administrative fikk samme vekting (51-24,5-24,5). Dette ble vedtatt i styret i mai 2014 med 9 mot 2 stemmer.

Nå går altså universitetsstyret tilbake til slik det var før 2014, da det var 56-20-24.

Varierende vekting

Ved de andre universitetene som har rektorvalg, varierer det litt hvordan stemmene vektes.

Ved Universitetet i Oslo teller de vitenskapelige ansattes stemmer 53 prosent og de teknisk-administrative ansattes stemmer 22 prosent, mens studentenes stemmer teller 25 prosent.

• Les også: Valgt rektor er universitetsdemokratiet verdig

Ved Universitetet i Bergen (UiB) er de faglig tilsattes stemmer vektet 51 prosent, de administratives stemmer 24 prosent og studentenes 25 prosent.

UiT Norges arktiske universitet (Tromsø) vekter også de faglig ansattes stemmer 51 prosent, mens administrative og studentene vektes likt med 24,5 prosent.

Høgskolen i Østfold skiller seg ut med høyere vekting av stemmene til de faglig ansatte. Her teller de fagliges stemmer 60 prosent, mens stemmene til de administrative og studentene begge teller 20 prosent.

• Les også: Rektorvalget på UiO er rigget