forskningsrådet
Styremedlemmer stemte for å gi penger til egen institusjon
— Vi skulle kanskje gjort en grundigere vurdering, sier tidligere nestleder i Forskningsrådets styre Kenneth Ruud.
I juni 2020 vedtok styret i Forskningsrådet å opprette 22 såkalte sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Disse fikk finansiering i inntil åtte år, som tilsvarer inntil 96 millioner kroner hver.
I alt ble det delt ut 2,1 milliarder kroner.
− Jeg mener at habilitetsreglene i forvaltningsloven er brutt i denne saken, sier advokat Marianne Dragsten til Forskerforum, som skrev om saken først.
Dragsten er partner i advokatfirmaet Vaar og har skrevet flere bøker om offentlig forvaltning.
Nestleder i det daværende styret var Kenneth Ruud. Han var da også prorektor for forskning og utvikling ved UiT Norges arktiske universitet.
Konserndirektør Eli Aamot for Sintef Industri satt også i styret.
På styremøtet bestemte styret at UiT skulle få innvilget to av søknadene sine. Sintef fikk fire.
Kenneth Ruud og Eli Aamot var altså med på å bevilge penger til egne institusjoner, der de selv satt i ledelsen.
Styret diskuterte om de to var inhabile, men kom fram til at det var de ikke. Administrasjonen i Forskningsrådet mente også at de ikke var inhabile.
Slik foregikk tildelingen
Begrunnelsen for at de to ikke ble vurdert som inhabile, er at styret ga pengene puljevis.
Det foregikk på denne måten:
Styret tok stilling til et forslag fra administrasjonen. Den hadde plassert søkerne i tre puljer etter hvor gode karakterer prosjektene hadde fått.
Forslaget var at søkerne i pulje A og B skulle få tildeling, samt halvparten av søkerne i pulje C. Det var fem prosjekter i pulje A, sju prosjekter i pulje B og totalt ti i pulje C. Administrasjonen vurderte at alle prosjektene var støtteverdige.
Dermed stemte ikke styremedlemmene over enkeltprosjekter.
I innstillingen fra administrasjonen lå det penger til tre Sintef-prosjekter og ett UiT-prosjekt.
Styret fulgte administrasjonens forslag. Men det fravek innstillingen ved å gi penger også til alle prosjektene i pulje C. At også de fem siste sentrene i pulje C ble etablert, innebar at både UiT og Sintef fikk ett senter mer enn opprinnelig foreslått av administrasjonen.
Det førte blant annet til at et UiT-ledet senter om å redusere plast i havet fikk penger. Sintef Ocean og Sintef Industri var også med på dette prosjektet.
Advokat Marianne Dragsten sier til Forskerforum at det ikke hjelper at enkeltsøknader ikke ble behandlet i styret.
— Det kan virke som om de har lagt opp til en gruppetildeling for å unngå inhabilitet. Men de vil likevel ha særinteresser, og det er risiko for at det kan ha innvirkning på beslutningen om hvor mange som skal få tildeling, sier Dragsten.
- Les også: Styret inhabilt i tildeling av SFF-er
— Påvirket ikke utfallet
Til Khrono understreker Kenneth Ruud at styret ikke diskuterte enkeltsøknader, men at det mer var en diskusjon om SFI-enes rolle i Forskningsrådets strategi.
— Gitt behovet for et grønt skifte og en omstilling av norsk næringsliv, og gitt korona-situasjonen, var SFI det rette virkemiddel for å få mest mulig igjen? Det var den type strategisk diskusjon vi hadde, ikke en vurdering av de enkelte søknadene, sier Ruud, som nå er administrerende direktør for Forsvarets forskningsinstitutt.
— Men det lå jo to prosjekter til UiT der, som du stemte for å støtte? Hvorfor mente du at du ikke var inhabil?
— Jeg ba i hvert fall om å bli vurdert, og styret konkluderte med at den måten å fokusere på strategiske spørsmål gjorde at vi mente at dette var innenfor habilitetsreglene.
— Jeg ser at saken blir diskutert. Og hvis det er de som mener at dette ikke er innenfor habilitetsreglene, så tar jeg det til etterretning. Men vurderingen som ble gjort der og da i møtet, var at vi kunne behandle saken, fortsetter han.
— Å få et prosjekt til nesten 100 millioner kroner er jo et betydelig tilskudd til universitetet. UiT har jo en interesse av å få dette prosjektet. Tenker du ikke da at du ikke skulle vært med å stemme over dette?
— Ja, det var grunnen til at vi hadde en habilitetsvurdering. Så vil jeg mene selv at slik diskusjonen ble ført og mine innlegg i debatten, ikke ble styrt av det. Men jeg kan forstå at det stilles spørsmål ved det.
— Synes du i ettertid at du burde erklært deg inhabil?
— I lys av at diskusjonen kommer opp, skulle man kanskje gjort en grundigere vurdering. Men i lys av hvordan diskusjonen ble ført, med fokus på strategiske spørsmål, så påvirket ikke representantenes institusjonstilknytning utfallet.
Det andre styremedlemmet, Eli Aamodt i Sintef Industri, har ikke besvart Khronos henvendelse.
Daværende styreleder Hilde Tonne vil ikke kommentere, men henviser til Forskningsrådets kommunikasjonsavdeling.
Slik svarer Forskningsrådet
Khrono har bedt om et intervju med noen i ledelsen i Forskningsrådet, men de svarer kun skriftlig.
— Styret diskuterte ikke enkeltsøknader i møtet, og vedtok pulje C en bloc i møtet. Dermed ble alle søknadene som var vurdert som støtteverdige innvilget, skriver spesialrådgiver Nina Hedlund.
Men hvorfor var ikke styremedlemmene fra Sintef og UiT inhabile når styret også bestemte seg for å gi penger til flere prosjekter enn det administrasjonen hadde foreslått?
— Administrasjonens og styrets vurdering i forkant av møtet var at flere av styrets medlemmer var inhabile på enkeltsøknader. Styret diskuterte imidlertid ikke enkeltsøknader i møtet. Når saken kom opp i møtet, var det tilstrekkelig med midler til at alle søknadene i pulje C kunne tildeles midler, og saken ble derfor avgjort som et en bloc vedtak.
— Er det generelt deres syn at styremedlemmer ikke er inhabile når man stemmer over puljer på denne måten?
— I denne saken diskuterte ikke styremedlemmene enkeltsøknader, og det var aldri snakk om å tildele midler til andre prosjekter enn de søknadene som lå i pulje C. Vi har nå innskjerpet denne rutinen. Nå er det slik at søknader kan behandles en bloc for avslag. Når det gjelder vedtak, så skal inhabile medlemmer forlate møtet og det legges ikke opp til en bloc vedtak for bevilgning, skriver Hedlund.
— Ola Borten Moe rydder opp
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) vil ikke kommentere saken. Men hans partikollega Mari Knutsdatter Strand, som sitter i forskningskomiteen på Stortinget, sier til Khrono at hun registrerer hva advokat Marianne Dragsten sier.
— Jeg tenker at Ola Borten Moe er godt i gang med å rydde opp i det som er igjen av rot etter forrige regjering. Spørsmål rundt habilitet og tildelinger vil sånn sett bli vurdert, men jeg kan ikke konkludere noe rundt denne saken.
— Er habilitetsvurderinger en del av opprydningen?
— Statsråden feier i kriker og kroker. Sånn sett vil ulike problemstillinger komme opp. Jeg kan ikke utelukke at slike problemstillinger også blir sett på.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024