Petter Aasen: Etterlyser nasjonal politikk for å følge opp strukturreformen

Petter Aasen er rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Han har sittet i ledelsen for institusjonen under alle de fusjoner man har vært gjennom. Fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold fusjonerte i 2014, til de igjen fusjonerte med Høgskolen i Telemark 1. januar 2016, og til høgskolen ble universitet i mai 2018, og nå som rektor i fire nye år.

— Strukturreformen i seg selv er et godt utgangspunkt for å sikre desentral utdanning. Det som mangler er en nasjonal politikk for å følge opp intensjonen som lå i strukturreformen. Det er det som er problemet, sier Aasen i en kommentar til rapporten om små studiesteder, der Terje Erik Bjelle beskriver utviklingen for studiestedene Volda, Sogndal og Bø.

Les også: Hele rapporten om tre små studiestadar i Norge

— Jeg håper vi kan få mobilisert fylkesbenkene i Stortinget til å utforme en politikk for høyere utdanning og forskning som tar ut potensialet i den nye flercampusstrukturen, slik at vi kan sikre tilgang til høyere utdanning av høy kvalitet over hele landet. Men det er, som Bjelle er inne på i sin rapport om små studiesteder, mange nye konstellasjoner og regioner som gjør at ting er mer komplekse.

Petter Aasen mener at ambisjonene i strukturreformen nettopp var å legge til rette for desentral utdanning med høy kvalitet og å styrke institusjonenes regionale rolle som kunnskapsaktører.

— Men dette må følges opp på nasjonalt nivå med politikk for utdanning og forskning som støtter opp under disse ambisjonene. Og det er en mangelvare i dag, sier Aasen.

Ulike mekanismer bak studiestedene

Petter Aasen har så vidt hatt anledning til å skumme gjennom rapporten fra Bjelle.

— Jeg synes det er veldig bra at Bjelle ikke har gått i den fellen å beskrive at alt var så mye bedre før. Mange av oss som har vært med en stund går lett i denne fellen. Bjelle er opptatt av desentralisert høyere utdanning, men ser også at nye tider krever nye svar, sier han.

Aasen trekker også fram at han ser et skille mellom Sogndal og Volda versus Bø, der Bø skiller seg ved at det historisk sett var et studiested med en ren distriktshøgskole.

— Som Bjelle er inne på, ble distriktshøgskolene blant annet etablert som avlastningsinstitusjoner for universitetene. Du kunne ta med deg et år eller to herfra og inn i et gradsstudium ved et av våre universiteter. Derfor fikk man for eksempel mange studenter i Bø som ikke var lokalt rekruttert, og man fikk et studiested som ikke først og fremst var innrettet på å levere kandidater til samfunnet rundt seg, slik som de mer profesjonsretta studiestedene.

Og dette mønsteret sitter nok litt i veggene på studiested Bø enda, mener Aasen. Studiestedet har prosentvis færre masterstudenter og flere studenter som tar årsstudier enn andre studiesteder ved USN.

Les også: Studiesteder under hardt press

Aasen kan ikke se at det først og fremst var distriktshøgskolene i seg selv som sto for den sterke akademiske driften ved de statlige høgskolene. Her trekker han fram kvalitetsreformen og nasjonale forskriftsfestede kvalitetsstandarder som langt viktigere.

Fusjonerte for å sikre desentral utdanning

Petter Aasen er tydelig på at den viktigste drivkraften bak de fusjonene som Universitetet i Sørøst-Norge er et produkt av, hele veien har vært å sikre desentral forskningsbasert utdanning med lokal relevans og høy internasjonal kvalitet.

— Med dagens skjerpede kvalitetskrav hadde flere av våre åtte studiesteder hatt problemer med å innfri nasjonale standarder for utdanning og forskning hvis vi ikke hadde fusjonert. Det å kunne tilby desentral utdanning av høy internasjonal kvalitet som styrker studietilbøyeligheten og kontakten med samfunnslivet og arbeidslivet i regionen gjennom en flercampusorganisering, var den viktigste driveren for vårt fusjonsarbeid. Det vil du finne igjen i våre fusjonsdokumenter, sier USN-rektoren.

Aasen trekker også fram at han ser at Bjelle er opptatt av at den geografiske dimensjonen er borte i organiseringen av flercampus-institusjonene.

— Selv om man er organisert etter fag og studiestedene ikke er egne organisatoriske enheter, betyr ikke det nødvendigvis at man ikke er opptatt av den regionale forankringen og det viktige samspillet og samarbeidet med lokale aktører. For USN er den geografiske dimensjonen, kunnskapens og kompetansens geografiske lokalisering og nær tilknytning til det lokale og regionale arbeidslivet meget viktig, og det sentrale elementet i vår profil, understreker Aasen.

Han forteller at USN på de ulike campus har en campuskontakt som er studiestedets og hele universitetets kontaktpunkt til eksterne aktører lokalt. I tillegg er det interne administrative koordinatorer på alle campus, og man jobber med ulike tverrfaglige campusutviklingsprosjekter i nært samarbeid med lokale myndigheter og lokalt arbeidsliv på alle stedene der USN er lokalisert.

— Vi har på ingen måte funnet den endelige løsningen, men ambisjonen om å være en regionalt forankret kunnskapsaktør med høy internasjonal kvalitet ligger fast og vi er på god vei, sier Aasen.

— Universitetet er svært viktig for Midt-Telemark

Siri Blichfeldt Dyrland (Sp) er ordfører i den nye Midt-Telemark kommune. Fra 1. januar 2020 ble Bø og Sauherad kommuner slått sammen. Det er Bø kommune som har vært kjernekommunen for studiested Bø, som startet som en distriktshøgskole, før studiestedet ble en del av Høgskolen i Telemark, deretter Høgskolen i Sørøst-Norge, før Bø ble universitetsbygd som en del av Universitetet i Sørøst-Norge.

— Bø kommune har hatt en god vekst i mange år. I enkelte år har vi faktisk slått Oslo, starter Dyrland.

— Det er helt åpenbart at universitetet er og har vært en svært viktig faktor for denne utviklingen, legger ordføreren til. Hun trekker fram at universitetet er en hjørnesteinsbedrift, og både for kommunen og næringslivet er en god dialog og et godt samarbeid med universitetet svært viktig.

— Det er en bekymring nasjonalt for at den stadig økende sentraliseringen presser fram en svekket utdanning i distriktene, men så langt ser vi heldigvis ikke dette i sterk grad i vår region, sier Dyrland, og legger til:

— Men det mangler en nasjonal strategi for satsing på desentral utdanning og det bekymrer.

Motstand mot nedlegging av studier

Hun trekker fram at universitetet i 2018 kom med forslag om å legge ned historiefaget i Bø. Forslaget møtte sterk motstand lokalt, og miljøet i Bø fikk også støtte fra ansatte på andre studiesteder ved USN.

— Vi mobiliserte og vant fram. Studiested Bø beholdt det nettbaserte historiestudiet. Det er betryggende å se at faktabasert lokalt engasjement kan ha betydning, legger Sp-ordføreren til.

Dyrland forteller at både kommunen og universitetet selv jobber aktivt med samarbeid til det beste for regionen.

— Vi har mange eksempler på bedrifter som vokser og gjør det bra. Nettopp fordi de har et godt samarbeid med, eller en god forankring opp mot universitetet. For oss er det viktig å ha en god kontakt med universitetet. Fremover er det avtalt månedlige faste møter hvor varaordfører, ordfører og campuskontakten ved studiested Bø er til stede, forteller Dyrland, og avslutter:

— Og apropos saken rundt historiefaget ved Bø. Det er svært viktig for meg som ordfører å være oppdatert på de planer og strategier universitetet jobber med. Ved å ha felles møter kan vi oppdatere hverandre på det som skjer, både ved universitetet og i kommunen. men vi følger nøye med generelt også.