Stor debatt om små fag i Trondheim

— Om studenttallet 20 hadde vært innført som nedre grense da jeg studerte, ville jeg ikke vært der jeg er i dag, slår språkviter og forskerkomet på NTNU i Trondheim, Terje Lohndal, fast.

Studieprogram med få studenter er under press. Saken var på høring under den rødgrønne regjeringen, og ble tydeliggjort under nåværende regjering. Det skjedde gjennom det såkalte tildelingsbrevet til alle universitet og høgskoler. Brevet sendes ut i forbindelse med endelig vedtak i statsbudsjettet i slutten av desember hvert år.

Khrono har beregnet at flere hunder masterprogram i hele landet kan henge i en tynn tråd, og bare på NTNU i Trondheim har over halvparten av programmene under 20 studenter. 

I følge studiedirektør ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Marianne Brattland) er det bare 6 av 21 masterprogram på HiOA som har over 20 studenter.

— Det handler om vår identitet

Mandag 7. april arrangerte Universitetsavisa en debatt om småfagenes framtid.

LES OM MØTET: Lite folk men stor glød for små fag

En av paneldeltakerne er førsteamanuensis Terje Lohndal (28). Lohndal er, sin unge alder til tross, allerede tildelt flere prestisjefylte priser. I en sammenheng er han kalt «Lingvistikkens Mozart». Lohndal (bildet under) tilhører selv et lite fag ved NTNU.

— Har småfagene en framtid ved NTNU?

— Definitivt. Vi kan ikke være med på at de ikke skulle ha en framtid. Det er sikkert fornuftig å følge med på at de ikke blir for små, det går sannsynligvis en grense her, som ingen ønsker å definere, heller ikke jeg. Men vi må holde oss med fag som ikke er studiepoengvinnere, ellers mister vi vår identitet som universitet, sier Lohndal.

Kjøper ikke premisset

— Skjønner du argumentasjonen som ligger bak ønsket om færre og sterkere studieprogram?

— Jeg skjønner, og setter pris på, at både eksempelvis statsråd og rektor på NTNU, legger så stor vekt på kvalitet. Men det ligger et premiss inne her, om at kvaliteten går ned når antallet studenter er lavt. Det premisset er jeg ikke nødvendigvis med på, sier Lohndal og legger til:

— I noen tilfeller kan det nok være sånn, men om man går til USA så har de beste universitetene få studenter per vitenskapelig ansatt. Det går tilbake til det gamle idealet med 1:1, som jo også er det beste, for da får man gitt maksimal individuell oppfølging. Fag med mange studenter gir nok større tilhørighet. Det er viktig nok, men at det også skulle gi høyere kvalitet, gjenstår å dokumentere, sier han.

— Om ikke antall studenter skal avgjøre hvilke fag som skal få leve, fins det andre kriterier du heller vil løfte fram?

— Jeg synes kvaliteten på forskningen i miljøene må være svært viktig. Det er jo ofte en sterk sammenheng mellom forskning og undervisning – gode forskere er gjerne også gode undervisere.

LES OGSÅ: Om studieprogram over og under 20

Lohndal er opptatt av at man må se ting i sammenheng.

— Har man fagmiljø der undervisningen ikke har høy gjennomføringsprosent, samtidig som der er lite forskning med særlig kvalitet, så er jeg enig i at det er på sin plass å vurdere om dette er noe man skal holde på med. Dette må gjelde selv om det er fag vi har holdt på med i lange tider. Det er helhetsperspektivet jeg savner – man må se sammenhengen mellom forskning, undervisning og formidling. Om dette samlet sett holder høy kvalitet, samtidig som studenttallet er 5, ser ikke jeg noe problem med å opprettholde tilbudet, sier han.

Lurer på hvor tallet 20 kommer fra

— Har noen småfag overlevd seg selv?

— Jeg synes det blir veldig vanskelig å skulle peke på enkeltfag. Jeg tror alle er nyttige for samfunnet, og der kan gjennomføres god forskning innen alle fagene. Så svaret på det spørsmålet må bli nei.

— Et konspiratorisk, ledende spørsmål: Er det grunn til å mistenke at dette initiativet er en indirekte måte å få has på Humaniora?

— Nei, det tror jeg ikke. Det rammer vel HF noe sterkere enn andre, gitt at 17 av 26 fag her har færre enn 10 studenter. Imidlertid gjelder dette jo svært mange mastergradprogram på Gløshaugen også. Men jeg lurer jo veldig på hvor tallet 20 kommer fra, og hvorfor 10 nevnes som et kritisk tall. Det er litt sånn tunga ut av vinduet. Jeg tror mange på gulvet kjenner frustrasjoner over disse, tilsynelatende vilkårlige, tallene, sier Lohndal.

Snevert tenkt

— Men det er uansett et tall, som noen har kommet med. Hva tenker du omkring det faktum at noen har tatt i bruk et tall, til dette formålet?

— Jeg synes det er snevert tenkt. Man burde vært opptatt av den overordnede kvaliteten. Bovim har sagt, fortjenestefullt, at om noen fag skal tas bort så er det ikke økonomien som skal styre det. Men folk opplever nok at det er den som avgjør. Om ikke studiepoengproduksjonen er god nok, vil man ta bort tilbudet for å spare penger, sier Lohndal.

LES OGSÅ: Små fag ved NTNU

Gjennomføringsevnen viktigere

Lohndal sier han synes ledelsen skal være mer opptatt av gjennomføringsevnen. Om fem studenter begynner på et fag, og fem fullfører, sier det noe om kvaliteten på undervisningen. Det samme gjør det muligens også dersom 290 begynner, og 170 fullfører.

— I sistnevnte tilfelle tjener vi drøssevis av studiepoeng, selv om undervisningen kan være så som så. Her må ledelsen bli bedre i å utvikle verktøy for å måle kvaliteten, mener Lohndal.

— Fagmiljøene har undret seg over dette – hvem er det som skal avgjøre hva som er lav, middels og høy kvalitet? Er det kvantitative mål, som grad av gjennomføring, som skal være enerådende? Eller skal man gå inn og se på hva kandidatene faktisk får med seg. Det er en mye vanskeligere vurdering, men kanskje desto viktigere.

Ville ikke vært her om dette ble realisert

— Du representerer selv et bittelite fag, samtidig som du har fått lovord, priser og utmerkelser for dine vitenskapelige prestasjoner. Har du gjort deg noen tanker om det tilsynelatende paradokset som ligger innbakt her?

— Jeg er først og fremst glad for at jeg har fått holde på med dette. Om disse måltallene hadde vært innført den gangen, hadde jeg nok ikke sittet der jeg er i dag, sier Lohndal.

— Rektor på NTNU, Gunnar Bovim (bildet over), sa altså at det blinker et gult lys for fag under 20 studenter, mens for fag med mindre enn 10 lyser det rødt. Hvilket råd vil du gi ham?

— Jeg synes han skal fortsette å være opptatt av kvalitet, men da ut fra et helhetsperspektiv: Undervisning og forskning sett sammen. Jeg synes også at disse tallene enten bør motiveres bedre, eller vektlegges mindre.

I ettermiddag braket det løs med debatt i Trondheim.