Studie slår fast at flere ansatte fører til mer publisert forskning

En amerikansk studie publisert i Science Advances har funnet hemmeligheten bak å få publisert mer forskning, og det handler ikke om å bli en bedre forsker.

Forskerne har sett på publiseringsstatistikken til snaue 79.000 forskere ved 262 amerikanske universiteter, og konkluderer med at årsaken til at forskere ved mer prestisjefylte universitetene publiserer mer forskning enn andre er at de universitetene har flere fullfinansierte gradsstudenter, stipendiater og postdoktorer som kan bidra i forskningsarbeidet.

Statistikk fra Database for høyere utdanning viser til at tendensene også går igjen i Norge.

— Færre ressurser

— Akademikere som ender opp ved de mindre prestisjefylte stedene har ikke de samme ressursene i form av arbeidskraft. Og da produserer de mindre vitenskap, sier Sam Zhang, en av forskerne bak studien, til tidsskriftet Nature.

Studien viser også at det er de faste ansatte som vinner på dette. For stipendiater, postdoktorer og gradsstudenter er publiseringsfrekvensen omtrent den samme uavhengig av universitets prestisje. Men for de faste ansatte øker det kraftig, noe studien forklarer med at større forskningsgrupper fører til flere publiserte studier hvor de faste ansatte står som medforfattere.

I forskningsartikkelen slås det fast at forskere ved eliteuniversitetene er omtrent dobbelt så produktive som sine kolleger ved mindre prestisjefylte institusjoner, og at årsaken til dette ikke er at de er dyktigere akademikere.

— Myten om at produktivitet er knyttet opp mot karakteristikker hos enkeltpersoner støttes ikke av våre data, sier Aaron Clauset, som også jobbet med studien, til Nature.

Effekten gjelder kun faste ansatte

De finner også at dette gjelder både for de som starter sin akademiske karriere ved et prestisjeuniversitet, og de som får jobb ved et slikt universitet senere i karrieren.

Årsaken til det er ifølge forskerne at mekanismen er så enkel: Å skape kunnskap er en kollektiv innsats, og et økt antall forskere vil øke mengden forskning som produseres.

Men: Dette gjelder bare for de faste ansatte. For studenter, stipendiater og postdoktorer er publiseringsfrekvensen så godt som lik, uavhengig av universitetets prestisje.

Samme tendens i Norge

En rask runde i Database for høyere utdanning sin statistikk viser at disse tendensene til en viss grad også stemmer for norske universiteter, selv om forskjellen mellom topp og bunn er mindre.

For eksempel har Universitetet i Oslo med sine 3834 årsverk i undervisnings- og forskningsstillinger i 2021 1,86 publiseringspoeng per ansatt. Det er høyest blant de norske universitetene. Det er også ved UiO flest doktorgrader blir avlagt, 246 i 2021.

Nederst på listen over publiseringspoeng per årsverk i undervisnings- og forskningsstillinger finner vi Universitetet i Sørøst-Norge med 0,81. Med 14 avlagte doktorgrader i 2022 er det de som kommer inn sist der også, det til tross for at de med sine 1183 ansatte ikke er i nærheten av å være de med færrest ansatte i slike stillinger.

Den posisjonen er det Nord universitet som innehar, med 827 ansatte. Der ble det avlagt 19 doktorgrader i 2022, og gjennomsnittlig antall publiseringspoeng per ansatt i undervisnings- og forskningsstillinger var på 1,02.

Endringslogg 06.01.23 klokken 14.18: Tall for antall årsverk UFF rettet og årstall presisert.