Studentdemokrati: Jobber hardt for å få studentene til valgurnene

(Oppdatert med fakta fra UiA og HINN)

Studentledere landet rundt ønsker seg valgoppslutning på over 20 prosent, mens de fleste ligger mellom 10 og 15 prosent.

Mange forteller at de diskuterer mye hvordan de skal øke oppslutningen.

Ved NTNU ga ikke bruk av valgomat den ønskede effekten. I Volda bruker de trekningen av et gavekort som lokkemiddel med stor suksess, mens ved OsloMet er det boller og de gode sakene som skal få studentene til valgurnene.

8,4 prosent av NTNU-studentene stemte

NTNU hadde valg til sitt studentting i begynnelsen av november. Det endte opp med at 3381 av de 42.000 studentene stemte, en oppslutning på rekordlave 8,4 prosent, skriver Under Dusken.

Studentavisen skriver at det ble satt opp et mål om 30 prosent oppslutning i fjor, men det endte med en nedgang på 2,5 prosentpoeng sammenlignet med 2017.

Avtroppende leder Sindre Kristian Alvsvåg i Studenttinget synes det er synd at en så liten prosentandel av studentene stemmer hvert år.

— Vi må bli flinkere til å føre opp ideer underveis. Både i Studentrådet og Studenttinget dukker det opp mange forslag til forbedring i løpet av valgperioden. Dessverre blir de ikke alltid videreført til det kommende Studenttinget, sier Alvsvåg, til Under Dusken.

Noen dager etter at valget var klart valgte så NTNU-studentene ledelse for Studenttinget 2019, og leder ble Cecilie Bjørnsdotter Raustein.

I følge Under Dusken er Raustein enig i at valgets oppslutning var skuffende.

— Vi må tenke nytt for å synliggjøre Studenttinget, og vi må tørre å tenke utenfor boksen, sier Raustein.

Les også om valgene i 2017:

• Lav valgdeltakelse etter fusjoner
• Lavere valgdeltakelse på fusjonerte institusjoner

OsloMet: Har mål om 15 prosent

Valget til Studentparlamentet ved OsloMet foregår i disse dager og valget avsluttes onsdag 14. november.

Leder for parlamentet Bjørn Harald Hegreberg Garborg forteller at arbeidsutvalget har satt seg høye mål for hva de skal oppnå i valgoppslutning.

— Vi håper på 15 prosent. Det er på høyde med tidligere rekord i oppslutning. Samtidig ser vi at vi har litt færre kandidater på valg enn tidligere, og vi vet av erfaring at dette kan trekke valgdeltakelsen litt ned. Derfor kan det hende at vi ikke klarer å nå dette målet, men skal man komme noen vei må man tørre å sette seg høye mål, sier Garborg.

— Hvorfor skal studentene på OsloMet bry seg og stemme ved valget?

— Det er utrolig mange gode grunner til at studentene bør slutte opp om valget og parlamentets arbeid, sier Garborg.

Han trekker fram at parlamentet bidrar til både store og små positive forandringer for studentene på OsloMet.

Minner om hva parlamentet har fått til

— Uten parlamentet at vi ikke hatt en ansvarlig person for foreningslivet på OsloMet. Hun gjør hverdagen langt lettere for foreningene og gjør at det finnes mange ulike tilbud for studentene her. Uten parlamentet hadde ikke OsloMet hatt på plass studentombud så tidlig som vi hadde det, og jeg har også lyst til å nevne flere miljøtiltak, sier Garborg.

En av resolusjonene som fikk flertall i Studentparlamentet var ønsket om enkle og synlige muligheter for å levere panteflasker på OsloMet.

— Det har vi fått til og attpåtil spurte OsloMet parlamentet til råds om hva pengene burde gå til. Vi tenkte enda mer miljø og ønsket oss et eget låsbart sykkelskur for studenter, forteller Garborg.

Selv er han den fjerde mest synlige personen ved OsloMet, alle ledere inkludert, og han har også bidratt i den nasjonale debatten rundt studenters rettigheter.

Les også: Studentene selv har finansiert 11 måneders studiestøtte

— Jeg håper alle studenter på OsloMet går en ekstra runde og ser på kandidatene som stiller fra deres fakultet, og tar seg bryet med å stemme. Med mange stemmer i ryggen og større oppslutning generelt blir gjennomslagskraften for parlamentet enda større, og vi kan hevde våre saker og meninger med enda større tyngde, legger Garborg til.

Se også: Her kan du stemme og se kandidatene ved OsloMet-valget

Volda: Økte fra 10-12 prosent til 20 prosent

Simen Langeland er leder for Studentparlamentet ved Høgskulen i Volda. Han forteller til Khrono at de valgte nytt parlament i september, og i år klarte de å øke oppslutningen fra sedvanlige 10-12 prosent til over 20 prosent.

— Vi har de siste årene hatt god oppslutning ved valget. I år hadde vi rundt 800 stemmer, antall studenter er cirka 4000, og med tanke på at mange også er nettstudenter som ikke deltar i studentsamfunnet, så er vi godt fornøyd med alt fra 500 til 1000, stemmer forteller Langeland til Khrono.

På spørsmål om hva de gjør for å øke oppslutningen om valget forteller Langeland:

— Det vi har merket er at studenter ofte trenger en gulrot for å stemme. I vårt tilfelle kjører vi konkurranse sammen med valget og gir ut et gavekort på 500 kr til en tilfeldig valgdeltaker. På den måten økte vi valgdeltagelsen fra 10-12 prosent til over 20 prosent.

Bare 4,5 prosent i Innlandet

Ved Høgskolen i Innlandet (HINN) hadde de valg i begynnelsen av november. Resultatet var klart fredag 9. novem,ber og tall for oppslutning ble publisert mandag 12. november. 4,5 prosent av studentene HINN stemte ved urnevalget til parlamentet.

— Vi har kun økt med 2 prosent fra i fjor, det er jo faktisk helt krise. Det viser hvor lang vei vi har å gå. I fjor var det systemsvikt som førte til en lav valgoppslutning, men i år så var alt lagt til rette i systemene i alle fall, forteller leder i parlamentet Lisa Marie Mandfloen.

Mandfloen legger til:

— Samtidig så vet jeg at dette blir en god motivasjonsfaktor til neste urnevalg. Tror det også kan være en faktor at valgurnene er åpne i kun 48 timer, så det er også noe StInn bør se på. Vi planlegger evaluering av valget, både rekruttering og kampanje. Vi tar i gjerne mot innspill og ideer.

Stavanger: Starter valget til uken

Ved Universitetet i Stavanger (UiS) starter de sitt valg til uka. Nestleder for utdanning ved studentorganisasjonen ved UiS, Una Ruzic forteller at UiS i 2017 fikk en rekordoppslutning på 17,5 prosent på sitt studentvalg i fjor. Det var en liten økning fra året før da oppslutningen var på 16,7 prosent.

— Vi har sett en gradvis økning i oppslutning om studentvalget og håper det fortsetter samme vei i år også, sier Ruzic til Khrono, og legger til:

— Vi har vært fornøyd med å slå rekorden år etter år, men skulle likevel ønsket å se et enda større engasjement rundt studentvalget. Det har vært et mål både i fjor som i år å gå over 20 prosent valgdeltakelse.

Ruzic trekker fram at den største utfordringen for økt valgoppslutning nok ligger i å nå ut med informasjon til studentene og kunne belyse viktigheten av å stemme.

— Så her gjelder det å tenke kreativt i promotering. I år satser vi på å bruke sosiale medier hyppig og sende ut informasjon med lenken for stemmegivning på både epost, canvas og tekstmelding. Vi vil også forsøke å være synlige blant studentene på campus under selve valget ved å stå på stand dersom de skulle ha noen spørsmål, sier Ruzic.

UiT: Vil legge opp til mer debatt

Leder av studentparlamentet ved UiT Norges arktiske universitet, Daniel Hansen Masvik, forteller at de har valg til parlamentet mellom februar og mars 2019.

Oppslutningen ved forrige valg var på 11,08 prosent.

— Vi har programfestet å jobbe for høyere valgoppslutning, planlegger en del aktivitet både før og under valgperioden og har senest på forrige parlamentsmøte hatt oppe en sak hvor vi diskuterte hvordan vi som parlamentsmedlemmer kan på best mulig måte kommunisere Studentparlamentet ut til studentmassen på en god måte, sier Masvik og legger til:

— Så legger vi også opp til debatt og lignende noe vi ikke hadde ifjor.