Medisinstudent Amaya Coppens i Nicaragua blir anholdt av politi etter en demonstrasjon tidligere i år. Siden september sitter hun arrestert. Foto: Norwin Mojica
Medisinstudent Amaya Coppens i Nicaragua blir anholdt av politi etter en demonstrasjon tidligere i år. Siden september sitter hun arrestert. Foto: Norwin Mojica

Studentytringer er ingen forbrytelse

Ny rapport. 294 angrep på høyere utdanningsinstitusjoner i 47 land fra 1. september 2017 til 31. august 2018. Norske myndigheter må sende tydelige signal til autoritære regimer om at ingen skal trues til taushet, skriver SAIH-leder Beathe Øgård.

Publisert

10. september ble Amaya Eva Coppens, en medisinstudent ved det Nasjonale Autonome Universitetet i Nicaragua, anholdt av rundt 20 maskerte medlemmer av regjeringens paramilitære styrker. Coppens ble bragt i varetekt uten tiltale, anklaget for terrorhandlinger, og ble nektet adgang til familie og juridisk rådgivning i ni dager. Forbrytelsen hennes var å delta i en nasjonal pro-demokratisk protestbevegelse med tusenvis av andre studenter.

Det er en urovekkende utvikling at studenter i stadig økende grad blir kriminalisert og stemplet som terrorister kun for å ytre og organisere seg.
Beathe Øgård
Leder, SAIH

Siden april har den nicaraguanske regjeringen arrestert mer enn 2000 demonstranter, mange av dem studenter, som har deltatt i demonstrasjoner hvor de har kritisert innstrammingspolitikk, krevd demokratiske reformer og oppfordret president Daniel Ortega til å gå av. Ifølge en FN-rapport har minst 322 mennesker blitt drept og over 2000 skadet som et resultat av sammenstøt mellom politi og pro-regjeringsgrupper. President Ortegas regjering har brukt voldelig og ofte dødelig makt for å stilne kritiske stemmer og kultivere et klima av frykt.

Dessverre er ikke situasjonen i Nicaragua unik. Free to Think 2018, Scholars at Risks (SAR) siste rapport, dokumenterer 294 angrep på høyere utdanningsinstitusjoner i 47 land fra 1. september 2017 til 31. august 2018. Studenter havner under angrep for sine ytringer over hele verden, fra Chile til Thailand. Disse inkluderer minst åtte drepte studenter og hundrevis av skadde, arresterte eller tiltalte av statsautoriteter.

Fri ytring er en hjørnesten hos sterke og sunne universiteter. Studenters deltagelse oppfordrer til dialog og fremmer kunnskap som er til fordel for samfunnet. Studenter konfronterer presserende globale spørsmål fra økonomisk stagnasjon og arbeidsmuligheter til kjønnsdiskriminering og klimaendringer. De involverer seg i ytringer gjennom campusdemonstrasjoner, underskriftskampanjer, artikler, musikk og kunst. Slike ytringer utfordrer og styrker demokratiske prosesser innenfor høyere utdanning, samfunnet og regjeringen, og forsterker gjennomsiktighet og etterrettelighet. Likevel blir vold og tvang ofte brukt til å begrense og undertrykke studentytringer, noe som krymper rommet til å engasjere seg i nye ideer.

Denne våren organiserte studenter over hele Frankrike «sit-ins» mot strengere inntakskrav på universitetene. Mange universiteter valgte å fjerne studentene med makt, noe som førte til arrestasjoner og skader. European Student Union uttalte seg mot disse angrepene og fordømte formelt bruken av vold. De stadfestet også studenters rettigheter til å protestere i sin resolusjon om politivold mot studenter.

Suksessfull direkte aksjon setter søkelys på urettferdighet og oppfordrer autoriteter til å lytte. #FeesMustFall-kampanjen i Sør-Afrika viste hvor raskt en nasjonal bevegelse kan reise seg, avhengig av den riktige foranledningen, sterke budskap og inspirerende strategier. Den ble utløst i 2015 da studenter ved Witswatersrand University i Johannesburg initierte en fredelig «sit down» utenfor universitetet, for å symbolisere hvordan avgifter blokkerer tilgang til høyere utdanning for mange. Protestene spredde seg raskt til andre universiteter på tvers av Sør-Afrika i løpet av få timer og dager.

I autoritære land hvor kontroversielle ideer ofte resulterer i utvisning eller arrester, har studenter fortsatt muligheter til å skape forandring. #ZimShutDown2016-bevegelsen er et eksempel på en lett repliserbar, lavrisiko-metode med stor innvirkning. I juli 2016 begynte zimbabwere å bruke sosiale medier for å organisere en «stay-away»-protest i respons til regjeringens korrupsjon og landets dårlig stilte økonomi. Ved å holde seg hjemme ble hovedstaden Harares gater tomme og forlatte og de protesterende kunne unngå vold og trusler fra politiet, samtidig som de sendte et sterkt budskap til regjeringen.

Sosiale medier har fungert som en viktig og åpen lavrisikosone for å organisere og gi stemme til motstand. Likevel kan autokratiske regjeringer svare på denne type fredelig aktivisme ved å begrense eller overvåke tilgang til internettilbud. Midt i overvåkning og sensur har noen aktivister vendt seg mot gratis krypterte kommunikasjonsapper (f. eks. Signal), mens andre har funnet kreative måter å omgå sensur. I det #MeToo-bevegelsen fikk økt momentum på kinesiske universiteter i år, slettet regjeringen innlegg i sosiale medier som inkluderte fraser som #MeToo eller #MeTooInChina. Kinesiske aktivister begynte å bruke emneknaggen #RiceBunny, som uttales «mi tu» på mandarin, for å unngå sensuren og fortsette kampanjen online.

Studenter, fakulteter, universitetsadministrasjoner og sivilsamfunn som helhet kan alle jobbe sammen for å beskytte og promotere studentytringer. Det er en urovekkende utvikling at studenter i stadig økende grad blir kriminalisert og stemplet som terrorister kun for å ytre og organisere seg. Norske myndigheter må fordømme angrep, beskytte studenter som menneskerettighetsforkjempere, og sende tydelige signal til autoritære regimer om at ingen skal trues til taushet.