Til Curt Rice: Det er enkelt å være mot studentkravet på Twitter

Rektor ved OsloMet, Curt Rice, gikk på Twitter ut mot Mona Fager sitt innspill i Dagsavisen der hun slår et slag for studentkravet om at studentene bør få 1,5G i studiestøtte fra lånekassen, rundt 145.000 kroner, kontra ca 108.000 kroner som vi får i dag.

Les Twitter-diskusjonen om Fager-innlegget her.

Jeg skal ikke bryte ned tallene alt for mye, da jeg antar at du, Curt, har satt seg inn i dette før du tweeter.

Under beskyttelsen av at du bare «bidrar til testing av argumentasjon» sier du at en student må forvente at hen skal måtte jobbe ved siden av studiene. Dette er selvsagt noe som kan fungere veldig fint for studentene som kommer fra trygge omgivelser med gode økonomiske rammer som også har stor arbeidskapasitet, og samtidig ikke har funksjonsnedsettelser, eller barn eller andre de har omsorgsansvar for, eller praksis i studiet sitt, eller særlig mange tidkrevende fritidsaktiviteter, eller 40 timers obligatorisk oppmøte i uken. Da ser du at det plutselig ikke er mange studenter igjen som har dette overskuddet som du antar at de har.

I tillegg nevner Stein Olav Romslo fra Sentralstyret til Norsk Studentorganisasjon at Danmark er et godt eksempel der studiestøtten er høyere enn i Norge, pluss at de har utbetaling i 12 måneder kontra 11 måneder som vi (nesten) har i Norge. Kravet der er at man tar 45 av 60 studiepoeng per studieår. Dette virker ikke å imponere deg, da du sier dette om en student som ikke klarer å ta alle de normerte studiepoengene gjennom et studieår: «Wow». Husk at man har lov til å stryke på eksamen, Curt.

Og skulle man være så uheldig å bli syk og derfor få mindre arbeidskapasitet, og bli nødt til å velge mellom å gå på jobb eller å gå på skolen, hva skal man da velge? Går du ikke på jobb, så får du ikke penger til å leve. Går du ikke på skolen, så går det ut over karakterene. Derfor må vi ha økt studiestøtte, slik at man slipper å ha jobb ved siden av studiene, og derav får flinkere studenter.

Curt, jeg skjønner at det kan være vanskelig å sette seg inn i studentene sin situasjon i Norge i dag, og jeg er sikker på at du har dine argumenter, så jeg inviterer deg til å komme med dine tanker i en mer strukturert form enn på Twitter.