Studenter utgjør en overveldende majoritet på landets institusjoner for høyere utdanning, og det er ikke for mye å forlange at studenter får krav om representasjon når det skal utarbeides forslag som omhandler studentene, skriver Nikolai Klæboe. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Studenter utgjør en overveldende majoritet på landets institusjoner for høyere utdanning, og det er ikke for mye å forlange at studenter får krav om representasjon når det skal utarbeides forslag som omhandler studentene, skriver Nikolai Klæboe. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Det er 290 000 av oss, burde vi ikke få bidra?

Representasjon. Uten rett til representasjon i arbeidsgrupper, må studentene stadig kjempe sine kamper på målstreken.

Publisert

Studenter ved landets universiteter og høyskoler har i dag ikke krav på representasjon i arbeidsgrupper oppnevnt av styret. Dette hindrer at studententene blir representert i grupper som har en viktig saksforberedende rolle.

UH-lovens §4-4 gir studenter rett på minst 20 prosent av medlemmene i kollegiale organ med beslutningsmyndighet, herav også institusjonen styre. Studentene har derimot ikke krav på å være med i saksforberedende arbeidsgrupper som styret oppnevner. Saksforbereding av denne typen er selvsagt viktig for å fatte gode vedtak. Problemet er derimot at studenter i liten grad inkluderes i disse forarbeidene. Det betyr at studentene må kjempe sine kamper på målstreken etter en lang prosess, og dermed stiller svakt når det kommer til utfallet av saker som i stor grad handler om studenter.

De facto-makten som ligger i disse arbeidsgruppene er overveldende.
Nikolai Klæboe
Leder, Studentparlamentet UiB

Et eksempel på dette var da Universitetsstyret skulle revidere UiB sitt valgreglement i september. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle komme med et forslag til nytt valgreglement uten studentrepresentasjon. Her ble det blant annet foreslått å endre kravet til rektors kompetanse og endre måten studentdemokratiene gjennomførte sine valg til UiBs organer.

På samme måte ble forslaget til UiBs humaniorastrategi utarbeidet uten representasjon fra studenter. Dette er en strategi som i stor grad angår dagens og fremtidens studenter ved å være en gjennomgående satsing for å styrke humaniora ved UiB. Som eksempel er det lagt planer for hvordan UiB skal bli ledende på studier innenfor humaniora og hvordan studentrekrutteringen skal gjøres bedre.

I og med at disse arbeidsgruppene ikke har formelt besluttningsmandat er det heller ikke lovfestet at studenter skal være representert i disse. Samtidig er de facto-makten som ligger i disse arbeidsgruppene overveldende. Studentene burde derfor ha lovfestet rett til å kunne være med i arbeidsgrupper som er oppnevnt av styret. Utfordringene som vil følge av et slikt krav er små. De aller færreste gruppene som oppnevnes av styret er studentrelevante, men en endring i lovverket vil sikre at studentene er representert i det fåtallet av arbeidsgrupper som faktisk skal utarbeide forslag som påvirker studentene.

Nå som UH-loven er oppe til revidering burde det lovfestes at studenter har krav på å være med i arbeidsgrupper oppnevnt av styret. Dagens lovverk presiserer at studenter har krav til å bli hørt i saker som angår dem på det aktuelle nivå. Dette er ikke tilfredsstillende. Studenter utgjør en overveldende majoritet på landets institusjoner for høyere utdanning, og det er ikke for mye å forlange at studenter får krav om representasjon når det skal utarbeides forslag som omhandler studentene.

Dersom ikke sektoren tilstreber å få studentene i større grad representert i denne type saksforberedende grupper, er vi nødt til å lovfeste dette for å sikre et universitetsdemokrati som lytter til studentene.