Pandemi
Studentombud om kriseåret: — Unntakstilstand
Et skyhøyt antall studenter har slitt med sin psykiske helse etter koronanedstengningen. Fire studentombud om hvordan de har opplevd pandemien.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Starten på høstsemesteret 2021 nærmer seg med stormskritt, og en slags normaltilstand i studiehverdagen ser stadig mer sannsynlig ut.
Men det er ingen tvil om at de siste to og et halvt semestrene har vært tøffe for mange av de nesten 300.000 studenter. I en undersøkelse lagt fra i april kommer det fram at nesten halvparten av studenter opplever alvorlige psykiske symptomplager, mens 15 prosent svarte at de hadde hatt selvmordstanker de siste 14 dagene. Begge tallene økt betraktelig sammenlignet med lignende undersøkelser de siste årene.
En av støttefunksjonene for studenter ved norske universitet og høgskoler er studentombudsordningen (se faktaboks).
Til Khrono forteller fire av studentombudene om hvordan de har opplevd pandemien og hva de tror om tiden fremover.
Tror pandemien har satt spor
Studentombud ved Universitet i Oslo, og en lang rekke andre institusjoner i Oslo-området, Pål Gustavsen, beskriver det siste året som spesielt.
— Det har vært krevende med flere nye problemstillinger, samtidig som vi har vært mindre tilgjengelig for studentene fra hjemmekontor. Det har vært vanskeligere å møte og være synlige for studentene og drive informasjons- og opplæringsarbeid, men vi har forsøkt å tilpasse oss og det har totalt sett gått ganske bra.
Ved Gustavsens kontor så de, som flere andre steder i landet, en nedgang i antall henvendelser umiddelbart etter nedstengingen, men dette normaliserte seg utover høsten. Omtrent 30 prosent av henvendelsene gjaldt «faglig aktivitet». Nesten 90 prosent av disse henvendelsene knyttet seg til gjennomføring og/eller sensur av eksamen.
– Vil den negative effekten man ser at pandemien har hatt på studentgruppa forsvinne når man åpner mer og mer opp for en normal studiehverdag, eller må institusjonene og myndighetene gjøre spesielle tiltak?
— Det er et vanskelig spørsmål. Jeg tror at det er naivt å tro at det siste året ikke har satt spor, og studentmassen krever og fortjener oppmerksomhet og oppfølging i tiden som kommer.
Ber universiteter og høgskoler ta mer ansvar
Torill Varberg er studentombud ved UiT Norges arktiske universitet og Samisk høgskole. Slik beskriver hun den første tiden i fjor vår.
— Som ved andre utdanningsinstitusjoner har studentene våre vært preget av å ha en digital hverdag. I starten opplevde jeg at det var et stort informasjonsbehov, samtidig som det ble registrert en nedgang i antall vanlige type saker. Det var mange henvendelser som bar preg av usikkerhet rundt studiehverdagen. Og siden det var en ekstraordinær situasjon, ble det også en ekstraordinær arbeidshverdag for studentombudet som blant annet krevde større grad av tilgjengelighet enn vanlig.
Hun tror den store lærepengen fra denne perioden blir tilretteleggingen man kan tilby studentene, særlig studenter med spesielle behov.
— Jeg mener at det er viktig at institusjonene i større grad tilpasser seg studentmassen. Kanskje må man tenke nytt og finne bedre måter å informere studentene om gjeldende regelverk for deres studiesituasjon.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Hun mener dette gjelder flere utdanningsinstitusjoner, blant annet på grunn av nettsider som er vanskelige å navigere. Hun mener også at institusjonene må ta et større ansvar for studentene.
— Institusjonene må i større grad lære studentene å være studenter, og hvordan man i større grad kan legge til rette for et bedre psykososialt læringsmiljø. Kanskje begynnerkollokviegrupper for nye studenter eller lignende kan skape bånd mellom studentene, i større grad inkludere dem i det faglige miljøet og forhåpentligvis hjelpe med ensomhetsproblematikken?
— Hva blir din store utfordring som studentombud i tiden fremover?
— Synlighet. Jeg dekker et stort geografisk område, som krever mye reising. På grunn av reiserestriksjonene som har vært er det nå på tide å komme seg ut til alle campusene igjen. Det er viktig for studentene å vite hvem som er studentombud, sier Varberg.
Ikke en tapt generasjon
Eirik Andreassen Mo, studentombud ved Universitetet i Agder, opplevde, som de andre, en nedgang i henvendelser om psykososiale forhold under starten av pandemien.
Han tror at den rapporterte forverringen av studenters psykiske helse under pandemien knytter seg til utgangspunktet studentene hadde før pandemien.
— I utgangspunktet er dette en gruppe som har større psykiske utfordringer enn gjennomsnittet i befolkningen. Som ellers i samfunnet klarer studenter som er ressurssterke seg bra, mens studenter med et dårligere utgangspunkt sliter mer. Jeg opplever at det er en stor vilje fra myndigheter og institusjoner til å forsøke å gjøre det lettere for studentene, men det er viktig med riktig diagnose for å gi riktig medisin.
Han er derimot ikke enig i at dagens studenter er en tapt generasjon.
— Jeg mener det er viktig å ikke sykeliggjøre en hel generasjon.
— Hvilke lærdommer tror du universiteter og høgskoler tar med seg videre?
— Vi har testet noen grenser og erfart at vi har større handlingsrom enn vi trodde. Jeg tror man har lært at det fungerer tålelig greit å sitte hjemme. At man har gjort noen erfaringer med andre eksamensformer enn å sitte fire timer i en gymsal. Og vi har blitt utfordret på om vi har et godt nok regelverk for hva som er fusk og ikke fusk, sier Mo.
— Sjokkartet
Ved Universitetet i Stavanger (UiS) har studentombud Maren Anne Kvaløy opplevd en stor oppgang i antall saker, men i motsetning til de andre studentombudene rapporterer man ved UiS for hvert studieår, ikke per år. Sånn sett er ikke tallene nødvendigvis sammenlignbare.
Slik beskriver Kvaløy forrige vår.
— I ukene før nedstengingen merket jeg meg en stadig større uro, særlig blant internasjonale studenter. Det var det første jeg merket. Så kom nedstengingen og den første tiden var det unntakstilstand for alle. Det var veldig stille, og det var nesten litt sjokkartet.
Hun tror en mulig grunn til at det kom færre henvendelser enn antatt kan ha sammenheng med at UiS brukte mye ressurser på å håndtere studentene som tok kontakt. Blant annet ble det nedsatt en egen gruppe som tok i mot henvendelser fra studenter.
— Vi taklet det veldig bra. Alle ressurser ble satt inn for å hjelpe studentene, og sånn sett fikk vi ikke det store trykket som vi trodde at vi skulle få. Det skyldes nok at studentene fikk mye støtte på instituttene og fakultetene.
Hun legger til at studentene skal ha mye skryt for måten de har taklet situasjonen i året som har gått.
