Katrine Solvåg jobber fulltid ved et eiendomsmeglerkontor på Grünerløkka, samtidig som hun studerer eiendomsmegling på fulltid ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Hun har akkurat kjøpt sin første bolig. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Katrine Solvåg jobber fulltid ved et eiendomsmeglerkontor på Grünerløkka, samtidig som hun studerer eiendomsmegling på fulltid ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Hun har akkurat kjøpt sin første bolig. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Kjøpte bolig med studielånet

Å komme seg inn på boligmarkedet som student er tøft. Katrine Solvåg jobber ved siden av studiene og har spart studielånet for å få boliglån.

Publisert Oppdatert

— Det hender at jeg har 10-15 minutter til å lese pensum i en pause. Det er ikke sikkert jeg får med meg så mye, men da har jeg i hvert fall litt bedre samvittighet.

Katrine Solvåg står i de lyse lokalene til iHUS Eiendomsmegling på Grünerløkka og pakker ned de siste tingene hun skal ha med på visning. 

Når hun jobber som kontorsjef koordinerer hun mye for eiendomsmeglerne, som på søndagen Khrono møter henne, hvor hun drar til leiligheten før megleren og gjør den klar før visningen.

Det er ikke lite tid hun bruker på dette kontoret. Det blir fort overtid og søndagsjobbing, og det hender hun bruker lørdagene på å lese pensum her. 

— Når man har mye å gjøre må man bruke den tiden man har til rådighet, sier hun.

Tjener over grensen

Solvåg har akkurat kjøpt sin første leilighet, og den har hun spart til en stund.

Det er vanskelig å svare <<ja>> på om andre studenter er late, men jeg kan jo si det sånn at jeg var latere da jeg bare var fulltidsstudent, enn det jeg er nå.

Katrine Solvåg

— Jeg har spart mye av studielånet, og uten lån og stipend ville jeg hatt null kroner i egenkapital, sier hun.

Siden Solvåg jobber fullt i Oslo, tjener hun mer enn grensen for å få stipend. Lånekassens regler er nemlig slik at studenter vanligvis får 40 prosent av studielånet gjort om til stipend hvis de består eksamen.

Hvis studenten derimot tjener mer enn en gitt grense, som i år er på 168 059 kroner, blir deler av eller alle de 40 prosentene stående som lån.

Solvåg har valgt å jobbe mye ved siden av studiene, og dermed spart opp en del av pengene. De kommer godt med når man trenger boliglån for første gang.

Deler første bolig

Hun kjøpte nettopp sin første bolig, en leilighet på St. Hanshaugen, sammen med en venninne.

— Siden vi delte kostnadene sitter vi begge igjen med et lån på 1,8 millioner kroner, som er mye bedre enn om jeg skulle ha kjøpt en leilighet på egenhånd, forklarer hun.

Solvåg har også en BSU(Boligsparing for ungdom)-konto. Det er en høyrentekonto med skattefordeler. 5 000 av de 25 000 man kan sette inn i året kan trekkes fra skatten. Selv om den er tenkt til å hjelpe unge boligkjøpere inn på markedet, har ikke Solvåg åpnet sin enda.

— Jeg diskuterte det med bankrådgiveren min, og fant ut at det er bedre å fylle den helt opp og dra nytte av skattefordelene mens jeg kan. Så kan jeg heller betale ned en større del av boliglånet når kontoen er full, sier hun. 

Bedre karakterer med jobb

Katrine Solvåg jobber som kontorsjef på eiendomsmeglerkontoret midt på Grünerløkka. Samtidig er hun fulltidsstudent ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Hun leser pensum og ser opptak av forelesninger i Oslo og flyr til Sogndal for å ta eksamen.

— Jeg har vært bare fulltidsstudent før, men jeg får faktisk bedre karakterer nå som jeg både jobber og studerer fulltid, sier Solvåg.

Hun tror det har mye med studieteknikk å gjøre.

— Siden jeg allerede har en bachelorgrad i byplanlegging, vet jeg hvordan jeg kan jobbe strukturert med skolen.

Lite ekstra å spare opp

Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, sier boligmarkedet kan være en utfordring for studenter, og at Solvåg har vært effektiv i boligsparingen, og hun er langt fra normalen. 

— Norske studenter har ikke særlig mye å leve på om de kun skal motta støtte fra staten, sier Reitan. Allikevel understreker hun at alle har potensiale til å spare, selv om man ikke jobber fulltid, som Solvåg.

— Hvis man planlegger og prioriterer litt, har nok alle litt rom for å spare til bolig, sier Reitan.

Viktig med budsjett

Hun setter opp seks råd for studenter når de skal tenke boligsparing.

Blant rådene legger hun vekt på betydningen av å sette opp et budsjett, hun understreker at det kan være mye å tjene på å være økonomisk i matveien.

Reitan minner om at det finnes mange legater man kan søke på, og hun anbefaler at studentene søker ut av bykjernen for å skaffe seg billigere hybel.

Les også: Halvdan fikk flere tusen legatkroner av HiOA

Frysninger av stukkatur

Med prospekter, engangskopper, farris og urter setter Solvåg kurs for leiligheten som skal vises fram. Fjerde etasje i en gammel bygård i Trondheimsveien.

— Dette er en dødsstilig leilighet, så jeg regner med det kommer en del folk, bank i bordet. 

Og hun banker på kjøkkenbenken i en lys, nyoppusset leilighet med stukkatur og rosett i taket.

— Du trenger bare si stukkatur og rosett til meg, så får jeg gåsehud, ler hun.

Noen minutter før visningen starter kommer megleren, Preben Sørensen, opp, og går ut igjen for å sette ut skiltene. Med seg tilbake har han allerede de første interesserte.

Det at Solvåg har kjøpt sin egen leilighet, gjør at hun ser annerledes på de som er innom visningen.

— Da jeg søkte denne jobben sa jeg at jeg alltid var kald og rolig. Det var ikke tilfelle da jeg skulle kjøpe egen leilighet. Jeg svettet og fikk hjertebank da vi forhandlet om pris, sier hun.

Målrettet

Katrine Solvåg har villet bli eiendomsmegler siden hun var 14 år, og har ikke vært redd for å ta saken i egne hender. Hun jobbet egentlig i en sportsbutikk da hun tok kontakt med en eiendomsmegler i Volda.

— Jeg gikk på finn.no og la merke til at så å si alle boligannonsene som lå ute var fra det samme firmaet, Kragset Eiendomsmekling. Så jeg skrev ut søknad og CV og gikk til kontoret deres og sa «jeg vil gjerne jobbe hos den beste eiendomsmeglerkontoret i området, kan jeg jobbe her?». Noen dager senere hadde jeg jobb.

Da Solvåg ville flytte til hovedstaden, gjorde hun det samme. Hun gikk bort til det første meglerkontoret hun fant, med søknad og CV, og spurte om å få jobb. 

— Det første svaret jeg fikk var at «nei, vi ansetter bare folk fra BI». Men fader heller, tenkte jeg. Jeg ga meg ikke og etter andre kontor jeg var innom, hadde jeg plutselig jobb her også.

— Jeg tror det er viktig å drite litt i janteloven og satse ordentlig.

Heller offentlig enn BI

Å være fulltidsstudent i en helt annen del av landet, mens hun har jobbet i Oslo, har krevd disiplin.

— Jeg har vært nødt til å bruke den tiden jeg har til rådighet godt. Jeg er veldig glad jeg går på en høgskole, for etter det jeg erfarer har jeg fått helt unik oppfølging. Jeg har god kontakt med forelesere og de har kommet meg i møte og latt meg følge forelesninger på nettet og levere herfra, sier hun.

Solvåg forteller at det ikke bare var pengene som gjorde at hun ikke valgte Handelshøskolen BI.

— Jeg vet at de er faglig flinke der, men jeg ville ikke byttet bort den kvaliteten jeg har fått fra Høgskolen i Sogn og Fjordane. 

Likevel har hun noe å utsette på studiet.

— Det er litt mye matte, og kanskje litt lite praksis: Vi har bare noen uker med praksis i siste semesteret, og det kunne gjerne vært mer.

Omsetter store verdier

Ifølge Solvåg er ikke eiendomsmegling bare en jobb.

— Det er ikke noe 9 til 4 her, du må være klar hele tiden. Men jeg har alltid likt å jobbe med salg, og jeg er god på det. Jeg liker også å treffe mennesker, og her treffer man folk på så forskjellige steder i livet. Vi omsetter verdier som for mange er de største verdiene de har. Det har jeg enorm respekt for, og det er utrolig å få være med på. 

Neste vår kommer Katrine Solvåg til å være ferdig utdannet eiendomsmeglerfullmektig. Siden arbeidsmarkedet er tøft, kan det hende hun, som mange andre, må jobbe gratis den første tiden, kanskje et halvt år.

— Det blir jeg litt nervøs av å tenke på, nå som jeg har et lån på leiligheten. Men da må jeg bruke det neste året på å bevise at jeg er god nok til å kunne jobbe hos iHUS Grünerløkka når jeg blir fullmektig også.

— Synes du andre studenter er late?

— Det er det veldig vanskelig å svare «ja» på, men jeg kan jo si det sånn at jeg var latere da jeg bare var fulltidsstudent, enn det jeg er nå.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS