Student­motivasjon handler om mer enn student­styrte problem­stillinger

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et debattinnlegg i Khrono skriver Abrahamsen, Selvik og Moen (ASM) at forhåndsdefinerte problemstillinger bør unngås som utgangspunkt for masteroppgaven. Vi ville ikke være så kategoriske. Studenters motivasjon for oppgaven handler om mer enn hvem som har laget problemstillingen. Vi slår heller et slag for å inkludere masterstudenter i større faglige fellesskap.

ASM hevder at masterstudentenes motivasjon for å arbeide med oppgaven vil lide dersom arbeidet tar utgangspunkt i en problemstilling som er forhåndsdefinert av andre. Det er mulig, men vi tror det vil avhenge av hva vi mener med ‘forhåndsdefinert’. Dersom vi ser for oss en veileder som presenterer en fiks ferdig problemstilling og ikke åpner for ideer om hva problemstillingen kan innebære og hvilke tilpasninger som er mulig, så er det lett å være enig. Å gjøre et selvstendig intellektuelt arbeid med utgangspunkt i noe som er helt og holdent styrt av andre er begrepsmessig uforenlige størrelser. Likevel, er dette virkelig noe som mange masterstudenter opplever? Vi er spørrende, men også litt tvilende.

Debatt ● Abrahamsen, Selvik og Moen

Forhånds­definerte problem­stillinger bør unngås i masteroppgaven

Det er nok slik at noen studenter, også på masternivå, synes det er best at faglærere og veiledere tar styringen og forteller dem hva de skal gjøre, slik ASM beskriver. Oftere er forhåpentlig studenter og veiledere sammen opptatt av å diskutere forslag til ulike problemstillinger, slik at den endelige problemstillingen kan bli mer presis, mer realistisk, og kanskje også mer betydningsfull. Noen studenter kommer til masterstudiet med nokså klare egne meninger om hva de skal fordype seg i, og hvordan de skal gjøre det. Noen, slik vi kjenner det fra helsefagene hvor mange studerer på deltid og i kombinasjon med jobb, kommer også med et ønske (eller noe sterkere) fra sin arbeidsgiver om å forske på en gitt problemstilling. 

Utformingen av en masterstudents problemstilling kan derfor gjerne være influert av flere aktører med delvis overlappende interesser. Det er ikke nødvendigvis et problem. Vi tror ikke masterstudentens motivasjon for å gjøre et godt arbeid hviler på at studenten har suget problemstillingen av eget bryst. Studenten må eie den, ja, men et delt eierskap og en følelse av at prosjektet er viktig for flere tror vi heller er med på å styrke motivasjonen for prosjektet.

Vi er enige med ASM i at eierskap til problemstillingen for masteroppgaven — uttrykt gjennom holdningen «dette er min problemstilling, og den er det viktig å finne ut av» — vil fremme studentens egen motivasjon for læring. Vi tror likevel at samarbeid og fellesskap om forskning, også på masternivået, kan være viktig for nettopp å fremme motivasjon, eierskap, læring, og en følelse av at prosjektet er del av en større og meningsfull helhet. Slik vi selv erfarer og praktiserer det blir forslag til masterprosjekter gjerne gitt av veiledere som deltar i pågående forskningsprosjekter i forskergrupper eller i et større forskningsmiljø. Noen ganger er det fornuftig å bruke eksisterende data, og i slike tilfeller vil datasettet sette rammer for hvilke problemstillinger som kan utforskes. 

Vi mener imidlertid at denne tilnærmingen både kan gi større kunnskapsgevinster fra pågående prosjekter, og at studentene kan få høyere motivasjon og lære mer. Her er ti grunner til det:

1. Faglig dybdekunnskap: Et masterprosjekt i samarbeid med en forskningsgruppe gir studenten muligheten til å fordype seg sammen med andre. Studenten vil ha tilgang til ekspertise og ressurser som kan bidra til en grundig forståelse av feltet.

2. Reell forskningsopplevelse: Å arbeide med en forskningsgruppe gir studenten praktisk erfaring med forskning. Studenten lærer gjennom å utføre forskningsoppgaver i samarbeid med andre.

3. Aktuell forskningsrelevans: Masterprosjekter initiert av forskningsgrupper er knyttet til aktuelle problemstillinger og trender innenfor fagområdet. Dette gir studenten mulighet til å bidra til den nyeste kunnskapen i feltet.

4. Tilgang til utstyr og data: Forskningsgrupper har ofte tilgang til avansert utstyr og laboratorier som studenten ellers ikke ville ha hatt tilgang til. Dette gir studenten mulighet til å utføre mer komplekse eksperimenter. Forskningsgrupper kan også gi tilgang til data, noe som medfører en raskere prosess med å komme i gang.

5. Mulighet for publisering: Formidling av kunnskap er en viktig ferdighet, og formidling skjer ofte i form av skriving og publisering av faglige/vitenskapelige artikler. Å jobbe med en forskningsgruppe gir studenten mulighet til å bidra til publisering. Dette styrker studentens akademiske CV og kan åpne dører for videre forskning eller andre karrieremuligheter.

6. Robust veiledning: I en forskningsgruppe vil studenten kunne ha tilgang på flere som kan gi veiledning og støtte gjennom prosessen. Forskere som er del av forskningsgruppen er ofte sterkt motiverte for veilederoppgaven og har god forståelse av både teoretiske og metodiske sider av prosjektet. Dette er en uvurderlig ressurs for å utvikle studentens ferdigheter og forståelse. Veiledningen er også mindre sårbar.

7. Nettverksbygging: Å jobbe med en forskningsgruppe gir studenten mulighet til å bygge et sterkt profesjonelt nettverk. Studenten vil samarbeide med andre forskere og vil kunne delta på konferanser. Muligheten til faglige møtesteder med andre kan være til nytte for fremtidig karriere.

8. Mulighet for tverrfaglig samarbeid: Forskningsgrupper involverer ofte forskere fra ulike fag og disipliner. Dette gir studenten sjanse til å jobbe med prosjekter som går på tvers av fagområder, noe som kan berike studentens erfaring og perspektiv.

9. Mulighet for innovasjon: Forskningsgrupper er ofte involvert i innovasjonsprosjekter som skaper produkter og løsninger med praktisk anvendelse i samfunnet. Studentens arbeid kan bidra til å løse virkelige problemer.

10. Mulighet for doktorgradsstudier: For studenter som vurderer å forfølge en doktorgrad gir samarbeid i en forskningsgruppe verdifull erfaring og referanser som kan lette inngangen til doktorgradsstudier. Studenter som ikke har tenkt på dette i utgangspunktet kan bli motivert til å gå videre med forskning.