Forhånds­definerte problem­stillinger bør unngås i masteroppgaven

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For mange studenter begynner tiden å nærme seg masteroppgaveskriving. Etter flere års studier så skal studentene endelig få anledning til å komme i gang med det siste steg på vegen til fullført mastergrad. For de fleste er dette en svært spennende tid. En tid som kjennetegnes av nysgjerrighet og utforskertrang. Endelig skal studentene selv få anledning til å sette seg ned, reflektere og utvikle ny kunnskap og innsikt. Følelsen er også forbundet med urolighet og uvisshet for de fleste. Vil jeg klare å bidra med noe nytt? Og hva skal jeg skrive om?

Det er et mangfold av følelser involvert når studentene i den innledende fasen skal bestemme seg for valg av tema og problemstilling. Prosessen kan være krevende, og mange studenter ønsker derfor at faglærerne etablerer forslag til problemstilling. Dette vil bidra til at de kommer raskt i gang med oppgaveskrivingen. Det er også noe betryggende med det å gå inn i arbeidet med en problemstilling som faglærer mener er god og faglig interessant.

For å imøtekomme studentenes ønsker så er det ved enkelte studieprogram en praksis hvor faglærere kommer opp med forslag til problemstillinger på mulige masteroppgaver. Men er dette en hensiktsmessig tilnærming med tanke på studentenes læring?

Fra mange faglæreres ståsted så kan valget være enkelt. Hvis man etablerer en liste over forslag til mulige problemstillinger så imøtekommer man studentenes ønsker. Studentene blir fornøyde, og de kommer raskere i gang med oppgaveskrivingen. Dette kan igjen resultere i mestring og økt motivasjon på et tidlig tidspunkt. Hvis faglærerne derimot velger å ikke etablere en liste over mulige problemstillinger, så vil studentenes misnøye kunne øke i takt med utfordringene de selv har med etablering av problemstilling.

Tilpasning til hva vi faglærere gjør bør imidlertid ikke kun baseres på studentenes ønsker. Legger man et læringsperspektiv til grunn så bør forhåndsdefinerte problemstillinger i stor grad unngås. En viktig årsak til dette relateres til studentenes motivasjon for oppgaven. Motivasjon er et viktig fundament for at studentene skal lykkes.

Fremlegging av forhåndsdefinerte problemstillinger kan bidra til kortsiktig motivasjon for studentene, men de forhåndsdefinerte problemstillingene kan også være selve grunnlaget for lavere motivasjon over tid. Vår erfaring tilsier at studenter som velger forhåndsdefinerte oppgaver oftere opplever redusert motivasjon for oppgaven med tiden, sammenliknet med studenter som i samråd med faglærer etablerer egne problemstillinger. Studentenes manglende eierskap til faglærernes forhåndsdefinerte oppgave vil også kunne bli toneangivende over tid. Dette vil igjen kunne bidra med fallende motivasjon.

Etablering av problemstilling fra studentene selv er også i tråd med selve grunntanken bak veiledning — at det er veileder som skal hjelpe studentene i deres egen læringsprosess. En slik tilnærming omtales i litteraturen som refleksjon over handling. I reflekterende veiledning er det veilederens tilrettelegging for studentenes refleksjon som er det sentrale. Det er studenten som er hovedpersonen i denne type veiledning og ikke veilederen. Denne veiledningsfilosofien betraktes av mange som et motstykke til mester-svenn-modellen.

Tiden for oppstart av masteroppgaver nærmer seg, og vi ønsker i den forbindelse å gjøre faglærere oppmerksom på de utfordringer som følger med å tilby studentene forhåndsdefinerte problemstillinger. Dette er en praksis som vi er skeptiske til. Hvis noe skal gis til studentene, så anbefaler vi at det heller gis oversikt over mulige tema som kan være av interesse. Hvis studentene da ønsker å jobbe med ett at temaene som foreslås så er det viktig at de på egen hånd utvikler prosjektskisse og problemstilling, med input fra den aktuelle veileder. Det er først når faglærerne velger å ikke gi studentene forhåndsdefinerte problemstillinger at man etablerer et godt grunnlag for læring og økt motivasjon over tid og dermed gode masteroppgaver.