Koronasmitten i Bergen
Studentledere slår tilbake mot kritikk av fadderuka: «Banalt» og «unyansert»
— Det finnes alltid en sur gubbe som mener man burde avlyse alt her i samfunnet på grunn av situasjonen vi står i, sier studentleder Sandra Krumsvik, som synes debatten om fadderuke og korona er banal.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Studentene opplever dette som belastende i en allerede veldig belastende situasjon. Nå må vi slutte med pekefingeren og skyldfordelingen. Alle myndigheter, både nasjonalt og lokalt, har gått ut med det at dette ikke fører til noe godt. Her i kommunen har de også gått ut med at dette med å skylde på studentene må vi slutte med.
Slik svarer Sandra Krumsvik, som leder Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB), på spørsmål fra Khrono om hvordan hun som student opplever debatten de siste dagene om fadderuka ved universitet og høgskoler i Bergen.
Som Khrono skrev tidligere denne uka serverer professor Lise Rakner ved UiB hard kritikk av de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen, i et innlegg i Bergens Tidende.
Hun mener de må ta en stor del av ansvaret for smitteutbruddet i byen.
Rakner anklager dem for å drive olympiske øvelser i bortforklaringer og ansvarsfraskrivelse, og mener fadderuka skulle ha vært avlyst.
Det reagerer Krumsvik på.
— Jeg synes rett og slett det er dårlig av en professor å gå ut som dette nå, sier hun.
Kritikk fra eks-prorektor
Det har kokt i den bergenske debatten om fadderuka de siste dagene. Mens UiB-rektor Dag Rune Olsen har avvist kritikken, har Rakner fått støtte fra andre.
En av dem som i går gikk ut med støtte til Lise Rakner, var rektor Olsens tidligere prorektor gjennom fire år, Anne Lise Fimreite. Hun er professor på samme institutt som Lise Rakner.
På sin egen facebookprofil anklaget Fimreite rektor Olsen for både bortforklaringer og herskerteknikker. Og debatten gikk høyt onsdag.
Mens rektor Dag Rune Olsen overfor Khrono først avviste kritikken fra professor Rakner, åpner han likevel litt mer for selvkritikk overfor NRK onsdag kveld.
– Etter to dager avviklet UiB alle sosiale arrangementer på kveldstid. Derfor mener jeg det er vanskelig å tilskrive det smitteutbruddet vi nå ser i Bergen med fadderuken, holder Olsen fast på overfor NRK.
Han erkjenner likevel at universitetet bidro til en uheldig signaleffekt ved å ikke slå hardt nok ned på private fester og sosiale sammenkomster i forlengelsen av studiestarten.
– Vi har åpenbart ikke vært tydelige nok på at slike sosiale samlinger kan vi ikke ha på samme måten i disse tider, sier han onsdag kveld.
Mener kritikken i media er banal
Studentledere i byen har fulgt debatten, og slår nå tilbake mot kritikken.
Det blir for dumt å bare si at man burde avlyst.
Sandra Krumsvik, Studentparlamentet ved UiB
Sandra Krumsvik karakteriserer debatten, slik den framstår i media, som «banal».
— Den gir ikke dybden i hva studiestartuka faktisk er. Det er et stort og viktig arrangement og desto viktigere i år. Det blir for dumt å bare si at man burde avlyst. Det finnes alltid en sur gubbe som mener man burde avlyse alt her i samfunnet på grunn av situasjonen vi står i, men det er ikke hensiktsmessig med tanke på smittesporing og alt dette.
Kritikken avvises også av student Anette Arneberg, som leder Velferdstinget Vest.
— Jeg registrerer at mange sier at fadderuka burde vært avlyst, men det gir et veldig unyansert bilde og jeg lurer på hva alternativet er? Fadderuka ble jo avlyst på mange institusjoner. Det avlysningen viste, som mange var redde for, var at det ble mange fester som ikke var i regi av noen, hvor det ikke var noen som kunne sikre at smittevernet ble fulgt, sier hun.
Også politiet i Bergen oppfordret ifølge NRK universitetet og høgskolene til ikke å avlyse fadderarrangementer under studiestarten.
Politiet mente det var et risikodempende tiltak å ha voksenpersoner og faddere tilstede under samlinger på kveldstid. Men flere arrangement ble likevel avlyst etter et par dager.
Tror ikke fadderuka normaliserte festing
Krumsvik tror ikke avlysning av hele fadderuka ville ha utgjort noen forskjell på festingen.
— Smitten har ikke oppstått på campus, den har utelukkende oppstått i privat sfære. Så jeg er enig i det Dag Rune Olsen sier i Khrono, om at man kan ikke ha myndighet over hva folk gjør på privat hjemmefront.
«Ved å åpne for festing, store sammenkomster og alkoholkonsum, normaliserte vi risikoatferd i en situasjon der covid-19 fremdeles herjer», skriver Rakner i innlegget.
Mitt spørsmål til de som mener at fadderuka burde ha vært avlyst er «hva var alternativet?»
Anette Arneberg, Velferdstinget Vest
Men verken Krumsvik eller Arneberg tror fadderuka har bidratt til en normalisering av festing blant studentene.
— Det blir en tryggere ramme rundt det med organisert aktivitet. Fadderuka er studentdrevet, så har du studiestartuka som har en del involvering av institusjonen selv, og jeg vil si rakt motsatt, man har ikke oppfordret til noe festing ved å arrangere studiestartuke. Og vi må huske at studiestartuka er så mye mer enn festing og alt det som blir framstilt som en stereotyp student, sier Krumsvik.
Arneberg mener det blir «veldig spekulativt».
— Det hadde vært mer uforsvarlig om studentene ikke hadde hatt noen gruppe som de var blitt kjent med i starten av fadderuka. Mitt spørsmål til de som mener at fadderuka burde ha vært avlyst er «hva var alternativet?», sier Arneberg.
Kjenner seg ikke igjen i karakteristikker
— Om man hadde sagt at nei, det blir ikke fadderuke, vi prioriterer å sikre fysisk undervisning. Ville man ha fått forståelse for en slik argumentasjon hos studentene?
— Det var aldri spørsmålet. Ting er blitt tatt ut av proporsjoner, som da fadderuka ved BI ble avlyst før den i det hele tatt hadde startet, mest med tanke på institusjonens omdømme. Slik svarte de nettrollene som uansett mener fadderuka burde ha vært avlyst, sier Krumsvik.
Rektor ved Universitetet i Bergen sa til Khrono tidligere denne uka at «det hadde blitt heilt feil viss ein gjeng aldrande professorar skulle lagt seg opp i kva som skjer blant ungdomen på kveldstid. Dette klarar dei utmerka godt sjølve».
Lederen for Studentparlamentet sier hun er enig med Olsen.
— Det er jeg helt enig i. Det blir for banalt å skulle legge skyld på rektor og institusjonen, det er ikke en myndighet rektor har, det er ikke en myndighet institusjonen har. Som studenter er vi glade for at dette ikke er noe han har myndighet til, sier Krumsvik.
Hun legger til at hun ikke kjenner seg igjen i karakteristikkene når Rakner skriver at «la oss kutte ut bortforklaringer. Det handler ikke om studenter som lå oppå hverandre i to uker i Nygårdsparken, mens de holdt enmetersregelen på forelesning».
Enig i at man var dårlig forberedt
Anette Arneberg i Velferdstinget Vest viser til Norges Handelshøyskole (NHH) som et eksempel på hvordan man kunne arrangert fadderuka mer forsvarlig
— Smitten der kom jo først etter fadderuka. Opplegget ved NHH, hvor de hadde lagt opp til at det var mindre faddergrupper, men at folk hadde arrangementer hjemme og rektoratet dro på jevnlig sjekk, fungerte jo veldig godt.
Hun er enig i at man var for dårlig forberedt på det som kom.
— Jeg tror ikke man hadde tenkt på alle konsekvensene fadderuka fikk, for eksempel hvor mye hets fadderlederne skulle få. Men selv om det kunne vært bedre planlagt blir det for unyansert å bare si at det ikke skulle ha skjedd. Hvordan skulle studentene ha blitt kjent da?
Gikk faddervakt hver dag i fadderuka
Når det gjelder innlegget fra Rakner mener Arneberg det bidrar til å nyansere debatten.
— Jeg er uenig i deler av det Rakner skriver, men jeg mener det er positivt at perspektivet til undervisere kommer frem i debatten. Hun viser jo at å ha kun digitalt opplegg ikke bare går ut over studentene, men undervisere også.
Hun mener samtidig det er «kjedelig hvordan debatten er blitt vinklet».
— Jeg vil ikke bruke ord som at studentene er blitt svartmalt, men jeg synes dekningen av fadderuken bidro til å gi et verre bilde enn det som var situasjonen.
Arneberg forteller at hun selv gikk faddervakt hver eneste dag i fadderuka.
— De to første dagene var det mye studenter ute, men etter det var det utrolig rolig i gatene. Så har jeg skjønt at mye av grunnen var hjemmefester, men studenter i Nygårdsparken var det for eksempel mye av de to første dagene, så fikk studentene kritikk og sluttet å være der, men det ble aldri tatt opp i mediene. Det var ingen som skrev at «nå er det blitt rolig i parken, så studentene har åpenbart tatt til seg det som ble sagt».
Det var fadderuker og oppstart også i andre studentbyer i landet, som for eksempel Oslo, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø, uten at det førte til en smitteeksplosjon.
Av vel 250 koronasmittede studenter per sist helg, befinner 241 av dem seg i Bergen.
