Denne sommeren har vist at studentenes vern bør styrkes

Rune Keisuke Kosaka er nyvalgt leder i Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

— Hva er de tre viktigste tingene du vil jobbe for dette året?

— Implementering av den nye strategien til høgskolen - som er en god strategi, men med mye som må konkretiseres og utarbeides. Der må vi som studentparlament bruke høsten på å finne ut hva som skal til for at denne blir så god som mulig for oss, starter parlamentsleder Rune Keisuke Kosaka, og fortsetter:

— Studentinvolvering og studentmedvirkning, både i den nye strategien, men kvalitetsmeldingen sier at studentene skal involveres og da er det viktig at vi som parlament hever kompetansen hos våre tillitsvalgte og sørger for at studentene kommer til disse arenaene for medvirkning så godt forberedt som mulig.

«Slike saker»

Som sitt tredje punkt nevner Kosaka rettssikkerheten til studentene:

— Hvordan vil vi at høgskolen skal agere i slike saker, spør han, og viser til sommerens saker og debatt om seksuell trakassering med utgangspunkt i Universitetet i Stavanger.

— Vi må finne ut hvordan prosessene kan bli best mulig i saker der studentene har vært utsatt for slike ting.

Når Kosaka og hans tre kolleger i arbeidsutvalget ble oppmerksomme på Langeland-saken i sin første uke på kontoret, ble det klart at studentene ved HiOA ikke vet hvor en skal gå med slike saker.

— Si fra-systemet på høgskolen skal ikke brukes til slikt. Vi snakket med studentombudet, med ansvarlig for læringsmiljøutvalget, og har nå funnet ut av det - men den informasjonen var åpenbart ikke lett nok å finne, sier Kosaka.

Måtte be om møte med ukjent person

Han mener det må tydeliggjøres hvor man skal gå om man opplever noe alvorlig og kritikkverdig, og at studenter må bli tatt skikkelig imot.

«Henvendelsen din går til en felles e-postkasse og er ikke kryptert. Be om et møte hvis du skal melde ifra om noe som inneholder personlige opplysninger som f.eks. navn.» er meldingen som har stått som informasjon i Si fra-systemet.

I de ansattes regler for hvordan man skal varsle ved å si fra om kritikkverdige forhold, står studentene såvidt nevnt: «Også høgskolens studenter, eksterne styremedlemmer, oppdragstakere og samarbeidspartnere kan varsle om kritikkverdige forhold». 

På linje med det Universitetet i Stavanger gjorde, advarer også høgskolen mot å gå til media: 

«Du bør være forsiktig med å bruke media for å få oppmerksomhet om kritikkverdige forhold», heter det på ansattesidene om varsling.

Les også: Ber studentene være forsiktige med varsling

Kosaka forteller at det ikke har vært tydelig hvem studentene skulle be om møte med dersom man har vært utsatt for trakassering.

— Etter at vi undersøkte litt rundt fant vi ut at man som student skulle bruke det samme skjemaet som ansatte i slike saker. Dette skjemaet har ligget på de interne tilsattesidene til høgskolen, men har vært mulig å google seg fram til.

Fortsatt uklart

Kosaka forteller at det fortsatt er noe uklart hvem som har det egentlige ansvaret for å følge opp og hjelpe studenter i slike saker, men at dette er noe de jobber sammen med studentombudet for å finne ut av.

— Det er også betryggende at rektor har vært så tydelig i forbindelse med denne saken, så vi er sikre på at dette vil bli ryddet skikkelig opp i i løpet av høsten.

Les også: Rice: Nulltoleranse for trakassering i akademia

— Mener du at studentenes rettigheter bør styrkes gjennom bedre lovmessig vern?

— Ja. Det synes jeg. Det har man sett, og man har sett hvorfor denne sommeren, svarer studentlederen.

Må sørge for at partiene leverer

— Så, hvilket parti er best på høyere utdanning?

— Jeg synes egentlig alle partiene er gode, og de mener mye det samme. Det vi må sørge for er at partiene som blir valgt leverer på det de har lovet. Sittende regjering har levert på lovnadene på studentboliger og studiestøtte, og må vel være ærlig på at Venstre har stått sterkt i dette, svarer Rune Keisuke Kosaka, og fortsetter:

— Dersom jeg skulle velge måtte jeg nok valgt SV sitt partiprogram. De har programfestet politikk som vil være bra for enkeltstudenter, men også som passer med HiOAs faglige profil og de yrkesgruppene som vi utdanner til.

— Har man fusjonert nok innen høyere utdanningssektor, eller bør det gjøres mer?

— Jeg tror man har fusjonert nok, inntil videre. Det er helt sikkert justeringer man fortsatt kan gjøre, men man burde heller fokusere på innholdet på hver enkelt institusjon. Spesielt med kvalitetsmeldingen som kom tidligere i år er arbeidet med oppfølgingen av den så viktig at det må prioriteres.

— Bør det være ett eller to universiteter i nord?

— For meg personlig utgjør det liten forskjell. Men jeg tror nok det er fornuftig å ha to universiteter, jeg ser ikke hvordan ett ville gitt positive effekter.

Les også: Heller ett universitet i sør enn ett universitet i nord

Først HiOA, så Sørøst

— Hvem blir det neste universitetet i Norge?

— Det er jo selvfølgelig HiOA. Men jeg tror nok også at Høgskolen i Sørøst-Norge kommer til å følge ganske tett etter oss.

— Og hvem håper du blir kunnskapsminister etter valget?

— Det vet jeg ikke, jeg har ikke pekt meg ut noen. Men jeg håper det blir en dyktig person, og som husker på høyere utdanning som en del av kunnskapsminister-pakken. Jeg synes Isaksen har vært dyktig på dette, og håper den neste fortsetter å tenke på det.

Kontant på studiestøtte

— Mer i studiestøtte eller flere studentboliger?

— Mer i studiestøtte. Jeg synes det er et tiltak som kommer til å treffe bredere enn flere studentboliger, og det er så enkelt som at det tiltaket treffer flest og hjelper flest. Vi vil ikke kunne bygge nok studentboliger til at alle vil få nytte av det, men vi vil kunne øke studiestøtten slik at alle vil kunne være heltidsstudenter, mener han.

— Og heltidsstudenten er viktig?

— Ja, absolutt. Veldig mye av det vi bruker tiden på er hvordan vi kan heve kvaliteten, og hvilke krav vi kan stille mot institusjonen. Da må vi også kunne forvente at studentene bruker mye tid på studiene, og at man har muligheten til å kunne fokusere utelukkende på studiene.

Alle bør engasjere seg i noe

— Hvordan havnet du i lederstolen?

— Jeg tror ikke det er én bestemt ting. Jeg har vært aktiv i barne- og ungdomsorganisasjoner siden ungdomsskolen, først i Ås og så i Oslo. Det var naturlig å bli med i studentdemokratiet da jeg startet på HiOA, og gjennom det siste året har jeg tenkt at jeg nok kunne trivdes godt som leder av arbeidsutvalget, og utgjøre en forskjell for studentene på høgskolen.

— Hvordan engasjerer man best studentene ellers?

— Det er en ting ingen helt har klart å knekke koden på. Min erfaring oppigjennom er at folk generelt er veldig engasjerte, men man må tilrettelegge for at folk får bruke engasjementet sitt - derfor er det viktig å tydeliggjøre mulighetene man har til å engasjere seg som student, sikre at studentdemokratiet er åpent og tilgjengelig, og at studentforeningene markedsføres mer i løpet av året, sier han, og legger til:

— Dette er et delt ansvar. Jeg mener ikke at alle skal engasjere seg i studentdemokratiet, men at alle burde engasjere seg i noe, enten faglig, sosialt eller i demokratiet, sier han.