Ikke alle gleder seg til jul

Grønne, glitrende trær, tindrende barneøyne, lykkelige kjernefamilie, lukt av hjemmebakt, familiselskaper og hauger med pakker under treet. Sper man på med romantiske julefilmer der han får henne til slutt mens snøfnuggene daler ned og «White Christmas» lyder i bakgrunnen har man det «perfekte» julebildet. Slik gjerne vellykketheten vises fram, i sosiale medier for eksempel. Men langt ifra alle har det slik. De aller fleste lever ikke livet sitt i slike julekort. 

Lakmustest på familieliv

Sosionom og leder for SiO Helse sentrum, Anne Karine Lie, sier at for mange er jula en lakmustest på familielivet.

— Jula stiller en form for krav til at alle skal være glade, og hvis man ikke er det, kommer dette ekstra tydelig fram i juletiden, sier Lie.

Hun understreker at det ikke finnes ett svar på hva som gjør jula til en tøff tid for mange, men at det er sammensatt, og kan skyldes flere ting.

— Flere sliter med vanskelig familieliv, eller har i løpet av året opplevd noe rystende i hjemmet, som dødsfall. Mange synes også at det stilles forventninger til at man skal være glad hele tiden, og jula blir på mange måter en test på alt dette.

Les også: Hver sjette student føler seg ensom

Å møte familien igjen

Lie sier videre at for mange studenter er det også vanskelig å gå tilbake igjen til å være den personen man var som barn og fremdeles bodde hjemme.

— Det er klart at man utvikler seg etter et semester borte fra foreldrene, men denne utviklingen opplever ikke mor og far. Mange synes det er tøft å måtte gå tilbake til den man var før man begynte å studere. Det er også mange situasjoner man skal igjennom med familien, og det som burde vært ro i jula kan for enkelte oppleves som stress.

Anne Karine Lie understreker også at det ikke er alt man vil dele med familien, og mange studenter føler på dette.

— Når man studerer er man i en fase hvor man river seg løs fra hjemmet. Når man så kommer hjem, møter man gamle forventninger man ikke lenger passer inn i. Man er rett og slett ikke helt der familien ønsker at man skal være, sier hun.

Lie er allikevel rask til å poengtere at hun ikke mener dette er noe studenter har vondt av.

— Som mor og bestemor, i tillegg til sosionom, synes jeg dette er forventninger som også er sunt at studentene møter fra tid til annen, sier hun.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Enorme kontraster

Studentprest ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Arne Jor (bildet over), har kontakt med flere studenter som sier at de opplever jula som vanskelig.

— Jula er på mange måter et forstørrelsesglass, og hvis man føler seg ensom, er det enkelt å føle seg ekstra ensom på denne tiden. Mange opplever også at de ikke har mulighet til å snakke med familien om hva de synes er vanskelig. De opplever at foreldrene ikke vil akseptere at man har det vanskelig, og et press på at alle skal ha det bra.

Jor sier at det kommer tydelige kontraster fram i jula, og at dette virker forsterkende på de som har det vanskelig.

— Det er klart at hvis man har det vanskelig, blir det ekstra ille når man føler at alle rundt seg har det veldig fint.

Det er allikevel enkelte ting man kan gjøre, om man har det vanskelig.

— Først og fremst kan det være en trøst å vite at det er mange andre som har det vanskelig i jula, selv om de ikke gir uttrykk for det. Men i tillegg kan det også hjelpe å sette av tid til seg selv, og vite at vi bestemmer selv, og vi kan si nei til noe vi ikke ønsker å ta del i.

Jor har selv vært aktiv i å sørge for at studenter som har hatt det ensomt i jula skal finne et fellesskap.

— I fjor arrangerte vi en julefest for alle de internasjonale studentene, slik at de kunne finne et samvær med hverandre. Det eksisterer flere slike arrangementer man kan være med på om man skulle være borte fra familien i jula i år også.

Les også: Mye angst og depresjon blant studentene

Hva kan vi gjøre selv?

Anne Karine Lie har flere råd til hva man kan gjøre for at jula skal bli en bedre opplevelse.

— Det finnes fellesskap i jula man kan oppsøke, og mange finner også glede i å jobbe frivillig i jula, sier hun.

I tillegg kan det å snakke om problemene være en løsning.

— Det å være åpen og snakke med venner og familie om hva man synes er vanskelig kan hjelpe for å få ting på avstand. Da vil man nok også oppleve at mange andre sier seg enig i det man selv synes er vanskelig.

Videre understreker Lie at det å ha det vanskelig ikke utelukkende skjer i jula, men at dette er ting vi må være åpne om hele året.

— Folk har det tøft hele året, men vi legger særlig merke til det i tiden hvor det er så mye press på lykke og familieliv. Jula er kort, så det kan hjelpe å knipe øynene sammen, sette opp en liste med enkle punkter man skal jobbe seg gjennom, og vente på at det hele er over. Det finnes allikevel ikke noe enkelt svar på hva som kan hjelpe. Samfunnet består tross alt av mange individuelle historier, som alle har sine problemer og løsninger, sier hun.