Mye angst og depresjon blant studentene

Kari Jussie Lønning er leder for helsetilbudet til Samskipnaden i Oslo og Akershus. Vi tar kontakt for å få vite mer om SiOs tilbud innen psykisk helse, men først vil Lønning snakke om tidligere heltids studentpolitiker Tord Øverland ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Sist fredag fortalte han sin historie i Khrono: Om det å møte veggen og det å tørre og innrømme at man trenger hjelp. Og ikke minst be om denne hjelpen.

Les også: Superhelt møtte veggen i studentenes tjeneste

— Det er modig og flott av Tord Øverland å stå fram på denne måten og fortelle sin historie. Vi vet at når en medstudent tør å snakke åpent om sine utfordringer reduserer dette stigma for andre, som kanskje er i samme situasjon, sier Lønning (bildet under).

— Du er ikke alene og det finnes hjelp

— Når noen tør å stå åpent fram med sin historie gjør det at andre tenker at de ikke er alene om å slite, og at det finnes hjelp å få, sier hun.

Lønning trekker fram at studenter ofte har høye mestringskrav og at de gjerne vil klare seg selv.

— I dette bildet er det ikke alltid plass til at man også kan ha tunge stunder og utfordringer i hverdagen som man trenger hjelp for å komme gjennom. Ved at Tord Øverland forteller sin historie slik at han har gjort det gjennom Khrono tror jeg vil bety mye for andre som er samme situasjon, mener Lønning.

Stor respons

Khrono presenterte intervjuet med Øverland sist fredag, og er allerede en av Khronos absolutt mest leste saker hittil i år. Øverland delte offentlig Khrono-intervjuet på sin facebookside og responsen har vært stor. Han har fått mange  gode tilbakemeldinger. Her er noen av dem:

«Virkelig modig av deg og stå frem.»

«Må virkelig si du er stor og sterk som står fram på denne måten og ønsker at dette kan være til nytte for andre…. Lykke til videre.»

«Fikk endelig lest artikkelen, og synes virkelig du er tøff som står frem på denne måten. Håper flere leser dette, for det er så mye hjelp i å lese om andre som i samme situasjon. Heier på deg!»

«Det er mye snakk om studenthelter om dagen. Her har vi en ekte studenthelt! Viktig at noen tør å fortelle om det som gjerne ties om.»

Også flere heltids studentpolitikere har kommentert.

Tuva Aune Wettland, som var leder i Studentparlamentet på HiOA da Tord var læringsmiljøansvarlig, og det siste året har sittet på heltid i arbeidsutvalget til Norsk studentorganisasjon (NSO), skriver:

«Min gode venn og kollega Tord Øverland gjør noe av det tøffeste et menneske kan gjøre; viser at han (også) trenger hjelp - og forteller det til verden. Jeg har også erfaring med noen år hos psykologtjenesten, og jeg vet at det er mange med oss. Hodet er også en del av kroppen og kroppen blir syk noen ganger (…)» .

Takker for responsen

Dette er bare noen eksempler på responsen Øverland har fått. Selv har han valgt å skrive følgende som takk: 

«Nå har det gått litt over 24 timer siden saken min ble trykket, og responsen har vært enorm. Ca. 7000 klikk.Tusen takk for alle gode ord, for alle som har delt. Har ikke klart å svare alle, men takk skal dere ha!

Noen er engstelig for meg, skuffet over at de ikke gjorde mer osv. Det trenger dere ikke, jeg har det fint, og har kommet meg etter en tung høst.»

Bredt sammensatt helsetilbud

SiO helse er en stor organisasjon som tilbyr et bredt sammensatt helsetilbud for  studenter.

— Vi har et fastlegetilbud på lik linje med vanlige fastleger. Fastlegen er i mange tilfeller den første studenten tør å fortelle at de sliter til. Fastlegene kan følge opp selv eller de kan henvise videre eller  hjelpe studentene videre til rådgivere eller psykologer i vår stab, sier Lønning. 

Rådgivningstjenesten består av mange erfarne sosionomer med mye spesialtistkompetanse.

— De kan bistå studentene med praktisk utfordringer, alt fra økonomi, tilrettelegging, utfordringer med studieprogresjon og andre problemer i  studenthverdagen. Noen ganger vil det å få ryddet i den praktiske hverdagen lette tilværelsen. Det kan for eksempel gjøre at at du igjen får sove om natten og klarer å møte opp til dine studier, sier Lønning.

Bredt sammensatt team

I tillegg til rådgivningstjenesten har SiO helse et eget team innen psykisk helse, som består både av psykologer, psykiatere og to psykomotoriske fysioterapeuter.

— Hvordan går man fram hvis man søker hjelp?

— Man kan enten ringe eller møte opp på et av våre kontor. Her vil man bli møtt av erfarne mennesker som enten kan sette opp en time, eller hvis  situasjonen vurderes som akutt, kan sørge for at man får en samtale raskt med psykolog eller psykiater, sier Lønning, og legger til: 

— Vi har stor pågang og mange studenter som trenger hjelp, så noe ventetid må påregnes.

2000 nye studenter

I fjor gjennomførte Lønnings team over 10.000 terapisamtaler med studenter, og i løpet av 2013 var hennes team i kontakt med drøyt 2100 nye studenter.

— Noen av studentene vil bli vist videre til andre spesialister eller poliklinikk  hvis vi ser at behandlingsbehovet tilsier det, forklarer Lønning.

— Behandlingsmessig er vårt tilbud korttidsbasert og dette avtales ved første konsultasjon, sier hun og legger til:

— Vi snakker også om tidsperspektivet underveis i behandlingen. Noen ganger får man løst opp i situasjonen slik at studenten etter endt behandling hos oss, er klar for å gå videre på egenhånd, men noen ganger er det riktig at studentene fortsetter et annet sted, fordi det kanskje har dukket opp mer under vår behandling, sier Lønning.

Jevn pågang av studenter

— Har dere opplevd økning i pågangen fra studenter som sliter med sin psykiske helse?

— Vi har ikke tall som tilsier at det har vært vekst de siste årene, men vi har hatt jamn stor pågang over mange år. Så hvor mange vi kan klare å møte og hjelpe begrenses av vår kapasitet, understreker Lønning.

— Studenter er jo en sammensatt gruppe, men går det likevel an å si noe om hva som er de typiske studentplagene?

— Studentene våre gjenspeiler jo samfunnet ellers og hver og en av dem har sin egen historie og utfordringer. Vi prøver likevel å gruppere deres hovedproblematikk, og vi sier at depresjon og symptomer på depresjon utgjør en stor gruppe av henvendelsene. I tillegg er angstproblematikk et viktig område, sier Lønning.

Hun trekker også fram studierelaterte problemer, som ofte handler om studenter som føler seg ensomme eller isolerte som nye i en by og på et studiested.

— Vi har også ganske mange, særlig jenter, som sliter med ulike former for spiseforstyrrelser, forteller Lønning.

Bry deg, og snakk med andre

— Vi vet nå litt om at det finnes hjelp og at det er et sted å gå eller ringe. Men hva gjør du hvis du som medstudent eller lærer ser at du har en nær deg som har problemer?

— Jeg tror det er viktig å vise at man bryr seg,  spør vedkommende hvordan de har det. Samtidig må man være bevisst på den andres grenser. Ønsker de ikke å snakke med deg der og da, må man respektere det. Likevel er det viktig at man ikke slutter å bry seg. Kanskje vedkommende tør å snakke med deg neste gang du spør, sier Lønning, og legger til:

— Er du selv en som sliter og har det tungt, Snakk med en du har tillit til, snakk med studieansvarlig eller ta kontakt med oss. Det er svært viktig at man ikke går med bekymringene sine helt alene. Husk at det finnes hjelp , og du behøver ikke være alene om det som tynger deg, understreker Lønning.