Disse studentene kan havne på Stortinget

Den 11. september i år er det Stortingsvalg. Da velges det hvilke politiske partier som skal representere folket - men hvem skal representere studentene i Norges øverste demokratiske organ?

Khrono har snakket med de studentene partiene selv tror kan havne på Stortinget. Én av dem står på såkalt sikker plass, og er til og med på Stortinget inneværende periode. De andre står på kampplass, med en mulighet for å komme inn dersom partiet får større oppslutning enn ved forrige valg, eller dersom noen lenger opp på lista blir statsråder. 

Inne hvis målingene holder

Emilie Enger Mehl (23) står på liste for det partiet som har forbløffet mange denne våren. Selv om Senterpartiet faller noe ifølge Norstats måling for Nationen og Klassekampen gjort i juli, går Senterpartiet (Sp) opp til 18 mandater fra dagens 10. 

— Det lover veldig godt, men jeg tar ingenting for gitt, sier jus-studenten (hovedbildet). 

Hun har akkurat levert sin master i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

På målingene for Hedmark, hvor hun er stemt fram som 2.kandidat etter Trygve Slagsvold Vedum, har hun vært inne siden januar. Ifølge en måling Sentio har gjort for Hamar Arbeiderblad, økte Sp’s oppslutning med nesten 20 prosent fra valget 2013 til januar i år. 

— Noen av de viktigste studentsakene for meg er at man har midler til å fokusere på studiet sitt, i tillegg til å bygge studentboliger, mener Mehl. 

Frykter sentralisering

Hun legger også vekt på at hun ønsker et mangfold av institusjoner.

— Vi trenger et mangfold, over hele landet. Fusjonsreformen må ikke gå på bekostning av de mindre studiestedene og bredden i tilbudet, sier hun, og fortsetter:

— For både studieretninger og -linjer handler det om midler. Det er et argument for sentralisering, dyrt å ha ting lokalt, men de trenger tilstrekkelig med midler for i tilstrekkelig grad å oppfylle kravene til samfunnsoppdraget. For å drive Norge framover må man ha kompetanse i hele landet, sier hun.

Hun frykter at kompetansen flyttes til byene, og at det i sin tur kan gjøre det vanskeligere for studenter å få jobb andre steder. Et annet poeng for å sørge for at studenter har muligheter for jobb når de er ferdige, er praksisnære studier, ifølge Mehl.

— Jeg har bare vært student på jus, men vi leser mye teori, og jeg tror mer praksis i studiene vil øke både trivsel og lærelyst, i tillegg til at det gjør studenter mer rustet til arbeidslivet. 

Den siste saken hun vil trekke fram er skolepenger for internasjonale studenter.

— Det er jeg veldig imot. Vi fikk gjennom det på landsmøtet, og hele partiet går inn for å si nei til det.

Ung kandidat

Fra Rogaland har statsvitenskap-studenten  og 22-åringen Julia Wong et håp om å representere Arbeiderpartiet (Ap).

Hun er akkurat ferdig med det andre året av studiene ved Universitetet i Stavanger (UiS). 

Foto: Carina Johansen

Nå er hun 5. kandidat på liste for Rogaland Ap, men dersom partiet kommer i regjering og Hadija Tajik får en ministerpost, rykker hun opp til 4.plass. Arbeiderpartiet har 3 representanter fra Rogaland denne perioden.

Ifølge blant annet en måling av Sentio Research, gjengitt i Rogalands avis, kan partiet få fire mandater fra fylket etter valget i høst. 

Wong mener både alderen og det at hun er student gjør at hun kan representere en gruppe som ikke er så godt representert i dag.

— Vi trenger politikere som er forskjellige, så at jeg er student har absolutt noe å si. At jeg er ung selv og har kontakt med unge er kanskje den største forskjellen på meg og andre, sier Wong. 

Psykisk helse

Hun trekker fram studiestøtte, studentboliger og psykisk helse blant studenter som noen av de viktigste sakene.

— Det er viktig at studentene får lov til å studere. Nå er det nesten umulig uten å jobbe ved siden av. Jeg vil at vi blant annet skal se på å øke stipendandelen, sier hun og fortsetter:

— Tryggheten man får ved ha et fast sted å bo er også viktig, og det er vanskelig med tanke på leiemarkedet i de store byene nå. Vi vil ha 2000 nye studentboliger.

For Wong er også studenters psykiske helse et viktig tema.

— Vi snakker mye om psykisk helse blant unge, men jeg føler at studenter er en skjult gruppe som ikke blir fanget opp.

— Men det har jo vært mye snakk om det den siste tiden?

— Ja, det er jo bra i så fall, men det er jo ikke samme tette oppfølging på universitetet som for eksempel på videregående.

Vil heve inntektstaket

I dag har Høyre 4 representanter fra Rogaland, og hvis de beholder det antallet, slik det ligger an til på målingene, kan det være at jus-student Aleksander Stokkebø (23) kommer seg på Stortinget også. Det fordrer i tillegg at Høyre forblir i regjering og at Bent Høie fortsatt innehar en ministerpost. 

— Jeg ønsker å fortsette med det studentløftet vi har begynt på, sier Stokkebø.

— Jeg vil heve inntektstaket som begrenser hvor mye studenter kan tjene ved siden av studiet før de mister hele eller deler av stipendet, for å gjøre det lettere å få hverdagen til å gå rundt.

— Har dere tallfestet hvor mye dere ønsker å heve det taket?

— Nei, men vi vil heve det, ettersom det har stått stille lenge. I tillegg er jeg glad for mye av det vi har fått til denne perioden, vi har doblet antall studentboliger, vi går mot 11 måneders studiestøtte og vi har økt den månedlige støtten. Vi vil gjøre mer av det, for å hindre at studenter taper enda mer kjøpekraft.

Stokkebø mener Høyre har  høye ambisjoner for sektoren generelt.

— Hvis vi skal lykkes med omstillingen i næringslivet, må vi prioritere kunnskap og forskning, og det har vi vist at vi er i stand til, mener han.

Vil se på å øke stipendandel

— Alle forslag må vi se på, men Ap sin historikk er å nedprioritere studentene. De satt 8 år i regjering, og hvert år med ap tapte studentene kjøpekraft. Når det gjelder stipendandelen skal jeg ikke utelukke noe, men de viktigste prioriteringene er at vi har gode ordninger som gjør at studentene får tid til å studere.

— Jeg vil også at vi forbedrer støtteordningene for studenter med barn, for det er krevende for mange. Akkurat hvordan det skal gjøres bør utredes, men det kan blant annet være aktuelt med selvstendig opptjeningsrett til permisjon for far, og å øke engangsstøtten.

— Jeg er opptatt av studentenes psykiske helse, at det finnes gode lavterskeltilbud på universitetene, høyskolene og i vertskommunene. Mange har en tøff hverdag, og tilgang til psykolog i kommunene kan gjøre det enklere. I tillegg har samskipnadene en viktig rolle i hvordan det organiseres.

— Det er viktig også lokalt, jeg sitter i bystyret i Stavanger, hvor vi nettopp har vedtatt å innføre studentråd. Det blir en mulighet for å diskutere lavterskeltilbud for psykisk helse, med Universitetet i Stavanger, NSO og Studentorganisasjonen i Stavanger.

— Og hvis du ikke kommer inn?

— Da kommer jeg til å fortsette å studere, jeg trives godt her på UiS og i lokalpolitikken.

Mener studenter blir utnyttet

Freddy Øvstegård er Sosialistisk Venstreparti i Østfold sin førstekandidat. De har ingen på Stortinget nå, og ifølge målinger har SV i Østfold 3,8 prosents oppslutning, og på NRKs målinger ligger de så vidt over sperregrensa med 4,4 prosents oppslutning. Ikke nok til at Øvstegård kan havne på Stortinget, men han er positiv likevel.

— Det er mulig, men vi må jobbe godt i Østfold for å få det til, og det avhenger også av resten av landet, sier han. 

Øvstegård har allerede en bachelor i statsvitenskap, og er i gang med en bachelor i idéhistorie.

Pressefoto.

— Jeg tror Stortinget trenger noen som kan representere de tusenvis av studentene vi har. Studentene blir utnyttet på boligmarkedet, så samfunnet trenger folk som ikke er veletablerte i arbeidslivet for å ta de erfaringene inn i rikspolitikken, mener Øvstegård. 

Han mener studentboliger er det viktigste temaet på innenfor utdanningspolitikken.

— Det helt rått hvordan studenter må betale blodpris for å bo, og vi trenger en storstilt utbygging av studentboliger. SV går til valg på 3.500 boliger i året. Det vil også bli bedre for boligmarkedet generelt, ettersom det fører til mindre press på leiemarkedet i for eksempel i Oslo.

Vil ha nytt syn på utdanning

Øvstegård legger også vekt på at ting må endres i arbeidslivspolitikken for at det skal bli enklere for nyutdannede å skaffe seg en jobb.

— Nå er jeg heldigvis ikke i den situasjonen selv, men jeg ser jo at tidligere studiekamerater av meg sliter med å få jobb, sier han, og legger til:

— Det aller viktigste er synet på kunnskap og høyere utdanning. Vi trenger kunnskap for kunnskapens skyld, og ikke bare markedstilpassede bachelorfabrikker. Man skal også sette pris på det som læres på humanistiske fakulteter, selv om man ikke nødvendigvis får en yrkestittel. Man kan også lære nyttig samfunnskunnskap, mener han.

I tillegg trekker han fram psykisk helse.

— Psykisk helse er noe jeg vil jobbe med. Studenter er utsatt for det presset som vår generasjon generelt er utsatt for: man må prestere mer og mer, ta mer utdanning, og mange føler seg i tillegg alene på universitetet. Der gjør samskipnadene viktig arbeid med å ha et lavterskel gratistilbud med psykologer.

Prioriterer bolig

Av studentene som står på liste for Miljøpartiet de grønne (MDG), er det liten sannsynlighet for at noen av dem kommer inn, men Anna Kvam fra Rogaland har tro på egne sjanser.  

Hun studerer filosofi ved Universitetet i Oslo (UiO), og har vokst opp i Stavanger og Oslo.

— Sjansene mine er ganske små, men de er til stede. Det er nok usannsynlig at jeg får et direktemandat, men hvis vi bryter sperregrensa kan det bli sannsynlig med et utjevningsmandat, sier Kvam.

Foto: Helle Gannestad

For å bryte sperregrensa må partiet øke med mer enn ett prosentpoeng på målingene.

— Det som i størst grad øker livskvalitet mer enn noe annet er boligpolitikk. Selvfølgelig er det viktig med 11 måneders studiestøtte, men det som virkelig avgjør om du har tid til å studere, er at du har et rimelig sted å bo. Det er heldigvis ikke umulig å gjøre noe med, sier Kvam.

Hun mener studentboliger står sentralt i spørsmålet om å bekjempe økonomiske forskjeller.

Må overbevise de større

— Samfunnet har gjort det mer gunstig på alle måter å eie. En ny boligpolitikk trengs for å få rimeligere leie, og det som må gjøres er todelt: Man må åpenbart gjøre noe på tilbudssiden: skaffe rimelige og flere studentboliger. Det er alle enige om, sier hun, og fortsetter:

— Men, så må vi også dempe prisveksten på eiemarkedet, ved å for eksempel fjerne skattefordeler på bolig nummer to, som det nå er absurd lønnsomt å investere i. Vi må heller få folk til å investere i mer samfunnsnyttige formål, sier hun. 

Hun legger til at det kan være utfordrende å gjøre noe med.

— Når 80 prosent av nordmenn eier sin egen bolig, så ser jeg at det kan være vanskelig å få med de store partiene, men det er de som har latt dette skje. Man bygget et skattesystem som gjorde det gunstig å eie, og beholdt det etter at man deregulerte markedet, sier Kvam.

Generasjonsskifte

Det har ifølge henne fått urettferdige konsekvenser:

— Dermed har vår foreldregenerasjon blitt millionærer uten å ha gjort noe annet enn å eie en bolig til rett tidspunkt. For vanlige studenter er det umulig å kome inn på boligmarkedet i de store byene uten hjelp fra foreldrene, sier Kvam.

Hun påpeker at det ikke er gjort i en håndvending.

— Men man kan ikke gjøre endringer som dette over natta, man er nødt til å være tålmodig.

Hun vet likevel at klima og miljø er partiets kjernesaker, men sier hun vil kjempe for en rettferdig boligpolitikk dersom hun får sjansen.

— Vi har sagt tydelig at det er klimapolitikken vi gir opp sist. Jeg synes de andre partiene kunne vært tydeligere på hva som er aller viktigst for dem, avslutter hun.

Deltidsstudent og folkevalgt

Sveinung Rotevatn, som allerede sitter på Stortinget for Venstre, er partiets eneste kandidat som også er student, ifølge kommunikasjonsavdelingen deres. Han tar deltidsstudier i jus ved siden av å være folkevalgt, og til høsten tar han fatt på master - enten heltid eller deltid, alt etter hvordan valgresultatet ser ut. Ifølge NRKs partibarometer for juli, trenger Venstre 0,6 prosentpoeng for å komme over sperregrensa.

Likevel står han på såkalt «sikker plass», ettersom han allerede er representant for Venstre i Sogn og Fjordane.

— Å være stortingsrepresentant har gjort at eksamenstiden nesten blir som et deilig avbrekk, ler Rotevatn. 

Foto: Venstre/Flickr

De helgene han setter av til eksamen er de dagene han bare behøver å gjøre én ting - og hvor ingen ringer og vil noe av ham. 

— For å lese må jeg ta en skjermet helg eller uke på hytta, for å lese på kvelder går ikke. Å lese til eksamen i gamle dager var ikke noe kjekt, men nå kan jeg isolere meg helt og slå av telefonen.

Rotevatns sjanser avhenger av om partiet når sperregrensa.

— Jeg har vært med på valgkamper før, og jeg vet at det gjør seg ikke selv. De siste valgkampene har vist at Venstre løfter setter sommeren, når folk tar seg tid til å sette seg inn i de forskjellige partienes politikk. Jeg er optimistisk, fastslår han.

Fornøyd med perioden

— Da jeg stilte til valg i 2013 var det to ting som var viktig, studentpolitisk: Studentboliger og 11 måneders studiestøtte, for det er viktig å kunne være heltidsstudent. Nå har vi lykkes med begge deler, sier Rotevatn.

Han mener studiestøtten er viktig for å kunne ha en god hverdag og privatliv.

— Det er utrolig viktig. Og det som egentlig er viktigere, er at utdanningen holder god kvalitet. Studentene må få god utdanning og møte flinke forelesere. For å få til det kan vi gi institusjonene gode økonomiske rammer. Det er nødvendig for at studentene får god oppfølging, og for at forelesere skal ha tid til å se studenter, sier han.

Rotevatn mener de har gjort mye på det området, men at det kan gjøres mer. Han minnes da han satt i studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, for liberal liste.

— Da ville vi at folk skulle få ta eksamen på data, og det ble sett på som helt urealistisk. Det gikk til slutt, men det tok noen år. Det er fryktelig lite som skjer av seg selv. Vi trenger studentpolitikere og tillitsvalgte, fordi for å få endringer til å skje, så må man dytte.

(Så vidt kommunikasjonsavdelingen i FrP og formann i Fremskrittspartiets ungdom bekjent, har de ingen på sine lister som er studenter, eller som var det i vårsemesteret 2017. red. anm)