studentmåling

Studenter mer EU-vennlige enn resten av befolkninga

Det er svært jevnt løp mellom nei og ja til EU blant studentene, viser ny meningsmåling. — Vi har behov for å være del av et større fellesskap enn vi er i dag, sier student og ja-mann Petter Hov Jacobsen.

Et portrettfoto av en ung mann med høy lugg og barberte sider. Han smiler og har på seg en blå genser det står 'FRIHET' på. I bakgrunnen ser man en bygning, ute av fokus.
Student Petter Hov Jacobsen er en del av de 40 prosentene blant studentene som vil ha Norge inn i den europeiske unionen. — EU er framtida, sier han.
Publisert Sist oppdatert

FAKTA

Om undersøkelsen

  • Undersøkelsen er gjennomført blant et utvalg på 1000 studenter i Norge i alderen 18 år og eldre, som er trukket blant deltakerne i et webpanel. 
  • Datainnsamlingen ble gjennomført fra 25.10. til 11.11.2024. Resultatene er vektet etter kjønn og alder blant studenter.
  • Med et utvalg på 1000 personer varierer feilmarginene i undersøkelsen fra 1,9 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling til 3,1 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling.
  • Undersøkelsen er gjennomført av Sentio for Norsk studentorganisasjon og Khrono.

Torsdag, 28. november, er det nøyaktig 30 år siden Norge sa nei til EU. Fortsatt er flertallet av nordmenn EU-motstandere. Men studentene er betraktelig mer positive til EU enn resten av befolkningen.

I en meningsmåling gjennomført av Sentio for Norsk studentorganisasjon (NSO) og Khrono, har 1000 studenter fått spørsmål om de mener Norge bør søke medlemskap i EU. Et knapt flertall på 41 prosent sier nei, mens 40 prosent sier ja. 19 prosent svarer at de ikke vet.

Til sammenlikning viste en meningsmåling foretatt av Opinion for Altinget i august at 30 prosent av den norske befolkning sa ja, og 56 prosent nei.

Kjønnsforskjellene er store i synet på EU: 55 prosent av de mannlige studentene sier ja, mens bare 30 prosent av de kvinnene er for EU-medlemskap.

— Reiser mye

NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak har følgende kommentar til at studentene er mer positive til EU enn resten av befolkninga. 

Kaja Hovdenak, leder i Norsk studentorganisasjon tror studenter er mer positive til EU fordi de reiser mye og drar på utveksling.

— Dette viser at det er en mangfoldig studentmasse, og at studentene har ulike meninger om EU, som resten av befolkninga. Det kan tenkes at studenter er mer positive til EU fordi en del av dem reiser mer og drar på utveksling, sier hun.

Hovdenak forteller at NSO skal revidere sin internasjonale plattform i mars. Da ser hun ikke bort fra at det kan komme en EU-debatt. 

— Bør det bli en ny folkeavstemning om EU?

— NSO har ikke noe syn på EU i dag, og jeg tror det blir vanskelig å spå hva landsmøtet kan ønske å mene noe om. Det blir en spennende debatt å følge. EU-spørsmålet ser ut til å bli debattert mer og mer nå, og det engasjerer selvfølgelig studentene like mye som befolkninga ellers. 

— Unge og urbane er mer positive

Kjetil Evjen er universitetslektor ved sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. I mange år har de gjennomført en spørreundersøkelse blant studenter på første semester om synet på EU. Han er ikke overrasket over at studentene er mer EU-vennlige enn resten av befolkninga.

— Unge mennesker og urbane mennesker er litt mer positive til EU enn befolkninga ellers, men ikke så mye mer. Det norske folket er generelt mot EU og for EØS, noe som har vært stabilt over tid. Det blåser en liten EU-vind på grunn av valget i USA, men ingen vet hvor stor den er ennå, sier Evjen til Khrono.

NSO og Khronos undersøkelse ble gjennomført i perioden 25. oktober til 11. november, det vil si både før og etter den amerikanske valgdagen 5. november. 

Klima og økonomi

Det er nei-flertall blant de spurte studentene i fire av de seks regionene som Sentio opererer med. Men i Oslo sier 46 prosent ja og 36 prosent nei. I den tradisjonelle nei-bastionen Nord-Norge er resultatet svært overraskende. Her sier 60 prosent ja og kun 25 prosent nei. 

Ved UiT Norges arktiske universitet er det også ja-flertall på 50 prosent, mens nei-andelen er på 23 prosent.

Student Petter Hov Jacobsen er ikke overrasket. Han kommer fra Sortland i Vesterålen og studerte ved UiT fram til 2022. Nå studerer han ved Handelshøyskolen BI i Oslo, han er medlem av Høyres studenter og ja-mann på sin hals.

— Vi har en verdenssituasjon som gjør at vi blir mer og mer avhengig av EU og den tryggheten de kan gi til nordmenn. Vi har behov for å være del av et større fellesskap enn vi er i dag, og vi ser og merker på kroppen at stater som står alene i dag er sårbare for fysiske og andre inngrep i folks liv og hverdag, sier han.

Selv om han i dag studerer i Oslo, har nordlendingen en finger på pulsen på hjemstedet. Han sier målingen fra Khrono stemmer godt med hans inntrykk av studentene i nord.

—Jeg tror de studentene jeg har snakket med, innser at EU er framtiden, sier nordlendingen. 

Han tror klima og økonomi er saker studenter syns er viktige — og som fører til EU-ja. 

— Siden studenter er opptatt av økonomi, er det en sterk pådriver til at mange ser EU som viktig. Det ser man gjennom valutaen, at euroen har gjort det sterkt sett opp mot krona. 

— Med tanke på klima er EUs driv for å få en god klimapolitikk veldig relevant for studenter. Jeg tørr påstå at EU er den sterkeste pådriveren for en god klimapolitikk i hele verden, og de er villige til å stille og svare på de store spørsmålene.

Bør Norge søke medlemskap i EU?

StudiestedJaNeiVet ikke
NTNU285121
OsloMet424116
Uit Norges arktiske universitet502327
Universitetet i Agder503415
Universitetet i Bergen335710
Universitetet i Oslo523613
Universitetet i Stavanger543114
Universitetet i Sørøst-Norge375113
Nord universitet493912
NMBU374419
Handelshøyskolen BI313633
Høgskolen i innlandet205921
Høgskolen i Østfold364717
Høgskulen på Vestlandet413128
Høyskolen i Kristiania333730
Andre offentlige304129
Andre private424216
Totalt40 prosent41 prosent19 prosent

Tall for oppslutning i prosent. Merk at det på flere av institusjonene er relativt få respondenter, noe som gir betydelig større feilmarginer enn totaltallet for nei, ja og vet ikke.

— Vet ikke-andel er viktig

Anders Todal Jenssen, professor i statsvitenskap og valgforsker, peker på at studenter skiller seg fra andre grupper på samme alder.

— Studenter er en ganske selektert gruppe. Halvparten av hvert årskull går på universiteter og høgskoler. Sånn sett er dette helt i tråd med forskningen vi har fra folkeavstemninga i 1972 og 1994. Andelen med ja blant de med høyere utdanning er høyere enn blant de med lav utdanning, sier Jenssen. 

Han mener den viktigste informasjonen i slike målinger finnes hos de som ikke har noen mening. 

For nesten 30 år siden: Forfatterne Anders Todal Jenssen og Henry Valen (t.v.) presenterte boka Brussel midt imot. Boka er en analyse av EU-valget høsten 1994. Foto: Cornelius Poppe / NTB

— Det er svært mange som ikke har noen mening om EU-spørsmålet i det hele tatt. Vi er i en fase med liten EU-debatt, og det er ikke noe som blir diskutert intenst. Det interessante er om disse kommer til å mene noe hvis EU-spørsmålet blir mer aktualisert, men det vet vi foreløpig ikke noe om. 

Statsviteren er altså like så mye opptatt av vet ikke-andelen som hvem som har landet på ja, eller nei. Totalt er det 19 prosent av studentene i denne undersøkelsen som sier de ikke har noen mening om EU-medlemskap.

— Denne andelen burde vært mye høyere, og i slike undersøkelser er det mange som svarer at de ikke vil delta i undersøkelsen. Det gir et systematisk skjevt bilde som vi finner i alle slike undersøkelser. Vet-ikke andelen er reelt sett mye større enn den andelen som er oppgitt her, sier han.

Powered by Labrador CMS