Diskuterer kobling av utdanning og forskning

Prosjektarbeid ble nettportal

(Lisa Arntzen.)

Det ble også tid for presentasjoner av det arbeidet som gjøres på fakultetets mange utdanninger i dag.

Sosionomstudent Lisa Arntzen fortalte om sin prosjektoppgave i andre studieår, der hun og en gruppe medstudenter har samarbeidet med Norske Kvinners Sanitetsforening om å lage en nasjonal nettportal for ofre for seksuelle overgrep.

Arntzen trakk fram samspillet mellom praksisfeltet og utdanningen som viktig, samt all læringen som ligger i å få lov til å jobbe med et prosjekt man brenner for fra start til slutt.

— Ikke bare koding

(Professor Elisabeth Eide med studenter.)

— Studentene skal ikke bare settes til å kode forskningsdata. Det er viktig at de selv får noe ut av å delta i et forskningsprosjekt, sa professor Elisabeth Eide, som har gjort det til en tradisjon å inkludere vitenskapelige assistenter fra bachelor- og masterstudiene i journalistikk i sine forskningsprosjekter.

Institutt for journalistikk og mediefag har åpnet opp for at masterstudenter kan få 10 studiepoeng for arbeid de gjør som vitenskapelige assistenter, og dermed gjøre forskningsdeltakelse til en del av studiene.

Eide la vekt på at studentene skal delta på lik linje med forskerne, og at studenter som som er genuint interessert i forskningen er en stor ressurs.

Studentene kvitterte på sin side med at prosjektdeltakelsen ga dem bedre forståelse for metodevalg og forskningsdesign tidlig i studiet, og gjorde dem til bedre studenter.

Skrivekurs og samtaler med barn

Blant de andre bidragene var skriveuka på bibliotekutdanningen, barnevernutdanningens arbeid med å gi studentene trening i intervjuteknikk og samtale med barn, og et europeisk samarbeid om utdanning og forskning på medier og kommunikasjon.

Hvordan bli publisert på engelsk?

Natalie Reid, ekspert på å hjelpe forskere med å nå opp i engelskspråklige topptidsskrifter, tok i sitt innlegg et oppgjør med måten skandinaviske forskere skriver på.

— Engelskspåklige land har en helt annen argumentasjonsstruktur, som skandinavene må lære seg dersom de skal ha håp om bli publisert, sa Reid.

Hun understreket at den britisk-amerikanske måten å skrive om forskning på ikke er bedre enn den skandinaviske, men at man som forsker må vite hvilke forventninger som ligger i redaksjonene, og forholde seg til dem.

— Utydelige skandinaver

(Natalie Reid.)

— Skandinaver framstår ofte som utydelige. Der amerikanske forskere ville argumentert for sitt syn, og lagt fram bevis for at det er slik, bretter gjerne skandianviske forskere feltet ut i full bredde, sa Reid, som mente det var et håpløst utgangspunkt å skrive artikkelen på norsk først, for så å oversette den.

— Min erfaring er at de som jobber hardest er de som får artiklene sine publisert, sa Reid videre, og mente man må regne med å skrive en artikkel flere ganger for å ha mulighet til å nå opp.

(Artikkelen er første gang publisert på hioa.no)