Debatt ● Nordström, Breistig og Kittelsen
Studentene gir gode tilbakemeldinger på virtuell utveksling
I vår gjennomførte 70 sykepleiestudenter ved Høgskulen på Vestlandet, campus Stord, virtuell utveksling til Madagaskar. Det ga mersmak.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I Khrono 16.09 skriver Steinar Vikholt at det er på tide å se på nye muligheter for studentmobilitet uten at studentene fysisk må flytte på seg. Ved Høgskulen på Vestlandet gir sykepleierstudentene våre gode tilbakemeldinger på virtuell utveksling.
Høgskulen har det siste året tatt et ekstra grep rundt internasjonalisering hjemme, og satt i gang et internasjonaliseringsprosjekt for å bygge kultur for internasjonalisering i hele organisasjonen. Ett av tiltakene er å se på mulighetene for internasjonalisering hjemme. Denne våren kjørte vi et pilotprosjekt på virtuell utveksling blant våre sykepleierstudenter, en studentgruppe som har lang tradisjon med å reise på utveksling i løpet av sitt utdanningsløp.
Vi valgte å benytte oss av læringsmetoden Collaborative Online International Learning (COIL) i den virtuelle utvekslingen.
COIL er en læringsmetode hvor det settes søkelys på samhandling og digitalisering i tillegg til utvikling av internasjonale relasjoner og aktiv læring. COIL bringer studenter og lærere sammen på tvers av kulturer for å diskutere og samarbeide. HVL fortsetter arbeidet med virtuell utveksling i høst, og erfarer at god støtte fra institusjonens ledelse og interesse fra fagmiljøene er nødvendig for å lykkes.
De 70 sykepleiestudentene ved høgskolens campus Stord som gjennomførte virtuell utveksling – COIL i vår gir gode tilbakemeldinger på COIL-modulen, og uttrykker ønske om gjentakelse.
Studentene ble virtuelt koblet sammen med sykepleiestudenter fra Adventiste Universitet Zürcher (AUZ) på Madagaskar.
Faglig ansatte ved høyskolen besøkte i fjor universitetet AUZ på Madagaskar. Dette besøket la grunnlaget for COIL- samarbeidet, og viser at utveksling av faglig ansatte er viktig for internasjonalisering hjemme. Planlegging av COIL-modulen var allerede i gang i januar, så valget om å prøve ut denne metoden var allerede tatt, men med covid-19 ble det enda mer aktuelt.
Studentene ble delt inn i grupper og hver gruppe fikk tildelt en problemstilling knyttet opp til global helse. Studentene delte bilder, artikler og erfaringer, og hadde en dialog basert på det de delte. Studentenes tilbakemeldinger er at det er lærerikt å jobbe med COIL, både faglig, språklig og kulturelt. De forteller at det var spesielt spennende å ha direkte kontakt med sykepleiestudenter i et annet land og få kunnskap om landet og kulturen deres.
Virtuell utveksling gjør det mulig å inkludere en internasjonal og interkulturell dimensjon i utdannelsen for alle, også for de som ikke drar på utveksling.
Nordström, Breistig og Kittelsen
Vikholts poeng om å slippe usikkerhet i forhold til smittesituasjon og det inkluderende aspektet ved virtuell utveksling er viktig. Som leder og internasjonalt ansvarlig i Norsk studentorganisasjon svarer Vikholt i Khrono 21.09 kan ikke virtuell utveksling erstatte fysisk mobilitet, men realiteten er at flertallet av norske studenter ikke reiser på utveksling. Virtuell utveksling gjør det mulig å inkludere en internasjonal og interkulturell dimensjon i utdannelsen for alle, også for de som ikke drar på utveksling.
En kombinasjon av fysisk og virtuell utveksling er òg en mulighet. EUs nye rammeprogram for utdanning for 2021-2027 introduserer i tillegg til ordinær utveksling muligheten for Blended Mobility hvor kort fysisk mobilitet kombineres med en obligatorisk virtuell komponent. Det er mange høyere utdanningsinstitusjoner og organisasjoner både i Europa og resten av verden som har kommet langt i utviklingen av virtuell utveksling, deriblant Suny Coil Center, og på grunn av covid-19 har enda flere fattet interesse.
Som Vikholt skriver krever virtuell utveksling planlegging, men like mye som faglig planlegging krever det administrativ og teknisk støtte. Her må det bygges kompetanse på flere plan i institusjonene. Vi er enige med Vikholt i at det er behov for ressurser og midler på nasjonalt nivå for å få til en helhetlig satsing på internasjonalisering hjemme, inkludert virtuell utveksling. Vi håper KD og DIKU kommer enda mer på banen og anerkjenner behovet for et nasjonalt fokus, ikke bare for fysisk utveksling, men også internasjonalisering hjemme, som de blant annet gjør ved Ministry of Education and Culture i Finland.