studentmobilitet
Studentene fornøyd med at utveksling blir hovedregel
Stortingsflertallet enige om nye krav til utveksling.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Utdanningskomiteen på Stortinget er samstemte rundt flere endringer og krav til regjeringen knyttet til melding om internasjonal studentmobilitet.
Utdannings- og forskningskomiteen avga tirsdag formiddag sin innstilling om stortingsmeldingen En verden av muligheter - Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning.
Flertallet i komiteen innstiller blant annet på at studenter aktivt må melde seg av utveksling og at kortere utvekslingsopphold på én til tre måneder skal telle som utveksling, slik regjeringen har foreslått. Disse punktene har det tidligere vært en del debatt rundt.
Et mindretall har foreslått at de kortere utvekslingsoppholdene ikke skal gi like stor uttelling som de lengre. Internasjonalt ansvarlig i Norsk studentorganisasjon, Joachim Børlie synes det er synd at dette ikke fikk flertall.
— Vi syns det er synd at flertallet ikke går inn for gradert finansiering. Vi er ikke negative til at kortere opphold kan telle, men det bør være et skille her. De lengre oppholdene gir et større læringsutbytte til studentene, og det er den typen studentmobilitet utdanningsinstitusjonene burde fokusere på, sier han til Khrono.
Ansa er fornøyd
President i Association og Norwegian Students Abroad, Ansa, Morgan Alangeh er svært fornøyd med innstillingen fra komiteen.
— Jeg syns det er overveldende positivt. Mye av det som lå i meldingen fra før av var også veldig bra. At det skal komme tiltak for studenter med tilretteleggingsbehov, er en sak vi i Ansa også mener er veldig viktig. Jeg er glad for at det gikk gjennom, sier han.
Han er også fornøyd med forslaget om å tillate norske studenter i utlandet å ha en deltidsjobb, uten i miste sitt medlemskap i Folketrygden.
— Noe av det som er bra med å studere i utlandet er nettopp erfaringene man får fra å jobbe med andre kulturer, og danne profesjonelle nettverk, sier han.
Alangeh sier at han har merket seg at flere gode forslag fra opposisjonen ikke fikk flertall.
Bekymret for gratisprinsippet
Internasjonalt ansvarlig i Norsk studentorganisasjon, Joachim Børlie, syns også det er mye bra i innstillingen fra Utdannings- og forskningskomiteen. Han trekker fram de samme punktene som Alangeh.
Børlie er særlig fornøyd med at flertallet går inn for aktiv avmelding fra utveksling.
— Dette har vært NSO-politikk i mange år. Dette er et tiltak som treffer institusjonene og ikke enkeltstudenter. Det gjør at utdanningsinstitusjonene må ha ting klart til de studentene som ønsker å dra på utveksling, sier han.
Arbeiderpartiet, SV og Sp har i tillegg kommet med et forslag, som ikke fikk flertall i komiteen: «Stortinget ber regjeringen beholde og sikre gratisprinsippet for internasjonale studenter i Norge».
Det synes Børlie er synd.
— Det er bekymringsverdig at det ikke skal stå i stortingsmeldingen, sier han.
— Skal bli enda bedre
I meldingen fastholder regjeringen målet om at 50 prosent av alle studenter skal på utvekslingsopphold utenlands.
— Det kan kanskje virke som en selvmotsigelse å legge frem en plan for hvordan flere norske studenter kan reise ut samtidig som vi står midt i en global pandemi. Men vi skal tilbake til hverdagen. Og for studentmobilitet skal vi ikke bare tilbake til normalen, vi skal bli enda bedre, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim da meldingen ble lagt fram 30. oktober i fjor.
Meldingen skal debatteres i Stortinget 25. februar.
Stort gap mellom mål og realiteter
I komiteinnstillingen går det fram at Arbeiderpartiet (Ap) er kritisk til en del av innholdet, ikke minst til hvem som skal ha ansvar for å fylle gapet mellom regjeringens målsetning om at 50 prosent av studentene skal på utveksling og realiteten, som i før-korona-tiden var at 16 prosent reiste ut.
— Arbeiderpartiet har gått i bresjen for mer internasjonalisering, og foreslo alt i 2016 at utveksling bør være hovedregelen. Allerede før pandemien var det stor avstand mellom regjeringens mål, og andelen som faktisk reiste ut, og det som foreslås i meldingen er ikke nok. Regjeringen kan heller ikke legge hele ansvaret for å ta igjen det tapte på lærestedene, som står i tunge endringsprosesser med reduserte budsjetter, sier Nina Sandberg, Aps talsperson for høyere utdanning og forskning og saksordfører for mobilitetsmeldingen.
Samlet komite støtter ny regel for deltid
Norske studenter i utlandet har i dag ikke mulighet til å ha deltidsjobb ved siden av studiene, fordi Navs retningslinjer innebærer at man mister plassen sin i Folketrygden om man jobber utenlands.
— Ordningen som medfører at norske studenter risikerer utmeldelse av Folketrygden, bidrar til å gjøre utenlandsstudentene mer økonomisk sårbare, sier Marianne Synnes Emblemsvåg (H) til Khrono. Hun sitter også i Utdanningskomiteen.
— Jeg er derfor glad for at en samlet komite fremmer forslag hvor vi ber regjeringen utrede, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag, slik at norske studenter i utlandet kan ha deltidsjobb ved siden av studiene uten å miste sitt medlemskap i Folketrygden, sier Emblemsvåg.
14 forslag fra Ap
Ap kommer med 14 egne forslag i Stortinget. Blant forslagene er å beholde og sikre gratisprinsippet for internasjonale studenter i Norge, sikre gode finansieringsmekanismer for studieopphold i utlandet, sørge for at det skilles mellom kortere og lengre utenlandsopphold i mobilitetsstatistikken og foreslå tiltak for økt studiemobilitet blant studenter med et tilretteleggingsbehov.
Arbeiderpartiet støtter også at norske studenter i utlandet kan ha deltidsjobb ved siden av studiene uten å miste sitt medlemskap i Folketrygden.
Støtter mye
Sandberg sier at forøvrig støtter partiet de fleste forslagene i meldingen, blant annet at studenter aktivt må avmelde seg fra utveksling.
— Men vi er skeptiske til at kortere studieopphold gis samme uttelling som lengre. Profesjonsutdanningers behov kan og bør ivaretas uten å skape et allment incentiv for kortvarige opphold. Arbeiderpartiet mener dette kan løses gjennom å opprettholde målet om lengre opphold, men åpne for unntak, sier Sandberg.
Arbeiderpartiet forslår også å justere Panorama-strategien og at det legges en plan for et nytt kvoteprogram for å sikre større mangfold i inn- og utgående studentmobilitet.
Også enighet om tiltak for unge funksjonshemmede
Unge funksjonshemmede har i høringen spilt inn at mange studenter med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom hindres i dag å ta et utenlandsopphold i studiene fordi de ikke får lov til å ta med seg ytelser eller tjenester ut av landet.
Emblemsvåg er veldig glad for at en samlet komite stiller seg bak forslaget om at regjeringen må utrede tiltak for studenter som trenger tilrettelegging.
— Tilrettelegging og inkludering et viktig aspekt i EUs utdanningspolitikk. Alle utdanningsinstitusjoner som deltar i Erasmus+, har forpliktet seg til å legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Studenter som har behov for tilrettelegging, og som drar på Erasmus+-opphold i Europa, kan ha rett på Erasmus+-tilleggsstipend. Midlene skal dekke dokumenterte ekstrautgifter ved funksjonsnedsettelser, kroniske sykdommer eller andre forhold som medfører tilretteleggingsbehov. Likevel er tilbakemeldingen fra NSO og Unge funksjonshemmede at tilretteleggingen ikke er tilstrekkelig til at studenter med funksjonsnedsettelser kan reise på utenlandsopphold, sier Emblemsvåg.
Hun legger til:
— I dag hindres mange studenter med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom i å ta et utenlandsopphold i studiene fordi de ikke får lov til å ta med seg ytelser eller tjenester ut av landet, skriver Emblemsvåg til Khrono.
