ntnu

Studentene foreslår å fjerne studentprestene ved NTNU

Dersom NTNU ikke kan tilby arealer på lik linje til alle livssynstilbud, ønsker Studenttinget at studentprest-tjenesten avvikles.

Studenttinget ved NTNU mener at det ikke burde avsettes faste lokaler til livssynsveiledning på NTNU.
Studenttinget ved NTNU mener at det ikke burde avsettes faste lokaler til livssynsveiledning på NTNU.
Publisert Oppdatert

På møte i midten av mars vedtok Studenttinget ved NTNU at NTNU ikke burde tilby fast avsatt areal til livssynsveiledning på campus.

I sakspapirene heter det at NTNU ikke bør stille fast avsatt areal til disposisjon for livssynsveiledning på campus. Samtidig ønsker de at NTNU skal legge til rette for at livssynsveiledningstilbud formidles til studenter.

Anna Juell Johnsen mener vedtaket handler om plassbegrensninger men også likhetsprinsippet.
Anna Juell Johnsen mener vedtaket handler om plassbegrensninger men også likhetsprinsippet.

Bønnerom og rom for tro og tanke skal fortsatt være et tilbud. Bakgrunnen for saken er at det har kommet forespørsler blant annet fra Muslim Student Association (MSAT) og Human-Etisk forbund om fristasjonsavtaler på campus. Per dags dato er det bare studentprestene som har avtale om fristasjon på NTNU.

Universitetet har nå satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan de bør håndtere slike forespørsler.

— Det handler ikke om at NTNU ikke skal tilby noe – dette er et arealspørsmål, sier internasjonalt ansvarlig i Studenttinget ved NTNU, Anna Juell Johnsen til Khrono.

Ønsker livssynsnøytralt tilbud

— Vi er opptatt av likhetsprinsippet – at alle religioner skal bli likt representert ved statlige universiteter, ettersom vi ikke lenger har en statskirke. Nå har studentprestene klart mest areal – det er ikke likt, sier hun.

Johnsen forteller at NTNU også har begrenset med plass.

Hun mener det er en forskjell på å at et religiøst tilbud har en fast avsatt plass på campus, og at NTNU formidler til studenter at det finnes slike tilbud i byen.

— Formidling av tilbud kan bety at NTNU for eksempel informerer om hva slags tilbud som finnes i Trondheim, Ålesund og Gjøvik, men at disse tilbudene ikke nødvendigvis trenger å være på campus.

Studenttinget mener at «samtalepartner» skal erstattes med et «livssynsnøytralt tilbud».

— Hva betyr det? Blir ikke det det samme som rådgiver, psykolog eller noe annet tilbud samskipnadene allerede har?

— Tilbudet med studentprester som samtalepartner fungerer godt. Vi vil ikke at tilbudet om samtalepartnere skal forsvinne, det er en forutsetning at tilbudet om samtalepartner videreføres og erstattes av et livssynsnøytralt tilbud om studentpresttjenesten avvikles på campus. Det vil bli utredet om det for eksempel kan legges flere ressurser inn i de allerede eksisterende tilbudene til SiT, sier hun.

Ingen plass, ingen studentprest

Dersom NTNU ikke kan tilby faste arealer til alle livssynstilbud på link linje, ønsker Studenttinget at studentpresttjenesten avvikles.

— NTNU må etter likhetsprinsippet tilby faste arealer til alle livssynsorganisasjoner. På lik linje blir dette mye areal i sum. Vi mener disse arealene burde kunne brukes til andre formål, som lesesaler, undervisningslokaler, velferdstilbud og studentfrivilligheten. Med begrenset arealramme ønsker vi derfor at studentpresttjenesten avvikles på campus, sier Johansen.

Bønnerommet på studiested Gløshaugen mener studentene burde bli værende slik det er i dag, det samme gjelder rommet for tro og tanke på studiested Dragvoll.

— Bønnerommet er åpent for alle livssyn, og det er opp til hver enkelt hva de bruker rommet til f.eks bønn, meditasjon og hvile. Det er ikke holdt av til et spesifikt livssyn, og dermed er likhetsprinsippet bevart.

Martin Braut Tjelle er en av tre studentprester som i dag har tilhold ved NTNU. — Løsningen bør ikke være å ta vekk et tilbud som blir mye brukt, sier Tjelle.
Martin Braut Tjelle er en av tre studentprester som i dag har tilhold ved NTNU. — Løsningen bør ikke være å ta vekk et tilbud som blir mye brukt, sier Tjelle.

Studentprestene i Trondheim er ansatt av Den norske kirke for å være en del av velferdstilbudet for alle studentene i Trondheim. De tilbyr samtaler individuelt og i gruppe for studenter, uavhengig av tro og livssyn.

Studentprest: Positivt med debatt

Martin Braut Tjelle er en av studentprestene. Han synes det er positivt at denne typen tilbud er et tema som diskuteres.

-- Prinsippet om at vi lever i et livssynsåpent samfunn syns jeg er godt. Men løsningen Studenttinget kommer med vil jeg problematisere litt. Løsningen bør ikke være å ta vekk et tilbud som blir mye brukt, sier han.

Tjelle åpner opp for samarbeid med for eksempel en imam eller en rabbiner.

— Mitt ståsted er at det å være studentprest er ganske religionsnøytralt. Jeg prater med hvem som helst. Samtalene vi har med studenter handler som regel ikke om tro, sier Tjelle.

— Hva tenker du er den største forskjellen på studentprestene og for eksempel rådgivningstjenesten til SiT?

— Vi prester har også en himmel over vårt liv, og åpner opp for en type undring og dimensjon som jeg tror vi er mer kompetente på. Det vil være annerledes å snakke med en studentprest enn en prest i kirka. SiT tilbyr mye bra, men dette er et litt annet tilbud, med mulighet for andre typer samtaler, sier han.

— Må gjenspeile mangfoldet

Domprost i Trondheim, Ragnhild Jepsen, sier til Khrono at hun tror NTNU vil se at de har et ansvar for å legge til rette for en livssynsbetjening for studentene sine.

-- Dette må også med i tegningen av ny campus. Man bør finne en måte å lage et slags livssynstorg som gjenspeiler det mangfoldet som finnes. Vi lever nå i et livssynsåpent samfunn, og det er ikke lenger slik at noen har monopol eller enerett på å være tilstede, sier hun.

Domprost Ragnhild Jepsen leder Studentprestene i Trondheim. Hun håper NTNU ser ansvaret de har når det gjelder å tilrettelegge for studentene sine, også når det kommer til livssyn.
Domprost Ragnhild Jepsen leder Studentprestene i Trondheim. Hun håper NTNU ser ansvaret de har når det gjelder å tilrettelegge for studentene sine, også når det kommer til livssyn.

Leder for livssynsavdelingen i Human-Etisk Forbund, Hans Christian Nes, mener det mer enn noen gang er behov for en eksistensiell samtaletjeneste utenfor behandlingsapparatet. En tjeneste der folk kan komme med sine livsutfordringer uten å bli definert som pasient eller klient.

— Et bredere tilbud, tilpasset mangfoldet av studenter ved NTNU og andre universiteter og høgskoler, er derfor et gode, skriver han i en e-post til Khrono.

Human-Etisk Forbund (HEF) har etablert tjenesten «humanistisk livsveiledning» der studenthumanistene utgjør deres samtaletilbud til studenter.

Nes i Human-Etisk forbund mener at NTNUs arbeidsgruppe har gjort et godt stykke arbeid i sin beskrivelse av ulike alternativer. Forbundet videreutvikler samtaletjenesten sin, og stiller seg gjerne til disposisjon ved universitetene.

Viktig og riktig for studentene

Hans-Christian Nes i Human-Etisk forbund.
Hans-Christian Nes i Human-Etisk forbund.

— Gjennom vår tilstedeværelse det siste året, har vi erfart at denne samtaletjenesten er viktig og riktig for studentene som oppsøker tilbudet vårt, mener han og legger til:

— Mange studenter er i en livsfase der mye i livet er nytt, og det fører med seg utfordringer de kan ha glede av å lufte med gode dialogpartnere. Vår erfaring er at mange av de livsutfordringer studenter kommer med er av etisk og eksistensiell karakter, skriver Nes.

— Jeg tror at de institusjonene som tar studentene på alvor, også som mennesker med alle sine livsutfordringer, vil få økt anerkjennelse, avslutter han.

Powered by Labrador CMS