Rektorer for deltidsjobb og heltidsstudier, men med måte

Hvor mye tid skal studenter bruke på studiene og hvor mye bør, må, eller kan de jobbe ved siden av studiene? Debatten ble aktualisert igjen sist uke etter at rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Curt Rice, ertet på seg flere tidligere og nåværende studenttillitsvalgte med en twittermelding:

«Dette med deltidsjobb som en uting, som studentpolitikere argumenterer for, er ikke en særlig god sak. Men kanskje jeg har misforstått?» 

Og Khrono fulgte opp debatten som tok av i sosiale medier. 

Les også: Rice vs. studentene på Twitter

Relevante deltidsjobber

En uformell og ikke-vitenskapelig ringerunde til noen av landets universitets- og høgskolerektorer viser at de er samstemte om at deltidsjobbing ved siden av studiene er et gode, men alt med måte. Jobben må ikke gå ut over studiene. Alle rektorene vi snakket med jobbet selv ved siden av studiene i sin tid. 

Rektor Frank Reichert ved Universitetet i Agder jobbet omlag 19 timer i uka ved siden av studiene, mens andre, som Mari Sundli Tveit og Dag Rune Olsen, kun jobbet i ferier og noen helger. De aller fleste av universitets- og høgskoletoppene hadde også deltidsjobber som var relevante for studiene sine, for eksempel som forskningsassistenter. 

Reichert jobbet 19 timer i uka

Frank Reichert (bildet over), rektor Universitetet i Agder har i over 30 år  jobbet med teknologi og strategi for trådløse kommunikasjonssystemer både nasjonalt og internasjonalt.

Han studerte i Tyskland og jobbet mye ved siden av studiene. 

— Først startet jeg et eget firma som reparerte pc-er, men det tok for mye tid. Så fikk jeg en jobb som vitenskapelig assistent ved universitetet. Dette var helt topp for meg, jeg kom inn i et forskningsmiljø og lærte masse. Disse stillingene var 19 timer i uka, forteller Reichert.

— Tenker du at 19 timer i uka med deltidsjobb er en passe mengde i dag også? 

— Antakeligvis er det litt for mye, men jobben hjalp meg slik at jeg skrev en god master og fikk beste karakter. Jeg var del av et veldig godt team, sier Reichert. 

— Da jeg selv ble doktorand så ansatte jeg også assistenter som hjalp meg med mye av det praktiske, programmering, for eksempel. Det ga et helt annet fundament for hele PhD-prosjektet. 

— Hvor mye tid synes du dagens studenter bør bruke på studiene sine? 

— Det vil være veldig individuelt. Men det viktigste er å bli ferdige på tiden. Noen trenger 30 timer på det andre kan få til på 20, og man trenger ulikt med tid til ulike ting. Men studenter som er engasjert og motivert bruker hvor mye tid som helst på studiene sine, sier Frank Reichert.

Husebekk: Fulltidsstudier og deltidsjobb er positivt

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk (bildet over), er medisiner og jobbet som pleiemedhjelper ved siden av studiene.

— Jeg studerte medisin og var pleiemedhjelper på sykehuset i helgene og feriene, og av og til på ukedager. Det var mye obligatorisk undervisning på medisin og lite slingringsmonn, så det var ikke mulighet for særlig mye jobbing.

— Den type jobb var kanskje heller et supplement til studiene og viste en annen del av det yrket jeg skulle bli en del av. Men det var absolutt fordi jeg trengte pengene.

— Hva tror du er årsaken til den varierende tiden brukt på studier som vi ser gjennom f.eks. Studiebarometeret? 

— Man kan ikke helt se bort ifra at det er forskjellige krav som stilles, og heller ikke at noen studenter lærer lettere enn andre, sier Husebekk.

— Jeg tror at ungdommer som er aktive klarer både fulltidsstudier og deltidsjobb, og jeg ser ikke bort ifra at kombinasjonen er positiv - at det kan være komplimentært.

— De fleste jobber vel ikke fordi de nødvendigvis liker det så godt, men fordi de har behov for pengene fordi studielånet ikke strekker til. Hvor mye man kan forvente av studieinnsats er vanskelig å si, men normert tid bør være standarden, sier Husebekk.

Tveit med mest sommerjobber

Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet (NMBU) i Ås, Mari Sundli Tveit, jobbet mest i feriene i sin studietid.

— Jeg jobbet først og fremst om sommeren, og med alt mulig egentlig, fra kaféjobber til Forsøksringen i Troms. Jeg jobbet også på Botanisk Hage i Tromsø og arkiverte plantemateriale, forteller hun.

Hun jobbet ikke mye i semestrene, så deltidsjobbingen kom ikke i konflikt med studieprogresjonen.

— Jeg tror det er vanskelig å få det til å gå rundt på bare studielån, så det er en større andel som må jobbe nå for å få det til å gå rundt enn før. Dette gjelder i hvert fall dersom man bor i Oslo eller andre steder med høye boligpriser. Så jeg støtter studentene i deres krav om bedre studiefinansiering.

— Jeg synes en viktig dimensjon i denne debatten er muligheten for deltakelse i den akademiske kulturen og livet ved universitetet. Gode fremtidsrettede fagmiljøer og at studentene har tid til å bli involvert i fagmiljøene og engasjere seg i universitetsrettede aktiviteter, både sosialt og politisk, er viktig. Mange deltidsarbeidstimer i uken vil også kunne gå utover det akademiske livet - og vi må ikke glemme betydningen av det. Jeg er glad for at vi fortsatt har mye engasjement blant studentene på NMBU, det ser vi stor verdi i, sier hun.

— Jeg synes vi skal forvente mye av studentene. De er fremtiden, og vi skal forvente mye både faglig innsats og deltakelse i det akademiske samfunnet. Studentenes aktive deltakelse i fagmiljøene er essensiell. Jeg tror mange studenter jobber mye og at det ikke er dét det står på når det kommer til gjennomstrømning. Spørsmålet er vel heller om det er mange som i realiteteten ikke er heltidsstudenter.

Og Sundli Tveit fortsetter:

— NIFU gjorde en undersøkelse hos oss for et par år siden, som ikke ga noe entydig svar, men som viste at det er en større andel enn tidligere som jobber mye for å få økonomien til å gå rundt. Det er ikke rart at det går utover studieprogresjonen.

— Det er viktig at vi får en god forståelse av hva som er vår del av årsaken til lav gjennomstrømming. Først og fremst må vi jobbe for best mulig studiekvalitet, sier rektoren i Ås. 

(Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm)

Ottersen vil kreve mer av studentene

— Jeg jobbet gjennom hele studiet. Først som pleiemedhjelper på sykehus og senere som vitenskapelig assistent på det som da het Anatomisk institutt på UiO, forteller UiO-rektor Ole Petter Ottersen.

Han oppfattet at han hadde en god synergi mellom studier og jobb.

— Tar man tallene «at face value» er jo innsats målt i timer per uke altfor lav i en rekke studier. Er jobben som studenten har ved siden av relevans for studiet så er jo tallene ikke dekkende, sier han.

— Jeg må legge til at det å måle arbeidsinnsats i form av timer ikke er trivielt. Måten spørsmålene stilles på kan påvirke resultatene, slik vi erfarte når vi så et kraftig hopp i timetall fra det første Studiebarometeret til det neste, sier han. 

— Likevel - tallene forteller oss at vi som institusjoner må kreve langt mer av studentene. Samtidig må vi sørge for at studentene følges opp på en god måte. Studiebarometeret viser jo klart at studentene ønsker en bedre oppfølging enn de får i dag.

Roppen fikk turbostipend

Medieprofessor og rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen, jobbet som frilansjournalist i ulike medier på Sunnmøre under studiene før han etterhvert fikk jobb som forskningsassistent. 

— Jeg hadde en respektabel lønn som fri- og fastlanser og jobbet gjennom hele studietida og om somrene, sier rektor Roppen.

Jobbene hans var relevante for studiene og han mener at de ikke gikk ut over studiene. 

— Jeg ble ikke forsinka, og holdt studieprogresjon og fikk turbostipend fra Lånekassa. Både studier og jobb var kjekt å holde på med, sier Roppen. 

Han ser at det er problemer for mange med å få studiefinansieringen til å strekke til.

— Stipend og lån strekker ikke til både til husleie og mat og svært mange må ha støtte fra mor eller far for å få det til å gå rundt. Det er ikke bra, sier Roppen. 

— Hvor mye tid forventer du at studentene skal bruke på studiene? 

— Det der er et skikkelig dilemma. Som hovedregel synes jeg det er nyttig og bra å jobbe ved siden av studiene, men at man må gjøre det for å få det til å gå rundt, er ikke bra, sier Roppen.

— I Volda er det færre studenter enn snittet som jobber mye ved siden av studiene. Det handler både om at det er lavere husleie her og færre deltidsjobber, sier Volda-rektor Johann Roppen.

(Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm)

Bovim: Aktive studenter har stor kapasitet

NTNU-rektor Gunnar Bovim er medisiner og jobbet ved siden av studiene. 

— Jeg var pleiemedhjelper ved siden av studiene, deretter jobbet jeg som assistentlege når jeg etter hvert fikk lisens. 

— Jeg jobbet vel annenhver helg, og hadde kveldsvakt hver fjerde uke. Da måtte jeg være på sykehuset, men det var vaktarbeid, så jeg kunne sove om natten - i praksis bare arbeid fire timer hver kveld.

— Det var en veldig relevant deltidsjobb så jeg følte at det heller bidro til enn gikk utover studiene, sier han.

— Hva tror du er årsaken til den varierende tiden brukt på studier som vi ser gjennom f.eks. Studiebarometeret?

— Jeg er ikke sikker, men jeg er nysgjerrig på det. Jeg tror vi som utdanningsinstitusjon må se om vi har et opplegg som stimulerer studentene nok til å bruke tid jevnt over på studiet, heller enn å bruke lite tid lenge og så skippertak til eksamen. Vi må ta inn over oss disse tallene og se nøye på dem. Mange av våre fagmiljøer er i omlegging nå, med formål om mer interaktivitet og å få arbeidsmengden mer fordelt utover hele året. Overgangen fra videregående til studier blir nok brå for mange. Man er vant til hjemmelekser og overgangen til selvstudium blir for brå for en del, sier Bovim og mener at både studentene, institusjonene og arbeidsgiver tjener på at studentene lærer seg gode arbeidsrutiner.

— Jeg synes Studiebarometeret viser at vi har en del å hente på det, sier han.

— Et heltidsstudium er et heltidsstudium, men det betyr ikke at man ikke samtidig kan arbeide ved siden av. Aktive mennesker har kapasitet til å jobbe mer enn vanlig arbeidstid, og deltidsarbeid i kombinasjon med studier fungerer.

— Det er viktig at studentene stimuleres til å studere fulltid, og det er en felles oppgave at ressursene som gis både til sektoren og i form av studiestøtte utnyttes på en god måte, sier rektoren ved Norges største universitet.

(Foto: Nicklas Knudsen)

Olsen: 37,5 timers uke på studiene

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, jobbet i ferier og noen helger.

— Jeg var turistguide og omviser i Olavsgruva på Røros. Jeg studerte i Trondheim og arbeidet i vinterferien, sommerferien, og gjerne når jeg var hjemme en helg, forteller Olsen om heltidsstudiene sine.

Han mener at det er sammensatte grunner til at dagens studenter legger ulik mengde arbeidsinnsats inn i studiene sine. 

— Det er helt åpenbart at studentøkonomien er én årsak til at studentene ikke avlegger flere studiepoeng enn det de gjør. Jeg ser at innenfor noen studier er det høy grad av gjennomføring, typisk på profesjonsutdanninger og der man har obligatorisk undervisning. Det er nok enklere å kombinere mindre obligatoriske studier med jobb ved siden av. Hovedårsaken til å arbeide ved siden av er nok at de føler at de trenger den økonomiske styrkingen som det representerer, sier Olsen.

— Hvor mye tid bør man forvente brukes på studier? 

— De fleste studiene våre er lagt opp til heltidsstudier, og det mener jeg i arbeidsomfang representerer en ordinær arbeidsuke. Det betyr naturligvis ikke en 37,5 timers forelesningsuke, men at samlet aktivitet med lab, seminar, lesning, skriving, til sammen skal summere opp til en ordinær uke. For en del studenter betyr det mer enn det. Vi ser samtidig at noen studenter arbeider mer enn hva vi forventer i arbeidslivet, som for så vidt er hyggelig. Det betyr at de er dedikert og at det er engasjerende å drive med studiet. Da er det klart at det blir umulig å kombinere med lønnet arbeid utover det.

— Deltidsjobb er ikke noe negativt i seg selv, men jeg er der som NSO, er: I all hovedsak har vi fulltidsstudier, og det blir problematisk dersom lønnet arbeid går utover studiene - da har vi et problem vi må ta tak i, sier rektoren ved Universitetet i Bergen.