Rice vs. studentene på Twitter

PublisertTirsdag, 3. mai 2016 - 10:33-OppdatertTirsdag, 3. mai 2016 - 10:33
Curt Rice utfordret studentenes retorikk på Twitter.
Deltid på twitter. Rektor ved HiOA, Curt Rice, har ertet på seg flere tidligere og nåværende studentpolitikere på Twitter, og blir beskyldt for arroganse. Tema er jobb ved siden av studiene.

NSO-leder Therese Eia Lerøen synes det er synd om Curt Rice ikke ser problemet med at studenter må jobbe ved siden av studiene.

Bakgrunnen for uttalelsene til studentleder Lerøen er en twittermelding fra rektor Rice, under framleggingen av Tilstandsrapport for høyere utdanning mandag. Meldingen utartet seg til et ordskifte med temperatur på Twitter.

I Twittermeldingen skrev han:

 

 

Flere reagerte på tweeten hans, både på og utenfor Twitter. Tidligere leder i NSO, Ola Magnussen Rydje, var først til å kommentere og viste til at ni av ti studenter jobber ved siden av studiene. Markus Johansen viste til erfaring fra UiT Norges arktiske universitet, hvor han mente at 30 studiepoeng (ett semester) på medisin tilsvarer 50 studiepoeng på statsvitenskap, og at slike forskjeller i hvilke krav som stilles er problemet.

Curt Rice avviste deretter erfaring som «et dårlig grunnlag for policy» og etterlyste forskning.

Rice stilte videre spørsmål ved hvor mye deltidsarbeid som er for mye, hvorpå Rydje svarte at det er vanskelig å generalisere på vegne av 250.000 studenter, og at det dermed må være nok studiefinansiering til at arbeid ikke er nødvendig. Og at studentene da kan arbeide i sommerferien:

— Det var raust, at studentene kan være villig til å ha jobb i sommerferie. Jøss, svarte Rice på Twitter.

Rydje ønsker ikke å kommentere debatten ytterligere, men henviser til NSO og sittende leder Therese Eia Lerøen.

 

 

— Hva var bakgrunnen for denne debatten på Twitter?

— Det var bare et spørsmål, og jeg fikk tydelig svar på det, sier HiOA-rektor Rice.

— Fikk du svar på det du lurte på?

— Det er vanskelig å få skikkelige svar på Twitter.

Viktig, men et privilegium

Rice har registrert at det ofte argumenteres for økt studiestøtte ved å si at det ikke er riktig at man skal tvinges ut i deltidsarbeid, og videre at studentene går i underskudd med 4.000 i måneden, og slik blir tvunget ut i deltidsarbeid.

— Og det går jo ikke, og jeg må støtte det gode arbeidet som gjøres for å øke studiestøtten til studentene, sier han.

— Er det greit at studenter jobber hele sommeren for å finansiere resten av året?

— Vi har det bra i Norge. Det å studere og ta høyere utdanning er veldig viktig for den enkelte, og veldig viktig for samfunnet. Jeg støtter alle satsninger som gjør det mulig. Jeg sa i dag at jeg er uenig med ministeren i at det er et tap for samfunnet at folk slutter etter ett år på en utdanning. Men la oss ikke miste utav syne hvor vi befinner oss i verden, og huske at det er et privilegium å studere, svarer han og fortsetter:

— Jeg vil at så mange som mulig skal kunne studere, og støtter derfor økt studiestøtte, men mener samtidig at det er et privilegium.

— Bør finpusse retorikken

Rice foreslår andre retninger studentbevegelsen kunne tatt i sin argumentasjon for en mer dekkende studiestøtte:

— Dersom studentene mener at den norske økonomien ikke kan bære 200.000 studenter i deltidsarbeid, eller at det er viktigere at flyktninger får disse jobbene, er det interessant, og noe vi kan diskutere. Det handler litt om retorikken. Om det heller handler om at man må ofre sommerferien for å studere så må man finpusse retorikken noe.

Han viser til at studentpolitikere ofte er i den «uheldige situasjonen» der man snakker med kyniske 50-åringer som husker hvor hardt de måtte jobbe ved siden av studiene, og da blir det er spørsmål om god kommunikasjon:

— Diskusjonen på Twitter i dag var en liten avsjekk med studentene for å sjekke retorikken, og det er Twitter fint til.

Studentene tar tidsklemmen alvorlig

— Finner du HiOA-rektorens tvitring arrogant?

— Det er vanskelig å si, men jeg synes at det er synd at rektor ved Norges største høgskole ikke ser problemet med at blant andre hans egne studenter bruker mye tid på deltidsjobb, som betyr at de bruker mindre tid på institusjonen hans, sier leder av NSO Therese Eia Lerøen.

— Men vet man at deltidsjobb faktisk betyr at studentene bruker mindre tid på studiene?

— Det er klart at når man skal hente inn et underskudd på fire tusen kroner hver måned, så er det ganske mange timer, svarer hun og presiserer at dette er et nasjonalt gjennomsnitt - og at det dermed i for eksempel Oslo er snakk om ganske mye mer.

Lerøen viser til en undersøkelse Sentio gjorde for NSO og Universitas i 2013 som viste at 60% prosent av studentene følte at tid brukt på jobb gikk utover tid man kunne brukt på studiene. Videre til at prisveksten i samfunnet lenge har vært høyere enn økningen i studiestøtten, og at det månedlige underskuddet kommer i tillegg til den enn så lenge manglende studiestøtten i juni:

Les også: Studentene jubler etter budsjettforlik

Handler om like rettigheter

— Levekårsundersøkelsen viser at ni av ti studenter enten har deltidsjobb eller får støtte hjemmefra. Det er en del som får støtte hjemmefra og det strider mot prinsippet om lik rett til utdanning, sier Lerøen og fortsetter engasjert:

— Prinsippet om lik rett til utdanning er under press når foresatte må inn og bistå studentene økonomisk.

Hun mener man burde ha interesse i at studentene bruker mest mulig tid på studiene, både forelesninger og annen organisert aktivitet. Men at tidsbruk på studier også handler om alt som skjer utenfor forelesningssalen, faglige diskusjoner med medstudenter på kafe eller over tacoen.

Ifølge Lerøen handler utdanning om mer enn å bare dukke opp på forelesning, og at dersom man har deltidsjobb på kvelden mister man den muligheten fordi man må dekke oppunder et økonomisk underskudd som er helt unødvendig.

— Det er et spørsmål om hvilke ambisjoner man har på studentenes vegne. Dersom man skal stille høye faglige krav og ha høye forventninger så må man legge forholdene til rette.

Lerøen ser på studentøkonomi som én av flere løsninger på spørsmålet om frafall og fullføring på normert tid.

— Regjeringen kan innfri på det økonomiske, men når det kommer til det som skjer i møtet mellom student og professor så er det institusjonene som må prioritere studentene, sier hun og avslutter:

— Det Torbjørn Røe Isaksen sier om å ta studentene inn i det akademiske fellesskapet, er at studentene skal være en del av det faglige miljøet, og dét er viktig.

Rice mestret begge

— Jeg jobbet ved siden av studiene, hele veien, sier Curt Rice.

Norsk-amerikaneren befant seg aldri i den situasjonen hvor han måtte prioritere jobb fremfor studiene.

— Jeg fant tilstrekkelig med timer i døgnet til begge deler, men jeg respekterer at ikke alle får det til, sier han.

 

 

— Hva tenker du om at Rydje kaller deg arrogant?

— Med de begrensningene som ligger i Twitter kan det skje at man uttrykker seg uten de nyansene som man hadde likt å inkludere, og man kan bli oppfattet med holdninger man egentlig ikke har. Jeg forholder meg til hans inntrykk, men er samtidig lei meg for det, avslutter Rice.

 

Fakta

Levekår for studenter

«Studenters inntekt, økonomi og boutgifter - Levekår blant studenter» er en rapport utgitt av Statistisk sentralbyrå.

Undersøkelsen har vært gjennomført i 1998, 2005 og 2010.

Områdene den dekker er inntekt, arbeid, boligøkonomi, bidrag fra familien, gjeld, formue, økonomisk mestring og forbruksvaner.

I statsbudsjettet var det vedtatt å gjennomføre en ny undersøkelse i 2016:

«God studentvelferd er viktig for å leggje til rette for å ta høgre utdanning. Særleg er tilbodet om rimelege studentbustader avgjerande. Regjeringa vil halde fram med satsinga på studentbustader i 2016 og foreslår å føre vidare nivået frå 2015 på tilsegn om tilskott til 2.200 nye studenthybeleiningar. For å få oppdatert informasjon om levekåra til studentane tek departementet sikte på å få gjennomført ei ny levekårsundersøking».

Se statsbudsjettet side 154: Prop. 1 S (2015-2016).

Kilde: ssb.no

Eurostudent 2015

Eurostudent er en europeisk studentundersøkelse som samler inn sammenlignbare data om sosiale og økonomiske vilkår for studenter i høyere utdanning.

Prosjektet finansieres gjennom tilskudd fra EUs program for livslang læring, og gjennom ulike nasjonale bidrag.

2015-utgaven av prosjektet er den femte runden av Eurostudent-undersøkelsen.

Det er 29 land som deltar.

Den norske delen av Eurostudent V ble gjennomført blant et representativt utvalg på 8 000 norske studenter høsten 2013. Over 3 400 studenter svarte på undersøkelsen, noe som ga en svarprosent på 44 prosent. Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvaret for å gjennomføre den norske delen av undersøkelsen. 

Se også: Rapporten fra Eurostudent-prosjektet, 2015

Kilde: Eurostudent/SSB

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Levekår for studenter

«Studenters inntekt, økonomi og boutgifter - Levekår blant studenter» er en rapport utgitt av Statistisk sentralbyrå.

Undersøkelsen har vært gjennomført i 1998, 2005 og 2010.

Områdene den dekker er inntekt, arbeid, boligøkonomi, bidrag fra familien, gjeld, formue, økonomisk mestring og forbruksvaner.

I statsbudsjettet var det vedtatt å gjennomføre en ny undersøkelse i 2016:

«God studentvelferd er viktig for å leggje til rette for å ta høgre utdanning. Særleg er tilbodet om rimelege studentbustader avgjerande. Regjeringa vil halde fram med satsinga på studentbustader i 2016 og foreslår å føre vidare nivået frå 2015 på tilsegn om tilskott til 2.200 nye studenthybeleiningar. For å få oppdatert informasjon om levekåra til studentane tek departementet sikte på å få gjennomført ei ny levekårsundersøking».

Se statsbudsjettet side 154: Prop. 1 S (2015-2016).

Kilde: ssb.no

Eurostudent 2015

Eurostudent er en europeisk studentundersøkelse som samler inn sammenlignbare data om sosiale og økonomiske vilkår for studenter i høyere utdanning.

Prosjektet finansieres gjennom tilskudd fra EUs program for livslang læring, og gjennom ulike nasjonale bidrag.

2015-utgaven av prosjektet er den femte runden av Eurostudent-undersøkelsen.

Det er 29 land som deltar.

Den norske delen av Eurostudent V ble gjennomført blant et representativt utvalg på 8 000 norske studenter høsten 2013. Over 3 400 studenter svarte på undersøkelsen, noe som ga en svarprosent på 44 prosent. Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvaret for å gjennomføre den norske delen av undersøkelsen. 

Se også: Rapporten fra Eurostudent-prosjektet, 2015

Kilde: Eurostudent/SSB

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Varsling. Høgskoleledelsen ser svært alvorlig på varslingssaken. Hvis det skulle vise seg at HiOA har brukt ulovlige sensureringsmetoder er det selvsagt svært alvorlig. 
Meninger · Finansiering. Den nye metoden for å rekne ut publikasjonspoeng er morsom, men veldig gjennomtenkt ser den ikkje ut til å vere, skriv professor Steinar Vakstad i dette innlegget. 
Meninger · Studiebarometeret. Internasjonalt ansvarlig i Norsk studentorganisasjon, Christine Adriane Svendsrud, mener spørsmålene om internasjonalisering i Studiebarometeret er feil stilt, og er overrasket over fremstillingen i Khrono. 

Karriere

Campus

Samfunn