Krangel om avsynging av latinsk drikkevise ved Universitetet i Oslo

(Saken er oppdatert med kommentar fra førsteamanuensis i latin Vibeke Roggen).

Ledelsen ved Universitetet i Oslo (UiO) har mottatt kritikk for avsynging av drikkevisen Gaudeamus igitur og de synes kritikken var treffende, og valgte å fjerne sangen fra årets velkomstseremoni. Denne avgjørelsen har skapt debatt og kritikk.

Sangen, hvor de første strofene skal være skrevet på 1200-tallet og de siste kan hende på 1700-tallet, får kritikk for et foreldet kvinnesyn og burde ikke vært sunget i 2018, mener kritikerne, som nå universitetsledelsen i Oslo har sluttet seg til.

Førsteamanuensis i latin, Vibeke Roggen, reagerer på rektorartets avgjørelse.

— Jeg mener det er usaklig at UiO-ledelsen kaller sangen for en drikkevise, med mindre de har belegg for det, sier Roggen til Khrono, og legger til:

— Jeg kjenner ikke til at den har vært brukt som drikkevise i nyere tid i det hele tatt. Derimot brukes den ved høytidelige anledninger i akademia over hele verden, sier Vibeke Roggen.

PhD-student reagerte

I kommentarfeltet til UiOs egen avis Uniforum kommer det fram at daværende Ph.D-kandidat Kjersti Skarstad var en av dem som reagert på sangen. Hun disputerte ved UiO i mars i år og skriver:

«Hvorfor sangen er fjernet vet jeg ikke, men jeg var en av de som gjorde rektor oppmerksom på det absurde i at man ved UiOs doktorgradskreering deler ut en sangtekst hvor akademikere og kvinner sees på som to forskjellige grupper. Først er det vers hvor professorer og akademikere hylles før man kommer til verset med teksten «leve også kvinnene». Jeg kan ikke latin, så om verset ble sunget høyt eller ikke vet jeg ikke, men det var i alle fall trykket opp på det offisielle programmet for seremonien. Det burde vel være ganske åpenbart at UiO ikke skal ønske nye studenter velkommen og kreere sine doktorer med noen som helst henvisninger til at kvinner ikke er fullverdige medlemmer i akademia. Rart at tidligere UiO-ledelse ikke har fjernet verset. Tusen takk til Svein Stølen!»

Khrono har vært i kontakt med Skarstad, men hun hadde ikke anledning til å si noe mer om saken enn det hun har skrevet over.

«Villige og vakre jomfruer»

Gaudeamus igitur blir framført i flere offisielle sammenhenger ved universitetet, blant annet ved doktorgradskreeringer, mastergradstildelinger og immatrikulering/åpningsseremonier. Men altså ikke på Universitetsplassen ved Karl Johan i 2018.

Det er særlig ett vers det reageres på, som er en hyllest til kvinnene. der heter det blant annet:

Vivant omnes virgines, faciles, formosae! Vivant et mulieres, tenerae, amabiles, bonae, laboriosae!

Ifølge oversettelse kan teksten leses slik:

« Leve alle villige, vakre jomfruer! Men facilis kan også bety 'vennlig', 'human', 'dyktig', så alternativt kan dette bety: Leve alle dyktige, vakre unge kvinner! Fortsettelsen kan oversettes slik: Leve også (voksne) kvinner, unge/spede, elskverdige, gode, arbeidsomme!»

Her kan du høre sangen og lese engelsk oversettelse:

Metoo-kampanjen

Rektor Svein Stølen og prorektor Gro Bjørnerud Mo skriver blant annet dette i et innlegg om grunnen til at sangen ble droppet i år:

«Vi tiltrådte som rektorat i august for ett år siden. Da hadde Langeland-saken preget norsk offentlighet gjennom hele sommeren. Vi ba med det samme om å få oversikt over omfanget, og innsyn i hvordan universitetet jobber forebyggende og med bekjempelse av seksuell trakassering. Senere høsten 2017 kom metoo-kampanjen med sine urovekkende historier som avdekket et sterkt behov for å gjøre en større innsats for å komme problemene til livs. Det var i denne konteksten vi lyttet til Gaudeamus igitur på nytt, og vi reagerte spesielt på verset som Roggen og Moldestad siterer i sitt brev».

— Å synge Gaudeamus igitur er nok ikke den tradisjonen vi er aller mest opptatt av å holde i hevd, skriver de to.

Reaksjoner mot ledelsen

Rådgiver, og mangeårig styrerepresentant ved Universitetet i Oslo, Kristian Mollestad og førsteamanuensis i latin Vibeke Roggen reagerer på at den tradisjonesrike sangen som synges på universiteter verden over nå er tatt av plakaten ved Universitetet i Oslo. Ifølge innlegget fra de to har sangen vært brukt som drikkevise, og det nevnte verset kan tolkes nedlatende overfor kvinner.

— Men derfra til å fordømme hele sangen er det et drøyt stykke, skriver de.

De har foreslått at det omstridte verset kan tas ut, men mener at resten av sangen som sådan bør kunne synges.

Strofen Vivat academia, vivant professores! har gjort at den ble en studentersang og også blitt kalt «hyllesten til alle verdas akademikarar».

Underlig å kutte sangen helt

Kristian Mollestad sier til Khrono at han er relativt fornøyd med forklaringen fra rektor Stølen og Bjørnerud Mo, og at det var omtrent som forventet.

— Vi ville jo ikke skrevet dette i dag, men det ligger en historie bak. Å kutte hele sangen som er flere hundre år gammel og en av de få sangene som handler om akademia, synes jeg er underlig, sier Mollestad.

Han viser også til at man i dag heller ikke ville skrevet «Kvinner selv stod opp at strede som de vare menn», eller «alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett» i nasjonalsangen, som også blir sunget ved studiestart ved UiO.

— Jeg synes at Gaudeamus igitur passer inn i hele åpningsseremonien til UiO som jo framstår både arkaisk og kul, sier Mollestad.

Avsynges hvert år i Bergen

Ved Universitetet i Bergen synger de også den samme sangen.

— Gaudeamus avsynges absolutt i Bergen. Av en studentersangforening som forøvrig har en gjennomsnittalder som er foruroligende høy, skriver UiB-rektor Dag Rune Olsen i en melding til Khrono.

— Men du har ikke vurdert å droppe drikkvisen på grunn av #metoo og en foreldet kvinnesyn?

— Den synges på latin, så få får med seg innholdet, men de fleste får med seg «viva academia, viva professores», sier Olsen og legger til:

— I Bergen er det nok en viss uvilje mot å endre tradisjoner.

Han viser også til at de nå har flyttet sin åpningsseremoni fra Nygårdspraken til Museplass, og at det viste seg at flere ting må justeres.

— Sang til innmarsj kan derfor være noe vi vurderer, sier han.

Jenter, øl og dram i Trondheim

Ved landets største universitet, NTNU, er det ingen tradisjon for å synge den tradisjonsrike sangen.

Men de som har vært student i Trondheim vil vite at de har en annen sangtradisjon, med en kan hende enda mer kvinnefiendtlig tekst enn Gaudeamus igitur.«Nu klinger det over den gamle stad» er skrevet av Frode Rinnan til UKE-revyen i 1929 da også Studentersamfundet i byen sto ferdig. Her er noen smakebiter:

«Studenter i den gamle stad, ta vare på byens ry/ husk på at jenter øl og dram var kjempenes meny» og videre i et senere vers: «Når vi er vandret hen og staden hviler et øyeblikk / så kommer våre sønner og tar opp den gamle skikk /En lek mellom muntre butuljer, samt aldri så lit' erotikk».

Ifølge NTNU synges heller ikke denne sangen i noen offisielle sammenhenger ved NTNU.

«Derimot hender det i festlige lag, der studentene er med, at de drar i gang allsang på «Studenter i den gamle stad». Dette er nok også avtakende, i takt med at NTNU er blitt et universitet som omfatter tre tidligere høgskoler – to av dem utenfor Trondheim – og det er en økende andel av både studenter og ansatte som verken kan teksten eller føler noen som helst identifikasjon med sangen», får vi opplyst fra NTNU.

Her kan du høre og se en versjon framført av Trondhjem Studentersangforening i 2011 der jentene som synger har byttet ut «kommer våre sønner» i teksten med «kommer våre døtre» og tar opp den gamle skikk: