Universitetsledelsen i Bergen må ta et oppgjør med ukulturen i fadderuken

Når jeg starter på en ny arbeidsplass, tar jeg det for gitt at jeg skal være forskånet fra å måtte delta i uverdige og vulgære seanser for å bli kjent med mine kollegaer.

Studenter som begynner på universitetet eller en annen utdanningsinstitusjon må kunne forvente det samme.

Det akademiske året ved Universitetet i Bergen er offisielt åpnet, og som en evig følgesvenn er også fadderuken nå godt i gang. I lys av debatten som raste om NHH denne våren, bør Universitetet i Bergen vurdere å ta sitt eget oppgjør med ukultur.

Det er ingen som vil rokke ved grunntanken bak fadderuken. Her skal studentene bli kjent med hverandre, og med universitetet. Dette er svært viktig for det psykososiale miljøet, og ikke minst for læringssituasjonen.

Å drikke sammen med nye studievenner er ikke negativt isolert sett, og fadderuken tilbyr også alkoholfrie arrangementer. Men hvor er tilbudet for de studentene som liker å drikke alkohol, feste og ha det gøy, uten å tilsidesette kritisk tenkning overfor det som kan komme opp av ideer i en gruppe?

NHH har et miljøproblem. – Studentenes første møte med NHH skal ikke bare være fest og moro, men også fag, sier Nøstbakken.

Som en del i rebusløpet som arrangerers i fadderuken, hadde studentavisen Studvest en konkurranse der de ulike faddergruppene skulle sende inn «avisoppslag» med temaet skandale.

På et av bildene som ble sendt inn, ser vi seks studenter som simulerer seksuell omgang på trappen til Johanneskirken, under tittelen «UiB innfører hookepåbud». På et annet bilde med tittel «På jussen døpes fadderbarna i kirken», ser vi en gruppe fadderbarn som tilsynelatende utfører oralsex på sine faddere. Et påbud om seksuell interaksjon må anses som et overgrep.

Gjennomgangstema for bildene som ble lagt ut på studentavisens Instagram var harselas med #metoo, overgrep og seksuell trakassering. Dette til tross for at fakulteter ved UiB har strammet inn opplegget under årets fadderuke, for å sikre at alle nye studenter skal føle seg inkludert.

Det er nedslående at faddere tilsynelatende synes det er helt innafor å eksponere seg selv og sine fadderbarn i fotoseanser hvor det harseleres med noe som er allment anerkjent å være et problem, også i fadderuken.

Et samfunnsproblem som universitet og samfunn forøvrig finner alvorlig nok til at det iverksettes tiltak for å bekjempe. #Metoo og flere års debatt om fadderuken tatt i betraktning, burde vi ikke ha kommet lenger?

Jeg velger å tro at det er et fåtall av de nye studentene som ønsker å starte sin akademiske karriere med å kompromittere seg selv og sin utdanningsinstitusjon, og at det som skjer under fadderuken ikke er representativt for de holdninger og det livet som studentene har.

Slik jeg ser det er det et fåtall som har tatt eierskap over, og legger premissene for, fadderuken. De har en formening om at denne uken skal fylles med vulgært, og i beste fall tanketomt innhold. Dette er blitt regel fremfor unntak. Det er både skapt en aksept for, og en forventning om, denne type innhold.

UiB vil være min arbeidsplass de to neste årene, mens jeg tar masteren min. Jeg er opptatt av hva universitetet byr på faglig, i tillegg til hvordan utdanningsinstitusjonen jeg er tilknyttet fremstår utad.

Jeg kan med rimelig sikkerhet si at det er under fadderuken akademikerne på Høyden er mest synlige i bybildet. Med universitetets logo på brystet fremstår fadderne som ambassadører for UiB, enten de deltar på en alkoholfokusfri aktivitet tilknyttet fadderuken, eller om de ligger på trappen foran Johanneskirken.

Ledelsen må ta et oppgjør med ukulturen i fadderuken, da det er ødeleggende for universitetets renommé. Et slikt oppgjør bør også tas på vegne av de studentene som må gå på akkord med egen integritet for å kunne være en del av fadderuken.

Etter min mening er ikke fadderuken, slik den er nå, en verdig og god start verken for nye eller gamle studenter.