Ulik praksis med studenter i rektors ledergruppe

Alta/Oslo (Khrono): Norsk studentorganisasjon (NSO) har nettopp gjennomført en undersøkelse om ståa i studentdemokratiene ved landets universiteter og høgskoler. Hovedkonklusjonen er at den er veldig varierende.

Ett tema som blir behandlet er studentlederes deltakelse i rektors ledergruppe.

Ifølge rapporten deltar omlag 60 prosent på dekan- og rektormøtet.

Interesserte nå

Da Nikolai Klæboe var helt nyvalgt parlamentsleder ved Universitetet i Bergen var han ikke helt sikker på om rektors ledergruppe var et fora han ville inn i, og som studentene ved universitetet fram til da ikke hadde deltatt i. Men nå, vel en uke senere, har han tenkt seg om.

— Klart jeg ville være interessert i det, sier han til Khrono nå.

— Vi er allerede i dialog med rektor om det og skal snakke nærmere om det i første møte med ham 14. juni.

— Du ser ikke rektor Olsens poeng med at dere fort kan havne i en gisselsituasjon ved å være så tett på arbeidet til ledelsen?​

— Jo, det spørs jo helt. Det er en del forskjeller i intern organisering mellom universitetene, men jeg ser ikke noe problem med det her på UiB, svarer Klæboe.

Kan være positivt

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, tok ballen der og da, og på Twitter inviterte han påtroppende studentleder Klæbo til samtale om deltakelse i ledergruppa.

Da Khrono møtte rektor Olsen på UHR-seminar i Alta dagen etter Twitter-runden fortalte han at det under debatten på Universitets- og høgskolerådets møte var flere av rektorene som snakket varmt om studenters deltakelse i rektors ledergruppe, blant andre Anne Husebekk i Tromsø og Hans Blom i Østfold.

— Hvorfor har du ikke invitert dem inn tidligere?

— Jeg har tenkt at det kan komme til å bli en gisselsituasjon for studentene. Men ledergruppa er jo ikke noe besluttende organ som sådan, de gir råd til rektor, som så bestemmer. Det kan være positivt å få en studentstemme inn der, sier Dag Rune Olsen.

— Hvordan skal du unngå at studenten ikke blir et gissel i ledergruppa og opplever at vedkommende ikke kan gå ut og kritisere eventuelle beslutninger som blir tatt i etterkant?

— Det er ubehagelig å være i en gisselsituasjon, så dette må vi rett og slett diskutere. Og kan hende skal ikke studentene være en ordinær del av ledergruppa, men kan trekkes inn ved spesielle saker, sier Olsen.

Overrasket etter møte i 2016

I 2016 var HiOA (nå OsloMet) offisielt vertskap for den norske valgvaken ved presidentvalget i USA. I forkant var studentene skeptiske, og redd arrangementet ville gå utover studentenes eksamenslesning, sa de i et intervju i Khrono.

Rektor Curt Rice ble overrasket over at studentene gikk ut med bekymringen, og viste til at problemstillingen allerede var tatt opp på rektors ledermøte der også HiOA-parlamentets daværende leder, Christoffer Alsvik, var tilstede.

— På ledermøtet var det ingen som frarådet oss fra å gjennomføre valgvaken, heller ikke Alsvik. Men enhver leder står fritt til å endre mening, sa Rice.

Diskusjonsfora også

Det varierer institusjonene imellom hvor ofte og i hvilken grad studentene har møter med ledelsen ved landets høgskoler og universitet. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener at studentene ikke bare skal være representert i besluttende organer, men også i uformelle organer, som alle varianter av rektor- eller dekanmøter går inn under.

— Det er viktig for studentene å være del av diskusjonsfora også. Saker er ofte ferdig debattert når beslutningen skal tas, sier NSO-leder Mats J. Beldo, og viser til at det på representantskapsmøtet i Kautokeino var noen aha-opplevelser:

— Noen så på det som en selvfølge å ha studentene med, og andre gjorde ikke det.

Kan finne flere kompromiss

— Men tror du ikke studentene kan havne i en litt kinkig situasjon som en følge av å være en så integrert del av ledelsen?

— Studentene kan fortsatt gå ut og protestere etterpå, det nyttige er å få studentenes innspill inn tidlig, sier Beldo, og legger til:

— Jeg tror ikke studentene lar seg ta til gissel.

Han mener man gang på gang ser at et parlament foreslår et tiltak, som institusjonsledelse deretter anser som for lite realistisk uten at studentene har vært med i diskusjonene.

— Om studentene er med i diskusjonene så er man med og finner kompromiss. I mitt eget studentdemokrati i Tromsø, har rektor og viserektorer tale- og forslagsrett i parlamentets møter. Det krever veldig lite, selv i en travel hverdag, å være til stede på parlamentsmøtene og lytte, sier han.

«Dyktige og reflekterte deltagere»

«Studentene er en naturlig del av akademia, og burde bli tatt med inn som en sentral del av institusjonens virke. Studentdemokratiet beriker en institusjon», heter det i rapporten til NSO som ble lagt fram på Universitets- og høgskolerådets møte i Kautokeino for kort tid siden.

NMBU-rektor Mari Sundli Tveit, en av dem som har studentene med i ledergruppen, skrev på sin blogg i fjor at «Studentenes stemme er viktig, og min erfaring er at studentlederne har vært svært dyktige og reflekterte deltagere i ledergruppa.»

Til Khrono sier Tveit at studentleder er fast medlem i gruppen, på lik linje som andre, dog uten oppfølgingsansvar på samme måte.

— Er det noen saker studentene unntas fra?

— Nei, i den grad det behandles sensitive saker i ledergruppen innebærer studentenes deltakelse å ta samme ansvar med tanke på personopplysninger og konfidensialitet som oss andre. Så absolutt: Studentene er med i ledergruppen.

Teknisk

En begrenset kartlegging Khrono har gjennomført viser at det ved NMBU er rektors ledermøte annenhver uke, og det består av rektor, prorektorer, administrasjonsdirektør, dekaner og studentleder.

Høgskolen i Østfold har også ledermøte annenhver uke, der studentleder oppfordres til å spille inn saker på lik linje med dekanene, rektoratet og direktør.

Og ved UiT Norges arktiske universitet er studentene med på ledermøtene som inkluderer dekanene, der studentene er med på alle saker.

Ved Nord universitet møter ikke studentene i ledermøtene, og rektor Bjørn Olsen informerer at kontakten mellom studentleder og rektor ivaretas gjennom faste møter hver måned, i tillegg til møter fra sak til sak.

Stølen noe skeptisk

Universitetet i Oslos rektor Svein Stølen ser UiB-Olsens poeng om gisselsituasjonen som kan oppstå for studentene, og ser det som utfordrende å skulle ha studentene med i den helt sentrale ledergruppen.

— Vi vil ha studenter som utfordrer og som ikke blir bundet av ledergruppen som kollegium. Det er imidlertid viktig med sterk dialog, så vi møtes hver 14. dag, og så kaller vi inn studentene ved relevante saker, sier Stølen.

Han skiller imidlertid mellom rektors daglige ledermøte, som gir tilgang til all informasjon, strategier i tillegg til vanskelige temaer, og dekanmøtene, der studentene er med i relevante saker.

— Helt ærlig tror jeg man ville måtte ta en del vanskelige saker utenom, dersom studentene var med i ledermøtet, legger han til.​

(Saken er oppdatert for å reflektere at to studentdemokratier ikke er med i ledermøtene likevel, men har egne møter med ledelsen.)