Professor vil få fart på studentene med kortere studielån og ingen alderspoeng

I en kronikk i Aftenposten nylig, skriver professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo, Einar Lie, at det norske samfunnet bruker ekstremt dyre virkemidler for å holde eldre arbeidstagere i arbeid, samtidig som vi holder oss med ordninger som legger til rette for at landets studenter kommer unødvendig sent ut i arbeidslivet.

Forlokkende AFP

Han sikter til en forlokkende AFP (avtalefestet pensjonsordning) fra fylte 62 som det dyre virkemiddelet.

Samtidig peker han på paradokset med at avgangselever kan ligge på sofaen i fire år etter videregående utdanning og samle poeng for å komme inn på høyere utdanning, som de så sliter med å gjennomføre.

«Det krever enormt mye arbeid, disiplin og kunnskapstilegnelse å flytte sin karakter fra for eksempel 4,2 til 5,0 i snitt. Samme poenggevinst kan oppnås ved å ligge hjemme på sofaen i fire år – mens sannsynligheten for å bli tatt opp på studier blir stadig bedre, og sannsynligheten for å greie å gjennomføre dem blir stadig dårligere.» skriver Lie.

Kutt i studielånet

Professor Lies oppskrift mot for gamle og langsomme studenter er å kutte tiden man kan få studielån ned fra åtte til seks år, og samtidig slutte å gi alderspoeng ved opptak til studiene.

Han peker på at erfaringene hans fra Universitetet i Oslo, er at studenter som har fått litt avstand til videregående, er dårligere rustet til å gjennomføre studier når de dukker opp på universitetet etter noen år.

I Norge får man to ekstrapoeng i den såkalt ordinære kvoten for hvert år som går etter fylte 20 år, uten noen krav til relevant aktivitet.

Europas eldste studenter

Selv tror ikke professoren at det er noe galt med studentene, men med systemet rundt dem, og peker på at de norske studentene er blant Europas eldste . Omkring halvparten er over 25 år og en fjerdedel er over 30. Mange slutter underveis. Åtte år etter studiestart har 41 prosent skaffet seg en bachelorgrad, 24 en mastergrad og 34 prosent har ingen av delene.

Les også: Hver fjerde bachelorstudent dropper helt ut

Einar Lie mener man bør begrense studiefinansieringens lengde til tiden et virkelig langt profesjonsstudium tar, og så heller bedre finansieringen i disse seks årene.

Hvorfor alderspoeng?

— Kutt i studiefinansiering og bort med alderspoeng - skal du erte på deg landets studenter nå?

— Når det gjelder alderspoeng ved opptak, skjønner jeg ikke hvorfor vi har den ordningen og jeg finner ingen begrunnelse for den, sier Einar Lie til Khrono og han og understreker at han ikke ønsker å kutte i studiefinansieringen økonomisk, men at man bør se på en omlegging og nytenking rundt ordningen og muligens gjøre den kortere:

— Jeg foreslår ikke å kutte i studiefinansieringen. Jeg mener at den bør styrkes, men rettes bedre inn mot målene om en raskere gjennomstrømning. Studielånets makslengde er nå på åtte år og jeg mener at man bør vurdere å redusere dette til seks år, sier han, men understreker også at dette må vurderes som en helhet inn i et komplekst finansieringssystem.

Dyr AFP-ordning

Professoren forundrer seg også over hvor mye penger man bruker for å holde folk i arbeid de siste årene av arbeidslivet, gjennom en gunstig AFP-ordning.

— Og hvor stor plass har ikke pensjonsdebatten i offentligheten - i motsetning til debatten om hvor lite man bruker på studiefinansiering og få folk tidligere ut i arbeidslivet. Det er nesten ingen interesse i offentligheten for å diskutere studiefinansieringsordning eller hvordan vi rekrutterer til høyere utdanning, sier Lie som også etterlyser nytenking på området.

— Du vil ikke heller kutte litt i AFP-ordningen?

— Jeg synes at den er veldig dyr. Og jeg synes det er rart at man skal kunne ta ut en pensjon, laget for sliterne, i den tiden man i arbeidslivet er minst produktiv og faktisk tjener mest, sier Lie.

Skolepenger?

— Du nevnte ikke av innføring skolepenger - ville ikke det også kunne satt fart i gjennomstrømningen på studiene?

— Debatten om skolepenger er ganske død her i landet, verken stortingsflertallet eller studentene eller de høyere utdanningsinstitusjonene vil ha det. Men jeg hadde gjerne sett at man innførte et kontantstipend for gjennomføring år for år, og slik innførte gulrot heller enn pisk overfor studentene.

— Et såkalt turbostipend for de som gjennomfører raskt?

— Gjerne det, forskning viser at turbostipend virker, men en slik ordning gir ikke studentene bedre råd underveis i utdanningsløpet. Men en kontant utbetaling av stipend år for år for de som følger vanlig progresjon hadde vært noe annet, sier Lie.

Systemet må endres - ikke studentene

— Du er ikke enig med professorene Bernt Hagtvet og Torbjørn L. Knutsen i at det er studentene det er noe feil med, men at det er systemet rundt dem?

— Det er noe ved situasjonsbeskrivelsen til Hagtvet og Knutsen som jeg kan kjenne meg igjen i. Men man kan ikke forvente at endringene her skal komme fra studentene. De er et produkt av et system - endringene må komme derfra, fra de som sitter med makt og innflytelse, sier professoren.

NSO-Beldo avviser Lies oppskrift

Leder i Norsk studentorganisasjon, Mats Beldo, avviser professor Einar Lies oppskrift for å få flere studenter til å gjennomføre studiene raskere og tidligere i livet.

— Her kommer det igjen noen voksne som er godt etablert i arbeidslivet som forteller oss at problemene våre løses med økonomiske gulerøtter og pisk, sier Mats Beldo, og minner om at studentene etterlyser økt kvalitet i utdanningene, økt tilhørighet og en studentøkonomi det går an å leve av.

— Vi etterlyser også flere professorer som tar debatten om hvordan de kan sikre at flere studenter lykkes, og ikke bare hvordan myndigheten kan bruke studentenes svake økonomi til å gjete dem i en bestemt retning, sier studentlederen.

At det er flere over 30 som tar høyere utdanning er ikke noe negativt, mener han.

— Vi har livslang læring og et arbeidsmarked under stadig omstilling, og at det er en høy andel studenter over 30 viser at vi har utdanningsinstitusjoner som har tatt disse problemstillingene på alvor, sier Mats Beldo.