UiO-studenter kan bli Europa-studenter

Dersom det går som planlagt, og søknaden går igjennom, kan studenter som immatrikuleres ved Universitetet i Oslo fra høstsemesteret 2022 også få studentbevis, dra på utveksling, følge forelesninger og studere ved fem andre europeiske universiteter samtidig. Dermed blir oslostudentene også studenter i byer som London, Paris og Berlin.

Tanken bak er et europeisk samarbeid om høyere utdanning, en nysatsing i EU. Universitetet i Oslo er eneste norske universitet i sin gruppe, men det kan være flere norske i andre samarbeidsgrupper.

«European universities»

Går det som rektor Svein Stølen og ledelsen ved Universitetet i Oslo vil, blir UiO ett av 20 «European universities» og inngår i en nyopprettet universitetsallianse.

— For UiO er dette en helt naturlig utvikling. Vi er et ledende europeisk universitetet med en sterk internasjonal profil. Gjennom European Universities ønsker vi å bidra til å ta det europeiske samarbeidet ett skritt videre til beste for våre studenter, fagmiljøer og samfunnet, sier rektor Svein Stølen til Khrono.

Universitetet i Oslo (UiO) har gått i allianse med fem andre ledende universiteter i Europa.

UiOs partnere er:

• King's College London (UK)
• Université Paris Diderot (Frankrike)
• Aarhus Universitet (Danmark)
• Humboldt-Universität zu Berlin (Tyskland)
• Université catholique de Louvain (Belgia)

Sender søknad neste år

Sammen vil disse seks universitetene jobbe med en søknad om status for å bli ett av 20 European Universities – EUs nye storsatsing innenfor høyere utdanning, som altså til slutt, ifølge EUs plan, totalt vil omfatte rundt 120 europeiske universiteter. Hvert European University skal ha en allianse på 5-8 universiteter og EU har som mål at det innen 2025 skal dannes omlag 20 slike større European Universities.

Målsetningen er at fremtidige studenter ved UiO ikke bare vil være studenter ved UiO, men også ved de fem andre samarbeidende universitetene i Europa.

— Europeisk utdanningspolitikk utvikler seg nå i rasende fart. Utdanning er i prinsippet nasjonalstatenes domene og økt harmonisering i Europa har i hovedsak vært en mellomstatlig og frivillig prosess utenfor EU-systemet (Bologna-prosessen). Nå ser vi imidlertid at EU i større grad ønsker å engasjere seg og aktivt påvirke europeisk utdanningspolitikk, sier Stølen.

Utdanning, forskning og innovasjon

— Disse alliansene skal utvikle integrert utdanningssamarbeid med kobling til forskning og innovasjon, hvor ulike former for mobilitet skal inngå på alle nivåer i utdanningen. Studentene vil få en europeisk utdannelse hvor man bygger på hverandres styrke. Dette vil gi studentene en unik perspektivrikdom, sier Stølen.

— Dette høres dyrt ut, har du snakket med Kunnskapsdepartementet om å få penger til denne satsingen?

— Flere av de andre europeiske universitetene har sine nasjonale myndigheter i ryggen på denne satsingen. Jeg har snakket med statsråd Nybø om saken, men ikke fått noen lovnader om penger, sier Stølen, som likevel jobber videre med sine fem nye samarbeidspartnere om en søknad til EU som har frist neste år, og hvor svaret forhåpentligvis kommer i 2020.

Ingen skolepenger

— I EU er det ikke uvanlig at studentene betaler høye avgifter for å studere. Vi dette innebære skolepenger også på UiO?

— Nei. Skolepenger er ikke et alternativ, og det er klart at vi må løse mange praktiske utfordringer for å lykkes her, sier Stølen

— Studenter fra fem andre europeiske universiteter vil også kunne følge undervisningen ved UiO, som da må foregå på engelsk?

— Vi har et stort tilbud av kurs på engelsk allerede i dag, og vi må utvikle samarbeidet steg for steg. Her er det utfordringer, men også store muligheter. Språklig kompetanse er EU opptatt av og da snakker vi ikke bare om engelsk. Her vil våre studenter også få muligheter til å utvikle flerspråklighet. Det å ha et tysk- og to fransk-talende universiteter i alliansen er viktig, mener UiO-rektoren.

Hjemmekjære studenter?

— Dagens norske studenter er vanskelige å få til å reise ut, vil det bli annerledes etter 2021?

— De trenger ikke nødvendigvis å reise fysisk. De kan følge undervisningen på de andre universitetene fra Oslo, eller de kan dra ut på lengre eller kortere studieopphold hos de samarbeidende universitetene, sier Stølen.

Han viser til eksempelet med at Universitetet i Oslo og NTNU nå samarbeider om et masterprogram i musikk og teknologi.

— Man kan jo sitte i Oslo og spille kontrabass sammen med folk i Trondheim, så da er det ikke bestandig nødvendig å være fysisk tilstede på alt, sier Stølen.

Ifølge UiO-rektoren ser EU på høyere utdanning som et sentralt virkeområde for å styrke felles europeisk identitet og verdigrunnlag, samt for å bidra til den europeisk kunnskapsøkonomien og sysselsettingen.

— European Universities skal være flaggskipene for utviklingen av høyere utdanning i Europa mot et europeisk utdanningsområde, sier Svein Stølen.

En Macron-ide

Ideen om European Universities ble lansert av Frankrikes president Emmanuel Macron i en tale ved Sorbonne Universitetet i September 2017 og videreutviklet under Social Summit for Fair Jobs and Growth i Göteborg 17. november i fjor. Macron så for seg felles europeiske semestre og europeiske vitnemål til studentene, blant annet.

EU lanserte prosjektet i slutten av oktober i år.