Vil ha fellesskap, ikke russefyll ved studiestart

PublisertSøndag, 6. august 2017 - 22:14-OppdatertMandag, 7. august 2017 - 19:33
Nye studenter og faddere under grillkonserten på St. Hanshaugen under studiestart.
Studiestart. Å drikke alkohol er en del av pakken for ferske studenter når de skal tilnærme seg sin nye studentidentitet, men russefyll tar de avstand fra, påpeker doktorgradsstipendiat Kristine Vaadal ved Høgskulen i Volda.

Kristine Vaadal forsker på drikkekulturen til unge voksne, tidligere som masterstudent i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO), og nå som doktorgradsstipendiat ved Høgskulen i Volda.

I masteroppgaven sin skriver hun om alkoholkulturen under fadderuka ved UiO. Hun fant ut at alkohol spiller en viktig rolle i å skape samhold og fellesskap i fadderuka, men at det var vel så viktig å ikke drikke for mye og miste kontrollen.

Et innvielsesritual

— Alkohol fungerer som et en del av et innvielsesritual i studenttilværelsen og kan skape et felleskap i en situasjon der mange føler mye usikkerhet og uklarhet om hva som er forventet av dem. De nye studentene følte det som viktig for det videre forløpet av studiene å være med og drikke, det var en svært viktig anledning til å skaffe seg et sosialt nettverk som kunne minske faren for å falle fra, sier hun.

En dansk undersøkelse som Khrono omtalte nylig viser at studenter som ikke drikker alkohol, eller de som drikker mye alkohol, har større sannsynlighet for å droppe ut enn studenter som drikker moderate mengder. Undersøkelsen hevder at alkoholforbruk kan være avgjørende for studenters trivsel.

Les også: De som dropper alkohol, dropper også lettere ut

Ikke russefyll

Kristine Vaadals arbeid viser at alkoholinntak i den uformelle settingen på kveldstid, der studentene kunne være mer private, ga dem et emosjonelt fellesskap og en gruppetilhørighet.

— Men det som kanskje var overraskende var at deres holdning om at man ikke måtte drikke på feil måte -ikke på noen russetidsaktig måte. Det ble oppfattet som barnslig og umodent, og at det ikke passet inn i rollen som student, sier hun.

(Vaadal til høyre, sammen med stipendiatkollega Nanna Jørgensen)

— Det var interessant å se hvordan de beskrev måten å drikke på. Ikke som en tradisjonell maskulin, hard drikking, men som en mer kjønnsnøytral drikkekultur som var ganske lik mellom de ulike deltakerne, sier hun.

Undersøker kvinners drikking

Masteroppgaven som hun leverte ved Universitetet i Oslo inspirerte henne til å gå videre med doktorgradsarbeid, der hun nå undersøker unge kvinners drikkekultur. Det dreier seg om kvinner i alderen 18-34 år som deltar i utelivet i de store byene.

— Jeg er interessert i grensene for kjønnet drikking, altså hva slags drikkekultur unge kvinner har. Kvinner deltar i utelivet og alkoholkulturen på en helt ny måte sammenliknet med tidligere, og jeg ønsker å undersøke dette, sier hun, og fortsetter:

— Hvordan deltar disse kvinnene i utelivet, hva betyr alkohol for dem i denne livsfasen, og hvordan former opplevelse av risiko hvordan de bruker alkohol.

Kjønn er avgjørende

Vaadal er snart halvveis i doktorgradsløpet og har gjort en rekke intervjuer med kvinner og har gjort feltarbeid «på byen» og hjemme hos kvinner i flere norske byer. Hun har delt inn kvinnene i en yngre og en eldre gruppe, der kvinnene i den eldste gruppen er ferdig med studiene og er i jobb, men fortsatt ikke har familie.

— I den eldre gruppen med kvinner er det litt andre problemstillinger som kommer inn, sier hun.

Er det mulig å trekke noen konklusjoner ennå?

— Nei, det er nok litt tidlig, men jeg kan si at kjønn fortsatt framstår som et svært aktuelt tema for å forstå hvordan unge voksne kvinner drikker og forstår egen alkoholbruk, tross likere drikkemønstre mellom kvinner og menn, sier Kristine Vaadal, som er stipendiat ved ph.d.-programmet «Helse og sosialfag, profesjonsutøving - vilkår og utvikling» ved Høgskulen i Volda.

Fakta

Studenter, alkohol og drikkevaner

Tallene er hentet fra SHoT-undersøkelsen (Studenters Helse og Trivsel) fra 2014. 

SHoT gir et innblikk i studenters fysiske og psykiske helse, men også deres drikkervaner og oppfatning av alkoholbruk i studentmiljøet.

(Alle tall i prosent)

 HiOAHele landet
Drikker aldri138
Flere ganger i måneden5160
4 ganger i uka eller mer0,71,2

Spesielle tall for Høgskolen i Oslo og Akershus

  • Fakultetet for lærerutdanning og internasjonale har størst studenter som ikke drikker, 14 prosent.
  • Fakultetet for teknologi, kunst og design har færrest studenter som ikke drikker, 10 prosent.

Alkoholbruk i studentmiljøet HiOA vs nasjonale tall

51 prosent av de spurte på HiOA var helt eller litt enig i at det drikkes for mye i studentmiljøet. Nasjonalt er tallet 57 prosent. 19 prosent var helt uenig, 16 prosent nasjonalt.

58 prosent av de spurte på HiOA var helt eller litt enig i at det burde vært flere alkoholfrie studenttilbud, 61 prosent svarer det samme nasjonalt.

21 prosent av de spurte på HiOA var helt eller litt enig i at de har sagt nei til å delta på studentarrangement på grunn av alkoholservering. 70 prosent var helt uenig. (Tallene er de samme nasjonalt)

Les også: Se hele rapporten 2014

Kilde: SHoT 2014

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Studenter, alkohol og drikkevaner

Tallene er hentet fra SHoT-undersøkelsen (Studenters Helse og Trivsel) fra 2014. 

SHoT gir et innblikk i studenters fysiske og psykiske helse, men også deres drikkervaner og oppfatning av alkoholbruk i studentmiljøet.

(Alle tall i prosent)

 HiOAHele landet
Drikker aldri138
Flere ganger i måneden5160
4 ganger i uka eller mer0,71,2

Spesielle tall for Høgskolen i Oslo og Akershus

  • Fakultetet for lærerutdanning og internasjonale har størst studenter som ikke drikker, 14 prosent.
  • Fakultetet for teknologi, kunst og design har færrest studenter som ikke drikker, 10 prosent.

Alkoholbruk i studentmiljøet HiOA vs nasjonale tall

51 prosent av de spurte på HiOA var helt eller litt enig i at det drikkes for mye i studentmiljøet. Nasjonalt er tallet 57 prosent. 19 prosent var helt uenig, 16 prosent nasjonalt.

58 prosent av de spurte på HiOA var helt eller litt enig i at det burde vært flere alkoholfrie studenttilbud, 61 prosent svarer det samme nasjonalt.

21 prosent av de spurte på HiOA var helt eller litt enig i at de har sagt nei til å delta på studentarrangement på grunn av alkoholservering. 70 prosent var helt uenig. (Tallene er de samme nasjonalt)

Les også: Se hele rapporten 2014

Kilde: SHoT 2014

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · 4-krav. Professor Karl Øyvind Jordell mener rektor Dag Rune Olsen overser mange problemstillinger i debatten om lærerutdanning og karakterkrav. 
Meninger · 4-krav. Studenter kan fint lære seg tilstrekkelig matte i løpet av studiet, skriver høgskolelektor Geir Martinussen, som mener et karaktersnitt på 4 er bedre egnet som krav enn karakteren i ett enkelt fag. 
Meninger · Hatretorikk. Høgskolen i Oslo og Akershus har et problem med parallellsamfunn som gir grobunn for interne venstreekstreme kulturer, venninner som siterer hverandre, bedrevet av folk som ikke reflekterer over sin egen normative posisjon, skriver Pål Veiden i dette innlegget.   

Campus

Samfunn